Nyheter

Jagland om habilitetsbråket: – Må ha sprunget ut av en kultur

HABILITETSSAKENE: Thorbjørn Jagland kritiserer utnevnelsen av Jens Stoltenberg til sentralbanksjef i sin nye bok og setter det i sammenheng med habilitetsbråket i regjeringen.

«Midt i valgkampen ble habilitet i regjeringskontorene et stort problem. Det må ha sprunget ut av en kultur», skriver tidligere Ap-statsminister Thorbjørn Jagland i boka «Ti år for Europa», som lanseres onsdag.

Som eksempel bruker han utnevnelsen av sin tidligere erkerival, nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg, til sjef for Norges Bank i fjor vinter. Jagland er kritisk til hvordan saken ble håndtert av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

«Best synliggjort ble vel dette da man fikk det for seg at landets tidligere statsminister kunne bli utnevnt til sentralbanksjef. Den nåværende statsminister som er hans nære venn, kunne bare melde seg inhabil. Hvordan kan man egentlig komme på den tanke at statsministeren kan være inhabil når sentralbanksjefen skal utnevnes?»

«Juridisk kanskje, men politisk umulig», konkluderer Jagland.

Økt kameraderi

Kort tid etter utnevnelsen takket Stoltenberg ja til ett år ekstra som generalsekretær i Nato og frasa seg dermed jobben som sentralbanksjef.

Jagland reflekterer også rundt hvorfor Arbeiderpartiet i dag er blitt så mye mindre.

Selv er han kanskje mest kjent for å ha stilt ultimatumet om 36,9 prosent oppslutning før stortingsvalget i 1997, som endte med at han gikk av som statsminister. I forrige stortingsvalg fikk Ap 26,3 prosent av stemmene.

Jagland mener Ap i dag lider under framveksten av byråkrati i politikken og de politiske partiene.

«Det er nok noe av dette som har rammet Arbeiderpartiet. Motsetninger mellom folk med ambisjoner har vokst, kameraderiet økt. Politiske maktkamper bør vi ha, det har kanskje vært for få av dem de siste årene. Men når kampene kun har med personlige ambisjoner å gjøre, blir det ødeleggende», skriver den tidligere Ap-politikeren.

Roser LO-kjempe

Han trekker fram perioden under tidligere LO-leder Yngve Hågensen som kontrast til dagens situasjon.

«Yngve Hågensen trengte ikke noe stort apparat rundt seg for å forstå hva som rørte seg i folket. Han hadde en unik teft for når det måtte manes til kamp, og når det var tid for kompromisser».

Jagland påpeker at det kun var tre ansatte i stortingsgruppen da han var AUF-leder på 70-tallet, mot 60 i dag. Tallet på politiske rådgivere på partikontoret er mangedoblet, hevder han.

På spørsmål om dette har ført til bedre politikk, konkluderer Jagland selv med et «nei».

(...) «Yngve Hågensen» er blitt erstattet av sekretærer og lobbyister som lett kan komme til å skygge for virkeligheten til vanlige folk», skriver han.

NTB har spurt Statsministerens kontor om Støre ønsker å kommentere kritikken. Det ville han ikke.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter