Støre-styret skrotet fritidskort. Nå ruller borgerlige byer det ut

Ap/Sp-regjeringen gjorde kort prosess da den tok makten høsten 2021. De varslet skroting av Kjell Ingolf Ropstads og Solberg-regjeringens fritidskort.

Men etter at borgerlige flertall nå tar over styringen av tre norske storbyer, gjør en ordning med fritidskort comeback i neste fireårsperiode.

Unge i byer med til sammen 962.000 innbyggere skal få tilgang til fritidskort. Nær en femtedel av landets befolkning bor i områder der borgerlige samarbeid setter kortet på kartet etter at rødgrønn makt er veltet.

– Dette er en viktig del av vår fattigdomssatsing, sier påtroppende varaordfører i Trondheim, Erling Moe (V), til Vårt Land.

Hva sier dagens familieminister Kjersti Toppe? Hun «heier» på storbyene.

Borte er rødgrønne – borgerlige snekrer nytt

I Trondheim står også regjeringspartiet Sp bak det lokale løftet. Byen var først ute med en bred «sentrum-Høyre»-plattform – uten Frp – etter valget. Så kom kvartetten av Høyre, Frp, KrF og Venstre i Stavanger i forrige uke.

Tirsdag ble samarbeidsavtalen i Oslo mellom det påtroppende Høyre/Venstre-byrådet og Frp og KrF klar. Dermed skifter storbyer politisk kurs – bort fra rødgrønne samarbeid.

Her er løftene om fritidskort i Storby-Norge

Dette er løftene om fritidskort i de tre store byene:

• Oslo: 100 millioner kroner til fritidskort. Skal målrettes mot familier med størst behov: Lavinntektsfamilier og andre der ordinær lønn ikke strekker til. Satsingen skal ikke gi kutt i andre ytelser – og endelig innretning kommer i 2024.
• Trondheim: Innfører fritidskort for ungdomsskoleelever på 2000 kroner per år fra høsten 2024.
• Stavanger: Innfører fritidskort som skal dekke utgifter til organiserte fritidsaktiviteter for inntil 2.000 kroner.

Fire borgerlige partnere og Sp sikret ikke fritidskort i Kristiansand. Men der loves alle barn «tilgang til én fritidsaktivitet, uavhengig av foreldreinntekt». KrF-styrte Kvinesdal fortsatte i 2022 med fritidskort for egen regning da Støre-styret kuttet.

---

Ny giv for kort

• Da KrF gikk inn i Solberg-regjeringen i 2019, fikk partiet avtalt å innføre et fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år.
• Da regjeringen gikk av i 2021, var ordningen fortsatt et forsøksprosjekt. Og ble lagt i skuffen.
• Men i nabolandet Sverige skal et fritidskort på plass. Det besluttet den borgerlige regjeringen der før sommeren.

---

Slik havnet Ropstads fritidskort i skuffen

Da Kristelig Folkeparti inntok Solberg-regjeringen i 2019, fikk partiet gjennomslag for oppstart av en fritidskort-ordning til alle barn mellom seks og 18 år. Ferdig utbygd skulle tiltaket gi barn 2000 kroner til bruk på aktiviteter i fritiden.

– For dyrt, var meldingen fra Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), da Støre-regjeringen tok makten for to år siden.

Slik havnet en nasjonal ordning med kort i skuffen. I et intervju vinteren 2022 anslo Toppe kostnaden med en nasjonal kort-ordning til rundt 1,7 milliarder kroner.

Barne- og familieministeren varslet i stedet satsing på «fritidskasser»: Ordning der kommuner få tilskudd for å sikre fritidsaktiviteter for barn og unge.

Toppe om by-kortene: «Det vil jeg heie på»

At borgerlige flertall i tre store kommuner nå vil pakke ut nettopp fritidskort for unge, har ikke Toppe noe imot. Tvert om:

– Det er positivt. Vi har jo ikke lagt fritidskort som sådan i skuffen. Men det var modellen fra Solberg-regjeringen vi ikke ville ha. Vi var uenige i innretningen og ville prioritere lokale fritidskasser i stedet, sier hun til Vårt Land.

Barne- og familieministeren er trygg på at det var riktig å avvikle Ropstads modell. Ønsket var å bedre kunne tilpasse ordninger lokalt.

– At fritidskort nå kommer inn i lokale samarbeidsplattformer, det vil jeg heie på. Det er bra i en tid med dyrtid og der vi vet at aktiviteter kan motvirke utenforskap, sier Toppe.

Vi har jo ikke lagt fritidskort som sådann i skuffen. Men det var modellen fra Solberg-regjeringen vi ikke ville ha.

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister

En annen heier også. Eks-statsråden som satte i gang

Tidligere barne- og familieminister Ropstad er storfornøyd med at flertallet i flere norske storbyer tar skjeen i egen hånd. Og sikrer fritidskort:

– Det er jeg veldig glad for – og at kommuner tar ansvar. Når KrF kommer i posisjon igjen nasjonalt, håper jeg vi kan hjelpe byene med finansieringen, sier han.

Han opplever at mange kommuner var skuffet da Støre-regjeringen avviklet ordningen fra hans regjeringstid.

– Ordningene fra dagens regjering fungerer ikke. Man ser at det finnes store behov som ikke er løst. Derfor er jeg veldig glad for at KrF har vært med på å kjempe inn ordninger i storbyene, sier Ropstad.

Løftene kom fra blå, grønne – og KrF

I forhandlinger etter høstens valg har kortet vært forhandlingskort for KrF. KrFs enslige representant i Oslo bystyre, Øyvind Håbrekke, skriver tirsdag et «hurra» for gjennomslaget om fritidskort på sin Facebook-side.

Men tiltaket er ikke bare «KrF-sak». Høyre i Stavanger lovet fritidskort i valgprogrammet. Og i hovedstaden gikk Venstre høyt ut: Partiet lovet innføring av fritidskort på 5.000 kroner.

– Fritidskort var viktig for KrF, det må vi må være ærlige å si. Men sentrum/Høyre-flertallet står samlet bak denne satsingen, sier kommende Venstre-varaordfører Erling Moe i Trondheim.