Høyre ønsker kraftige innstramminger – og nytt flyktningforlik

• Flyktningopphold i tredjeland.
• Innstramming i familiegjenforening.
• Hente langt færre som er på flukt til Norge.

Innvandringspolitisk talsperson, Mari Holm Lønseth, flagger nå en strammere Høyre-politikk for å møte en eskalerende europeisk flyktningkrise. Den krisen mener hun Norge ikke per nå er forberedt på å håndtere.

– Da flyktningkrisen kom i 2015, samlet flere partier på Stortinget seg rundt et bredt asylforlik. Tiden er inne for å gjøre det igjen, skriver Lønseth i en debattartikkel.

Innlegget er publisert i flere aviser, blant annet Hamar Arbeiderblad og Dagen. Innholdet er et varsel om strammere Høyre-politikk - og Lønseth lanserer flere strenge tiltak.

Rekordmange til Europa i år

Europa opplever nå sterkt økende flyktning- og migrantpress - Lønseth skriver innlegget mens dette er situasjonen:

• Ikke siden 2016 har det vært flere illegale grensepasseringer ved EUs yttergrense enn i år.
• I de ni første månedene i år registrerte Frontex, EUs grensevaktbyrå, hele 280.000 illegale migranter og flyktninger inn i Europa, noe som er en økning på 17 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
• I samme tidsrom i år søkte nesten 4.000 asyl i Norge, melder UDI. Disse kommer ikke Ukraina.

Vårt Land får opplyst at det nå jobbes med å konkretisere nye og mer innstrammende forslag fra Høyre. Men Lønseth vil ikke la seg intervjue om hva partiets nye fremstøt vil innebære.

Bred støtte for innstramminger

Høyre står ikke alene om å stramme inn asyl- og flyktningpolitikken. Vårt Land fortalte tirsdag at Fremskrittspartiet fremmer et forslag i Stortinget om at Norge skal hente null kvoteflyktninger til landet.

I Hurdalsplattformen sier regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de ønsker:

• Å innføre et tydeligere skille mellom personer som får asyl etter flyktningkonvensjonen og personer som får subsidiær beskyttelse, «gjennom begrensninger i retten til familiegjenforening samt utvidet bruk av midlertidige tillatelser».
• Å sende asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet.

Handle før det blir krise

Høyres nøkkelperson på innvandringsfeltet oppfordrer regjeringen og Stortinget om å ta grep, nå.

– Viktigst av alt: Vi må håndtere situasjonen før det blir en krise, skriver Lønseth i debattinnlegget.

For Høyre er dette klart:

– Vi må vurdere innstramminger og skjerpelser, og vi må tenke utenfor boksen. Jeg mener ikke det er en god løsning å tenke at Norge skal hjelpe alle som er på flukt. Det har vi verken råd eller kapasitet til, skriver Lønseth i en epost til Vårt Land.

Jeg mener ikke det er en god løsning å tenke at Norge skal hjelpe alle som er på flukt. Det har vi verken råd eller kapasitet til.

—  Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson i Høyre

Sendes til tredjeland

To tiltak løftes spesielt frem:

• Strengere politikk for familiegjenforening.
• Fremskynde arbeidet for en ordning med å gi flyktninger som vil hit, beskyttelse i tredjeland.

For ett år siden foreslo Høyre i Stortinget nettopp dette: «Utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland».

Vårt Land omtalte forslaget - som vakte debatt i etterkant. Foran en mulig flyktningkrise mener Høyre dette har ny aktualitet.

Styrer mot kutt i kvoteflyktninger

I en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt skildrer Lønseth utfordringen slik:

«Å hente noen tusen til Norge vil koste samfunnet vårt mye, samtidig som det i det store bildet blir som å sette strips på en arterieblødning».

I år henter Støre-regjeringen 2.000 kvoteflyktninger til Norge. Neste år ønsker de kun å hente 1.000.

Lønseth poengterer at Norge har «en viktig forpliktelse til å gi beskyttelse til mennesker som blir forfulgt. Det skal vi fortsette med».

– Når vi må prioritere, er det viktigste å hjelpe de som faktisk er på flukt fordi liv og helse står i fare, skriver hun i innlegget.

Å hente noen tusen til Norge vil koste samfunnet vårt mye, samtidig som det i det store bildet blir som å sette strips på en arterieblødning.

—  Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson (H)

---

Høyres flyktningpolitikk

• Høyre har de siste årene arbeidet med ny og strengere flyktningpolitikk.
• Vedtok innstramminger i partiprogrammet i 2021.
• Presenterte strengere politikk i stortingsavstemming i november i 2022.
• La fram delprogrammet «God integrering gir muligheter for alle» i januar i år.

---

Norge – et attraktivt vertsland

Overfor Vårt Land betegner Høyre-talspersonen dagens flyktningsituasjon som «presset og uoversiktlig».

– Jeg løfter dette nå, fordi jeg mener det er helt nødvendig at vi begynner arbeidet med å danne oss et helhetsinntrykk av det som kommer, og vurderer et bredt spekter av tiltak, skriver hun.

Fordi Norge er et velstående og velfungerende demokrati fremstår Norge ifølge Lønseth som et attraktivt vertsland.

– Det bør likevel ikke være et mål for oss å fremstå attraktive. Strenge restriksjoner i innvandrings- og asylpolitikken er et virkemiddel her, mener hun.

EU skal ha på plass strengere politikk

Innstramminger i asyl- og flyktningpolitikken står også på EUs dagsorden. Medlemslandene jobber nå med en asyl- og migrasjonspakt. Denne består av lovforslag som spenner fra strengere grensekontroll, felles asylregler og raskere retur av asylsøkere som får avslag.

EU håper å få vedtatt innstrammingene før EU-valget neste år.