I tillegg kommer kostnadene av å ha kalt inn 350.000 reservister. Myndighetene har ennå ikke regnet på de indirekte kostnadene av en økonomi som er delvis paralysert av at reservistene er kalt ut fra sitt daglige virke for å delta i krigen. Over hele Israel står arbeidsplasser tomme.
Siden 7. oktober har statsminister Benjamin Netanyahu gjentatt étt budskap: Hamas skal knuses.
Men det koster, forteller finansdepartementet: 2,8 milliarder norske kroner i direkte utgifter daglig – pluss konsekvenskostnadene av å mobilisere reservesoldatene i IDF, Israels forsvar.
Krigen gjør at nasjonalbudsjettet for 2023 og 2024 «ikke lenger er relevant», opplyser Israels finansminister Betzalel Smotrich i et intervju på radiokanalen til IDF.
Ønsker ikke hevn
De menneskelige omkostningen er også høye. I Israel ble rundt 1.400 mennesker drept da Hamas gikk til angrep 7. oktober, ifølge israelske myndigheter. Minst 307 av de drepte var soldater, opplyser IDF, Israels forsvar.
Minst 224 personer ble tatt som gisler og holdes fanget av militante palestinere i Gaza, blant dem et ukjent antall israelske soldater, ifølge IDF. Fire gisler er sluppet fri.
Nå går mange overlevende og pårørende til israelere som ble drept i Hamas-angrepet ut i israelske medier og ber om stans i bombeangrepene mot Gaza. De ønsker ikke hevn.
Sinte på manglende sikkerhet for gislene
Lørdag krever familiene til gislene i Gaza en forklaring fra Israels regjering om gislenes skjebne under den intense luftkrigen mot det palestinske territoriet.
Gruppa som representerer gislene vil ha et umiddelbart møte med regjeringen.
– Natten i natt var den verste hittil, og vi gjennomlevde den i stor frykt, sier gruppa lørdag i en pressemelding. De sier de er sinte over «den totalt manglende sikkerheten for gislene som holdes i Gaza, som også er utsatt for den kraftige bombingen».
Mor: Denne krigen har vi tapt
– Jeg vet ingenting om strategi. Men jeg vet noe om å være mor, og jeg føler at denne krigen har vi allerede tapt. Hvordan kan dere sikre at min datter og de andre gislene kommer hjem i live, sier Meirav Leshem Gonen til Israels militærradio lørdag.
I Tel Aviv tok 600 mennesker del i en solidaritetsmarkering for gislene. Mange av dem var ikledd vester med bilde og navn på fangene, ifølge TV-kanalen Kan.
Flere israelere sier «vent med bakkekrigen»
En fersk meningsmåling fra avisen Maariv, som kom fredag, viste at nesten halvparten av israelerne sier vent med bakkeinvasjonen.
På spørsmål om IDF, det israelske militæret, burde trappe opp til en storstilt bakkeoffensiv, sa 29 prosent av de spurte seg enig, mens 49 prosent sier man bør avvente.
Svarene står i kontrast til en meningsmåling 19. oktober, der 65 prosent støttet en større bakkeoffensiv, ifølge avisen.
Må stabilisere valutaen
Krigen sender verdien på Israels valuta ned. For å stabilisere shekelen har sentralbanken i Israel startet å selge utenlandsk valuta for 30 milliarder dollar – eller godt over 300 milliarder kroner – på det åpne markedet.
Det er første gang banken har tatt et slikt skritt. Det er anslått at sentralbanken har reserver til en verdi på 200 milliarder dollar i utenlandsk valuta.
Forut for kunngjøringen om salg hadde shekelen falt til sitt laveste nivå overfor dollar på sju og et halvt år. Så langt i 2023 har den israelske valutaen tapt ti prosent av sin verdi i forhold til dollar.
