Nyheter

KrFU-lederen: Skrot loven om skifte av juridisk kjønn

KJØNN: KrFs ungdomsorganisasjon kan innta spissere profil i opphetet samfunnsdebatt: Leder Hadle Rasmus Bjuland ber eget landsmøte endre i loven om bytte av juridisk kjønn.

– Det er ikke aktivister som skal styre helsetilbudet til transpersoner, er meldingen fra Bjuland.

I bunken av resolusjoner til helgens landsmøte i Kristelig Folkepartis Ungdom har han selv sendt inn et forslag som innebærer at organisasjonen strammer inn synet på lovverk om skifte av kjønn.

– Vi tar dette opp for å få skrotet at man i dag kan skifte kjønn helt uten henvisning fra helsevesenet, sier Bjuland.

Lovverket og retningslinjene kom på plass i 2016 under Solberg-regjeringen. Dersom landsmøtet vedtar Bjulands uttalelse, vil ungdomsorganisasjonen gå lenger i å ønske innstramminger i kjønnspolitikk enn moderpartiet.

Tar omkamp som «voksne» KrF hittil ikke tar

«Voksne» KrF har hittil ikke ønsket noen omkamp om lovverket. Men KrF var i 2016 mot lovendringen.

I uttalelsen tar Bjuland også et oppgjør med stortingsflertallets ønsker og planer for å desentralisere behandlingen for personer som vil skifte kjønn.

I sommer vakte det oppsikt da både Dagbladet og Finansavisen brakte nyheten om at en student hadde skiftet kjønn for å få kjønnspoeng til å søke et ettertraktet studium ved NTNU i Trondheim.

Skifte kjønn? «Enklere enn å bytte mobilabonnement»

Loven fra 2016 lar personer over 16 år søke om å endre juridisk kjønn. For barn mellom seks og 16 år kreves det samtykke fra foreldre.

For å endre juridisk kjønn, henvender man seg til Skatteetaten. Derfra kan man motta et søknadsskjema og informasjonsmateriell.

I KrFU-uttalelsen heter det at dagens lov:

  • «Gjør det enklere å bytte juridisk kjønn enn å bytte mobilabonnement».
  • At den «frikobler biologisk kjønn fra juridisk kjønn. Lovverket bør basere seg på biologien».
Hadle Rasmus Bjuland, KrFU ved Stortinget.

Hvorfor? Tror loven skaper «forvirring» og «utrygghet»

– Hvorfor vil du ha dette som landsmøtesak?

– Det handler jo også om livet til unge. Min frykt er jo at dette lovverket skaper mer spørsmålstegn, mer usikkerhet enn det skaper trygghet blant unge. Da kan vi bli nødt til å skape politikk som kanskje tar ett skritt tilbake, svarer Bjuland.

Han poengterer at det slett ikke handler om å hindre personer over 18 år å skifte kjønn.

– De skal få en type behandling – og de skal ha lov til å bytte kjønn. Men da må vi ha et lovverk som ikke skaper mer forvirring, sier KrFU-lederen.

---

Avvikler landsmøte

  • Kristelig Folkepartis Ungdom avvikler i helgen landsmøte på Vettre i Asker.
  • Organisasjonen skal velge nytt sentralstyre. Leder Hadle Rasmus Bjuland tar gjenvalg.
  • KrFU skal også vedta et utdanningspolitisk manifest – og et energipolitisk.

---

Aldersgrensen må opp til 18 år

Bjuland understreker også at de personene som sliter med kjønnsdysfori står i en vanskelig situasjon.

– Jeg ønsker ikke at de skal få det enda tøffere, men jeg vil at de skal få benytte av seg av et helsetilbud der de kan stole på at vitenskapen og forskningen ligger til grunn.

Bjuland går i uttalelsen også sterkt ut mot de faglige grunnlaget for kjønnskorrigerende behandling. Det påpekes at tunge fagmiljøer har kalt retningslinjer «uforsvarlige».

For kjønnskorrigerende behandling i helsevesenet er irreversibel – lar seg ikke endre igjen. Derfor ønsker Bjuland også 18 års aldersgrense.

– Sverige har i dag 18-års-aldersgrenser for irreversibel behandling, påpeker han.

I forslag om å ta bort rettigheter vil alltid noen være uenig med oss.

—  KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland

Antallet som ønsker kjønnsoperasjon øker

Forekomsten av slik behandling her hjemme er økende: KrFU-uttalelsen viser til at det antall henvisninger til behandling har økt fra cirka 50–70 per år i 2007–2010 – til 400–600 i årene fra 2018 til 2021.

I januar var spørsmålet om å sikre mer desentraliserte tilbud for kjønnskorrigerende behandling til debatt i Stortinget. Et bredt stortingsflertall var utålmodig – og ville ha fortgang for å sikre dette.

Her mener Bjuland at stortingsflertallet lytter mer til aktivistenes ønsker enn fagmiljøene. Han mener slik behandling må utføres sentralt der det er sikker, faglig kompetanse.

Hadle Bjuland KrFU landsmøte

Blir ikke KrFU selv en aktivist?

– Men kan ikke KrFU selv bli opplevd aktivistisk om organisasjonen i helgen vedtar å stramme inn muligheter?

– Nei, utgangspunktet mitt er at vi må lytte til vitenskapen vi i dag har og innvendingene som har kommet eksempelvis fra Folkehelseinstituttet, legeforeninger og fagmiljøer som her greie på tematikken.

– Kan ikke fremstøtet gi verdipolitisk polarisering mellom KrFU og andre ungdomsorganisasjoner?

– I forslag om å ta bort rettigheter vil alltid noen være uenig med oss. Men opplevelsen jeg sitter igjen med etter skolevalget i høst er at veldig mange ungdommer er litt lei den aktivistiske tilnærmingen til tematikken, svarer Bjuland.


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter