Høyesterett slår fast at vedtaket i Stortinget 22. mars 2018 ikke innebar noen vesentlig overføring av myndighet ut av Norge og til EUs reguleringsmyndighet for kraft, Acer. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en strengere regel i Grunnloven enn hva man ellers har pleid for å vedta direktiver og forordninger fra EU som skal inn i EØS-avtalen.
Høyesteretts 17 dommere var enstemmig enige i at innmeldingen i Acer samlet sett sto for en lite inngripende myndighetsoverføring av makt fra Norge. Derfor var det heller ikke behov for å bruke en annen grunnlovsbestemmelse enn paragraf 26, som medfører at Stortinget kunne vedta EUs tredje energipakke med alminnelig flertall.
Nei til EU, som har saksøkt staten, mente at vedtaket i 2018 skjedde uten et tilstrekkelig antall stortingsrepresentanter til stede under voteringen, og at det dermed brøt Grunnlovens paragraf 115.
Organisasjonen hevdet at Norges godkjenning av energipakke 3 ville medføre at mer enn en «lite inngripende» overføring av myndighet ble overført til EU. Derfor burde minst tre firedeler av stortingsrepresentantene deltatt under avstemmingen, og vedtaket burde vært gyldig først med et flertall på to tredeler, anførte saksøkerne.