Ber om trygghet for jødisk minoritet

– Jeg ser svært alvorlig på trusler og skremmende atferd rettet mot den jødiske minoriteten. Vi skal ha et trygt samfunn for alle i Norge, uansett hvilken tro eller identitet man har, sier kommunalminister Erling Sande til NTB. Han har det politiske ansvaret for Norges nasjonale minoriteter, der jødene er en av fem grupper.

Krigen mellom Hamas og Israel slår brutalt inn i Norge. Den største jødiske forsamlingen sendte mandag ut det kalte en «bekymringsmelding».

– Jeg kan ikke huske at Det Mosaiske Trossamfund har publisert en slik bekymringsmelding noen gang. Heller ikke i 2006 da synagogen ble beskutt. Når jødiske barn i norsk skole blir stigmatisert er det berettiget. Når jødiske nordmenn blir trakassert er det berettiget. Når jøders hjem blir angrepet er det berettiget. Når en jødisk mor ikke tør bo i leiligheten sin, er det berettiget, skriver Ervin Kohn på egen Facebook-side. Han var inntil nylig forstander i Det Mosaiske Trossamfund.

Truet med å bombe hjemmet

I bekymringsmeldingen fortalte Det Mosaiske Trossamfund at norske jøder nå opplever å bli truet:

• En gutt på ungdomsskolen ble truet med at huset hans skulle bli bombet.
• Barnevognhjul er blitt skåret opp om natten, familier er blitt vekket på natten av noen som prøvde å åpne inngangsdøren.
• En jødisk deltaker som ville vise solidaritet med sivile ofre på begge sider av krigen ble truet og dyttet.

Trussel mot sårbare jødiske minoritet

«Den grunnleggende tryggheten vi alle skal føle i våre egne hjem, trues som resultat av slike angrep, skriver Det Mosaiske Trossamfund i en pressemelding.

De kaller situasjonen «et varsku ikke bare for vår minoritet, men demokratiet i Norge» og en direkte trussel mot Norges lille og sårbare jødiske minoritet.

Ifølge trossamfunnet føler jøder i Norge nå effekten av ordskiftet rundt Israel og Palestina på en måte de ikke kan huske i denne generasjonen.

Vi skal ha et trygt samfunn for alle i Norge, uansett hvilken tro eller identitet man har

—  Erling Sande (Sp), kommunalminister

Har utpregede fordommer

Tre ganger de senere årene har HL-senteret gjennomført befolkningsundersøkelser som har kartlagt nordmenns holdninger til jøder og muslimer, i 2011, 2017 og 2022.

Hovedfunnene i rapporten som kom i fjor viser at:

• I 2022 hadde 9,3 prosent i den norske befolkningen det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder.
• I 2017 var tallet 8,3 prosent.
• I 2022 støttet 14 prosent påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».
• I 2017 støttet 13 prosent denne konspirasjonsforestilling som har lange linjer i antisemittismens historie.

Reduserte negative holdninger

De samme kartleggingene viste at negative holdninger jøder er blitt mindre utbredt i Norge de siste årene.

Mens 6,7 prosent i befolkningen viste motvilje mot jøder i 2017, hadde andelen sunket til 4,7 prosent i 2022.

HL-senteret skriver i 2022-rapporten: «Det er imidlertid verdt å merke seg at forekomsten av antisemittiske fordommer (...) ikke har sunket. Det er flere mulige forklaringer på dette funnet, en av dem er at det gjenspeiler hvordan antisemittiske forestillinger gjenoppvekkes i perioder med politisk, økonomisk og sosial uro.»

De jødiske respondentene ble i 2022-kartleggingen spurt om sine erfaringer med diskriminering:

71 prosent svarte at de noen ganger unngår å vise sin religiøse tilhørighet av frykt for negative holdninger.

Sterke fordommer blant muslimer

HL-senterets siste kartlegging avdekket at sterke fordommer mot jøder er «fremdeles klart mer utbredt blant muslimer», og særlig blant «blant menn og personer med lav utdannelse».

Da respondentene tok stilling til påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig», svarte de slik:

• 33 prosent i den samlede befolkningen støttet påstanden.
• 63 prosent av norske muslimer gjorde det samme. I 2017-kartleggingen var tallet 51 prosent.

HL-senteret skriver at påstanden «gir uttrykk for sterk kritikk av Israel og impliserer en omsnuing av de historiske rollene som offer og overgriper, en kjent antisemittisk trope som har røtter fra lenge før Israel ble etablert.»

---

Kartlegginger

• Rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2022 er basert på tre undersøkelser: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsstudie og en ungdomsundersøkelse.
• Svarene ble samlet inn i siste del av 2021 og starten av 2022. Tidligere er det gjort tilsvarende kartlegginger av holdninger til jøder i 2011 og av holdninger til muslimer i 2017.
• Det er Kantar Public som har samlet inn dataene på vegne av HL-senteret.

---