Utenriks

Felles appell fra SOS-barnebyer: Behovet er størst i Gaza

NØDHJELP: Mens krigen herjer mellom Israel og Hamas går israelske og palestinske ansatte i SOS-barnebyer sammen om å be om hjelp. – Vi har hatt store tap på begge sider, sier generalsekretær Sissel Aarak.

– Samarbeidet mellom våre to søsterorganisasjoner er allerede godt etablert. De har jobbet med å trekke de to folkene sammen i mange år, sier generalsekretær i SOS-barnebyer Sissel Aarak.

Hun beskriver den palestinske og den israelske grenen av organisasjonen. Som i andre grener av SOS-barnebyer, er de ansatte lokale i de respektive landene. Nå går de sammen for å be verdens land om hjelp.

– Store tap på begge sider

– Jeg opplever at det er stor forståelse fra både israelsk og palestinsk side om hva som er vårt formål. Og det er å beskytte barna, sier Aarak om de ansatte i organisasjonen.

Når vi snakker med Sissel Aarak på telefon, har hun akkurat kommet fra et zoom-møte med styrelederen i SOS-barnebyer i Israel.

– Hun måtte søke dekning midt under møtet. Så det er klart at konflikten eksisterer på begge sider, sier Aarak.

Siden krigen brøt ut har hun hatt løpende kontakt med de ansatte på israelsk side. Til tider har det derimot vært vanskelig å få kontakt med dem som er i de palestinske områdene, særlig på Gazastripen. Men også her har det vært forbindelse når det har vært mulig.

– Vi har hatt store tap på begge sider, men absolutt størst i Gaza. Både barn og ansatte og omsorgspersoner har blitt drept.

Når den palestinske og israelske delegasjonen nå går sammen i en nødhjelpsappell, er det stor forståelse fra begge sider om at behovet er betydelig større i Gaza.

– Så kan man sikkert ha ulike holdninger til politikken som føres, men det har man lagt til side i denne fellesappellen, som er utformet av israelske og palestinske ansatte sammen.

En nødhjelpsappell blir iverksatt i krisesituasjoner, der det umiddelbare behovet for nødhjelp er stort. Sissel Aarak forteller at denne appellen blant annet går ut til myndigheter over hele verden. Her håper de på ekstra midler, enten fra allerede oppsparte bistandspenger eller fra innsamlingskampanjer.

?

Utsatte barn

Barna som er under omsorgen til SOS-barnebyer er allerede en utsatt gruppe. Ofte er det snakk om foreldreløse barn.

– Under kriger og konflikter er familien den viktigste beskyttelsen man har, spesielt for barn. Disse barna har allerede mistet det nettverket og er ekstra sårbare når krig og konflikt oppstår.

Nå jobber SOS-barnebyer blant annet med å få barna i Gaza, som er under deres beskyttelse, ut av landet.

– I dette tilfellet er det SOS-barnebyer i Bosnia som har gjort alt klart for å ta imot de barna som ikke har foreldre.

Papirer og tillatelser er også i orden – tilsynelatende skulle man tenke at de mest utsatte barna nå kunne flykte og få den hjelpen de trenger. Men grensen til Egypt, som barna må passere gjennom, har siden krigens utbrudd vist seg å være svært vanskelig å passere. Også rundt 250 mennesker med tilknytning til Norge venter i kø for å slippe ut av Gaza.

Fokus på barna

Når SOS-barnebyer arbeider med nødhjelp, inkluderer det mange aspekter. De kommuniserer med myndigheter for å sikre humanitære mål og de forsøker å sørge for livsnødvendige ting som mat og vann.

– Vi gir også psykososial støtte, som alltid er veldig sentralt for å bearbeide de vonde hendelsene man har blitt utsatt for eller har observert, og for å bearbeide den frykten man har levd i.

For Sissel Aarak er det viktig at nettopp fokuset på å hjelpe barn – hvor enn de kommer fra – står støtt i organisasjonen, også i polariserte situasjoner.

– Det er viktig, for vi ser også her hjemme at debatten blir stadig mer polarisert. Det er ekstra viktig at man klarer å holde perspektivet på de man er til for, nemlig barna.

Les mer om mer disse temaene:

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Utenriks