– Dessverre møter mange jødiske nordmenn fortsatt antisemittiske holdninger i hverdagen. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Derfor jobber vi med en ny handlingsplan mot antisemittisme, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).
Dagens handlingsplan går ut ved nyttår, men de løpende tiltakene i planen er tidligere besluttet videreført i 2024.
– Vårt felles ansvar
– Det er ingen tvil om at det er behov for vedvarende og økt innsats mot antisemittisme nå. Vi har alle et ansvar for å bekjempe fordommer og rasisme. Det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme i Norge, det er vårt felles ansvar, sier Sande.
Han sier at regjeringen er opptatt av at krigen i Gaza ikke skal øke motsetningene i Norge, og at den spente situasjonen ikke skal redusere tryggheten til verken palestinere i Norge eller jødiske nordmenn.
Det er behov for vedvarende og økt innsats mot antisemittisme nå
— Erling Sande, kommunal- og distriktsminister for Senterpartiet
– Alle i Norge skal være trygge og en del av fellesskapet vårt uansett hvilken religion eller bakgrunn man har. En ny handlingsplan mot antisemittisme skal styrke vårt arbeid for å redusere fordommene mot jødiske nordmenn og bidra til å gi dem mer trygghet i hverdagen, sier Sande.
Regjeringen vil invitere både de jødiske miljøene og andre aktører inn i arbeidet med den nye handlingsplanen.
Det åpenbare og det subtile
Historiker Kjetil Braut Simonsen er forsker ved Jødisk museum i Oslo, og utga tidligere i år boka I skyggen av Holocaust: antisemittisme i norsk historie 1945-2023.
– For å unngå at det drypper ned gamle, negative forestillinger om jøder, så er det helt avgjørende at man har historisk kunnskap om antisemittisme, sier Braut Simonsen.
Han ønsker ikke å komme med konkrete tiltak som bør bli med i den nye handlingsplanen på nåværende tidspunkt, men har noen generelle tanker om hva som er viktig for å bekjempe antisemittisme i Norge. Kunnskap er et viktig stikkord, mener historikeren.
– Mange, langt på vei de fleste, kjenner til Holocaust og den nazistiske varianten av antisemittisme, med sin raseideologi og sine konspirasjonsteorier. Man kjenner også til den nynazistiske varianten.
Denne formen for antisemittisme hører gjerne til ekstreme grupperinger, og er lett gjenkjennelig. Dermed blir den også slått hardt ned på når den uttales i en større offentlighet. Kjetil Braut Simonsen tror derimot at flere har for lite kjennskap til mer subtile, nedarvede antisemittiske forestillinger.
– Noe som kan dukke opp i debattsammenhenger, det er klisjéer og forestillinger i en kristen anti-judaistisk tradisjon. Der er kunnskapen mye mindre.
Det er helt avgjørende at man har kunnskap om antisemittisme
— Kjetil Braut Simonsen, historiker ved Jødisk museum
Viktig med historiekunnskap
At antisemittismen gjennom historien kommer i alle farger og fasonger gjør det mer komplisert å kjenne igjen forestillinger som ikke en gang den som snakker er seg selv bevisst. En bredere forståelse for antisemittismens historie, tror Braut Simonsen er en av nøklene til å bekjempe det i nåtid.
– For å kjenne igjen antisemittisme i dag, så må vi ha kunnskap om de lange linjene. Det gjør det mulig å kjenne igjen stereotypier når de dukker opp.
Et eksempel Braut Simonsen peker på er debatter omkring Israel.
– De fleste former for kritikk av Israel er ikke inntyllet i antisemittiske stereotypier.
Likevel dukker det innimellom opp ubevisste koblinger som forklarer israelske styresmakters handlinger med utgangspunkt i nedarvede stereotypier om jøder.
Antisemittismen er en del av vår kulturarv
— Kjetil Braut Simonsen, historiker ved Jødisk museum
– Det blir gjerne artikulert ubevisst altså uten at de som ytrer dem nødvendigvis er klar over hva ordene de bruker impliserer, sier Braut Simonsen og utdyper:
– Antisemittismen er en del av vår kulturarv. Den har lang tradisjon både i Norge og i Europa. Det ligger fremdeles der som en latent emosjonell infrastruktur i kulturen. Det å endre holdninger og kulturelle forestillinger tar lang tid.
Historikeren peker blant annet på antijødiske forestillinger fra kristen tradisjon, der jødene har blitt karakterisert som en motsetning til det kristne – et slags negativt speilbilde av alt det kristendommen ikke vil identifiseres med. Også deler av venstresiden har kunnet spille på antisemittisKe stereotypier, der jødene har vært et symbol på kapitalismen man ønsket å kjempe mot. Dette er bare noen av mange uttrykk for antisemittisme opp igjennom.
– Det er viktig å ha kunnskap om antisemittismen som en helhetlig ideologi, men også som en bredere kulturell strømning i samfunnet, tror Kjetil Braut Simonsen.
