Klager inn ideell omsorg: – Bryter reglene

Stendi og Norlandia Care mener Norge gjør noe ulovlig når de utestenger kommersielle aktører og bare lar ideelle organisasjoner gi anbud på visse helse- og omsorgstjenester.

De hevder Norge bryter reglene for statsstøtte – regler som er EØS-lover Norge har forpliktet seg til å følge og som er nedfelt i norske lover.

Derfor klager de nå Norge inn for EFTA-domstolens overvåkingsorgan ESA.

Statsstøtte og andre fordeler

Ideelle organisasjoner driver omfattende økonomisk virksomhet i konkurranse med andre private selskaper, hevder Stendi og Norlandia Care. De utgjør derfor «foretak» etter statsstøttereglene.

Samtidig som de konkurrerer med andre private selskaper om for eksempel kontrakter med det offentlige, mottar de også statsstøtte gjennom en rekke forskjellige støttetiltak. Dette kan være blant annet direkte tilskudd, tildeling av kontrakter uten tilstrekkelig konkurranse, fordelaktig beskatning, mener de to omsorgsselskapene.

Dette vrir konkurransen i markedet

—  Aksel Joachim Hageler, advokat for Stendi og Norlandia

«Dette vrir konkurransen i markedet og er (…) i strid med statsstøtte-reglene», skriver advokat Aksel Joachim Hageler i en tekstmelding til Vårt Land.

Han representerer Stendi og Norlandia Care. På det norske markedet er det flest foretak med kristelige formålsparagrafer blant de ikke-kommersielle som tilbyr helse- og omsorgstjenester. De største er Diakonhjemmet, Lovisenberg, Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Frelsesarmeen.

Departementet er ikke enig

Norge har frist til 14. desember å svare på klagen som Stendi og Norlandia Care har levert, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post til Vårt Land. De er uenige med klagerne:

«Helse- og omsorgsdepartementets posisjon er at ideelle organisasjoner ikke driver økonomisk aktivitet når de leverer helse- og omsorgstjenester på vegne av det offentlige», skriver departementet på vegne av statssekretær Karl Kristian Bekeng.

Dette blir formidlet til ESA.

Langvarig konflikt.

Stendi og Norlandia Care tok Oslo kommune til Oslo tingrett i vår etter at kommunen i november 2020 utelukket kommersielle selskaper da de i november 2020 vedtok at de ville skaffe 800 ny langtidsplasser i sykehjem. Også: Alle sykehjem i Oslo skal være drevet av kommunen eller ideelle innen utgangen av 2023.

– Vi mener Oslos eldre må kunne velge livssynsnøytrale tjenester, skrev de to direktørene i Stendi og Norlandia i et innlegg i Aftenposten i 2020.

Oslo tingrett spurte EFTA-domstolen om det var lovlig etter EØS-reglene, å favorisere ikke-kommersielle i å drive helse- og omsorgsinstitusjoner. Domstolen svarte ja, det er lovlig. Under visse vilkår. Saken i Oslo tingrett er ennå ikke avgjort.

Denne gangen går anklagerne til EFTA-domstolens overvåkingsorgan, ESA. (Se faktaboks om organene nederst)

---

Stendi og Norlandia

• Stendi er Norges største private leverandør av omsorgstjenester, med et landsdekkende tilbud innen heldøgns bo- og omsorgstjenester, barnevern og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
• Norlandia driver sykehjem, pasienthotell, brukerstyrt personlig assistanse og hjemmeomsorg i Norge, Sverige og Finland.

Kilde: stendi.no/norlandia.no

---

Bransjeorganisasjon: – Bekymret

Det er den norske stat som er klaget inn, poengterer Per Gunnar Karstenson Dahl, som ser fram til at norske myndigheter avklarer spørsmålene klagen tar opp i sitt svar til ESA. Han er bransjeleder spesialisthelse i hovedorganisasjonen Virke.

– Er du urolig for hva svaret kan bli?

– Jeg er bekymret for at ideell sektor angripes med en slik klage, og jeg er bekymret for at ideelle og kommersielle bruker juridiske krefter mot hverandre i stedet for å løse de store oppgavene på helse- og omsorgsfeltet, sier Karstenson Dahl til Vårt Land.

Jeg er bekymret for at ideell sektor angripes med en slik klage

—  Per Gunnar Karstenson Dahl, Virke

Mye penger

Ut fra tallene i Oslo kommune ser man at det er store summer i markedet som Stendi og Norlandia Care mener de er utestengt fra. Oslo bevilget mer enn 153 millioner til ideelle i 2023. Det var nesten ti millioner opp fra året før.

«De siste kontraktene fra Oslo kommune som ble reservert for ideelle organisasjoner hadde en verdi på ca. 10 milliarder kroner og varighet på inntil 10 år for tjenestene og inntil 40 år for eiendomsdelen», skriver advokat Aksel Joachim Hageler i en e-post til Vårt Land.

Da skjerming ble lovlig

Det har lenge vært dragkamp og debatt om hvor vidt ideelle organisasjoner skal ha fortrinn når andre aktører enn det offentlige skal drive institusjoner.

Solberg-regjeringen gjorde sitt vedtak i 2020: Da kom det nye forskrifter som slo fast at stat, fylker og kommuner kan skjerme konkurranser om å tilby helse- og sosialtjenester slik at bare ideelle aktører får delta.

På Aps landsmøte i mai år garanterte statsminister Jonas Gahr Støre at ideelle og frivillige ha en plass i omsorgstilbudet i kommuner der Ap styrer en kommune.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som innen 20. juni 2024 skal se på hvordan kommersielle aktører kan fases ut av ulike velferdstjenester.

---

ORGANENE

ESA

• EFTA Overvåkningsorgan (ESA) er en uavhengig organisasjon som ble etablert i 1994 for å overvåke hvordan EØS-avtalen iverksettes og overholdes i EFTA-landene. E
• EFTA (Det europeiske frihandelsområdet) består av Island, Liechtenstein og Norge.
• ESA sikrer at disse landene etterlever reglene for det indre markedet og deltar i et tett samarbeid med EU.
• ESA har en sentral rolle i å overvåke og håndheve reglene i EØS-avtalen for å sikre likhet i det indre markedet.

EFTA

• EFTA, eller Det europeiske frihandelsområdet, er en organisasjon som ble etablert i 1960.
• Den består for øyeblikket av fire medlemsland: Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
• EFTA har som mål å fremme frihandel og økonomisk samarbeid mellom medlemslandene, men også samarbeid med land over hele verden.
• EØS-avtalen gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked.

EFTA-DOMSTOLEN

• EFTA-domstolen er den juridiske instansen for EFTA, bestående av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
• Etablert i 1994 og basert i Luxembourg.
• Domstolen tolker og håndhever reglene i EØS-avtalen og andre EFTA-relaterte avtaler.
• Domstolen har dommere fra hvert medlemsland.

EØS

• EØS, eller Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, er en avtale mellom EU og tre EFTA-land (Island, Liechtenstein, og Norge).
• Den gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked, med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.
• Avtalen dekker også områder som konkurranseregler, forbrukerbeskyttelse og miljøpolitikk.
• Målet er å skape et enhetlig økonomisk område for økt handel og samarbeid.

---

Rettelse: 18.11 kl 13.37: Da denne saken først ble publisert var overskriften «Klager inn ideell omsorg til EU». ESA er ikke et EU-organ.