Nyheter

Støre-styret skrotet fritidskort. Nå ruller borgerlige byer det ut

COMEBACK: I kommuner som samler nær en million innbyggere ruller borgerlige partnere nå ut fritidskort som dagens rødgrønne regjering ikke ville vite av.

Ap/Sp-regjeringen gjorde kort prosess da den tok makten høsten 2021. De varslet skroting av Kjell Ingolf Ropstads og Solberg-regjeringens fritidskort.

Men etter at borgerlige flertall nå tar over styringen av tre norske storbyer, gjør en ordning med fritidskort comeback i neste fireårsperiode.

Unge i byer med til sammen 962.000 innbyggere skal få tilgang til fritidskort. Nær en femtedel av landets befolkning bor i områder der borgerlige samarbeid setter kortet på kartet etter at rødgrønn makt er veltet.

– Dette er en viktig del av vår fattigdomssatsing, sier påtroppende varaordfører i Trondheim, Erling Moe (V), til Vårt Land.

Hva sier dagens familieminister Kjersti Toppe? Hun «heier» på storbyene.

Borte er rødgrønne – borgerlige snekrer nytt

I Trondheim står også regjeringspartiet Sp bak det lokale løftet. Byen var først ute med en bred «sentrum-Høyre»-plattform – uten Frp – etter valget. Så kom kvartetten av Høyre, Frp, KrF og Venstre i Stavanger i forrige uke.

Tirsdag ble samarbeidsavtalen i Oslo mellom det påtroppende Høyre/Venstre-byrådet og Frp og KrF klar. Dermed skifter storbyer politisk kurs – bort fra rødgrønne samarbeid.

Oslo 20231024. 
Eirik Lae Solberg (H) (f.v.), Anne Lindboe (H), Hallstein Bjercke (V), Øyvind Håbrekke (KrF) og Magnus Birkelund (Frp) under pressetreff på Oslo rådhus hvor Frp, KrF, Venstre og Høyre presenterer samarbeidsavtale for nytt byråd i Oslo.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Her er løftene om fritidskort i Storby-Norge

Dette er løftene om fritidskort i de tre store byene:

  • Oslo: 100 millioner kroner til fritidskort. Skal målrettes mot familier med størst behov: Lavinntektsfamilier og andre der ordinær lønn ikke strekker til. Satsingen skal ikke gi kutt i andre ytelser – og endelig innretning kommer i 2024.
  • Trondheim: Innfører fritidskort for ungdomsskoleelever på 2000 kroner per år fra høsten 2024.
  • Stavanger: Innfører fritidskort som skal dekke utgifter til organiserte fritidsaktiviteter for inntil 2.000 kroner.

Fire borgerlige partnere og Sp sikret ikke fritidskort i Kristiansand. Men der loves alle barn «tilgang til én fritidsaktivitet, uavhengig av foreldreinntekt». KrF-styrte Kvinesdal fortsatte i 2022 med fritidskort for egen regning da Støre-styret kuttet.

---

Ny giv for kort

  • Da KrF gikk inn i Solberg-regjeringen i 2019, fikk partiet avtalt å innføre et fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år.
  • Da regjeringen gikk av i 2021, var ordningen fortsatt et forsøksprosjekt. Og ble lagt i skuffen.
  • Men i nabolandet Sverige skal et fritidskort på plass. Det besluttet den borgerlige regjeringen der før sommeren.

---

Slik havnet Ropstads fritidskort i skuffen

Da Kristelig Folkeparti inntok Solberg-regjeringen i 2019, fikk partiet gjennomslag for oppstart av en fritidskort-ordning til alle barn mellom seks og 18 år. Ferdig utbygd skulle tiltaket gi barn 2000 kroner til bruk på aktiviteter i fritiden.

– For dyrt, var meldingen fra Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), da Støre-regjeringen tok makten for to år siden.

Slik havnet en nasjonal ordning med kort i skuffen. I et intervju vinteren 2022 anslo Toppe kostnaden med en nasjonal kort-ordning til rundt 1,7 milliarder kroner.

Barne- og familieministeren varslet i stedet satsing på «fritidskasser»: Ordning der kommuner få tilskudd for å sikre fritidsaktiviteter for barn og unge.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

Toppe om by-kortene: «Det vil jeg heie på»

At borgerlige flertall i tre store kommuner nå vil pakke ut nettopp fritidskort for unge, har ikke Toppe noe imot. Tvert om:

– Det er positivt. Vi har jo ikke lagt fritidskort som sådan i skuffen. Men det var modellen fra Solberg-regjeringen vi ikke ville ha. Vi var uenige i innretningen og ville prioritere lokale fritidskasser i stedet, sier hun til Vårt Land.

Barne- og familieministeren er trygg på at det var riktig å avvikle Ropstads modell. Ønsket var å bedre kunne tilpasse ordninger lokalt.

– At fritidskort nå kommer inn i lokale samarbeidsplattformer, det vil jeg heie på. Det er bra i en tid med dyrtid og der vi vet at aktiviteter kan motvirke utenforskap, sier Toppe.

Vi har jo ikke lagt fritidskort som sådann i skuffen. Men det var modellen fra Solberg-regjeringen vi ikke ville ha.

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister

En annen heier også. Eks-statsråden som satte i gang

Tidligere barne- og familieminister Ropstad er storfornøyd med at flertallet i flere norske storbyer tar skjeen i egen hånd. Og sikrer fritidskort:

– Det er jeg veldig glad for – og at kommuner tar ansvar. Når KrF kommer i posisjon igjen nasjonalt, håper jeg vi kan hjelpe byene med finansieringen, sier han.

Han opplever at mange kommuner var skuffet da Støre-regjeringen avviklet ordningen fra hans regjeringstid.

– Ordningene fra dagens regjering fungerer ikke. Man ser at det finnes store behov som ikke er løst. Derfor er jeg veldig glad for at KrF har vært med på å kjempe inn ordninger i storbyene, sier Ropstad.

Oslo 20231024. 
Øyvind Håbrekke (KrF) og Magnus Birkelund (FrP) under pressetreff på Oslo rådhus hvor FrP, KrF, Venstre og Høyre presenterer samarbeidsavtale for nytt byråd i Oslo.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Løftene kom fra blå, grønne – og KrF

I forhandlinger etter høstens valg har kortet vært forhandlingskort for KrF. KrFs enslige representant i Oslo bystyre, Øyvind Håbrekke, skriver tirsdag et «hurra» for gjennomslaget om fritidskort på sin Facebook-side.

Men tiltaket er ikke bare «KrF-sak». Høyre i Stavanger lovet fritidskort i valgprogrammet. Og i hovedstaden gikk Venstre høyt ut: Partiet lovet innføring av fritidskort på 5.000 kroner.

– Fritidskort var viktig for KrF, det må vi må være ærlige å si. Men sentrum/Høyre-flertallet står samlet bak denne satsingen, sier kommende Venstre-varaordfører Erling Moe i Trondheim.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter