Nyheter

Ny melodibok for samisk syngemåte: – Dette er en kulturskatt

SAMISK MELODIBOK: Fagkomiteen har jobbet i over fem år. Leder Kristian Paulsen mener den samiske salmesangen er en skatt det gjelder å ta vare på før den blir borte.

Sálbmagirjji šuokŋagirji Nordsamisk spillebok er tittelen på boka som skal gjøre kantorer og organister i stand å spille til salmesangen i samiske menigheter slik at menighetens sang ikke blir overkjørt.

Søndag kveld ble spilleboka lansert i Tromsø domkirke. Alle som holdt hilsen, hadde ønsket seg en salme som så ble sunget med spillebokas toner som følge.

Kristian Paulsen har ledet fagkomiteen som i over fem år har jobbet med melodiboka.

– Menigheten skal merke mye mindre at det er en organist der. Til nå har organistene med kirkas koralbøker som fasit – vi har, må jeg si – overkjørt og overdøvd de samiske menighetene, med melodier, tempo, frasering og pust som kommer i direkte konflikt med menighetens nedarva tradisjonssang. Det er alvoret i dette, sier komitéleder Paulsen, som til daglig er kantor i Tromsø kirkelige fellesråd, i Ullsfjord menighet.

Det fikk meg til å tenke på hvor vakre disse salmene er. Melodier, måten å synge på – det er en egen verden

—  Klemet Anders Buljo, musiker og produsent
Sara Ellen Anne Eira mottar den nye melodiboka fra Kristian Paulsen, leder for fagkomiteen som har stått for arbeidet med Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok. Den ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte.

En egen verden

En av bidragsyterne har vært Klemet Anders Buljo, musiker og produsent fra Kautokeino, utdannet ved Agder musikkonservatorium. Da prosjektet ble presentert i 2018, beskrev Buljo den samiske salmesangen som en annen estetikk.

Buljo har satt besifring til 60 av melodiene i spilleboka. Besifring vil si de grepene som brukes på gitar, og som pianister bruker når de ikke spiller etter de andre notene.

Tonene er veldig blå før man etter hvert lander på den tonen man skal. Man drar ut tonene, gjør det seigt, det er en suggererende måte å synge på

—  Klemet Anders Buljo, musiker og produsent

Buljo forteller at han som ung student var opptatt av å studere amerikansk musikk og vesteuropeisk kunstmusikk, men hele veien tenkte på hvordan dette kunne brukes sammen med joik.

– For meg var salmer og joik og den fineste musikken som fantes i verden, sier Buljo.

På 1990-tallet var han ferdig med studiene og begynte å samle inn salmer, og gjorde opptak av folk som da var 90-100 år gamle som sang på den samiske måten.

– Det fikk meg til å tenke på hvor vakre disse salmene er. Melodier, måten å synge på – det er en egen verden, derfor sa jeg at den estetikken er ganske annerledes enn det man forbinder med salmesang i andre sammenhenger, sier Buljo.

Han viser til at Kautokeino er et kraftsenter for samisk språk og kultur, og når du går i kirka der, høres salmesangen ut som joik. Hvis det kommer organister utenfra som skal spille, skjønner de gjerne ikke hvorfor menigheten henger så langt etter.

– Det høres ut som de synger surt, men det er bare at tonene er veldig blå før man etter hvert lander på den tonen man skal. Man drar ut tonene, gjør det seigt, det er en suggererende måte å synge på. Folk lukker ofte øynene og synger de salmene, sier Buljo.

Johan Máhtte Skum, prosjektleder og ansatt i Samisk kirkeråd (til venstre) og Kristian Paulsen, leder for fagkomiteen som har stått for arbeidet med Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok. Den ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte.

Mange synger uten å kunne samisk

Fagkomiteen ble satt ned av Samisk kirkeråd i 2017, og startet arbeidet i 2018. Hovedprosjektet har vært å oversette denne estetikken for vestlig, utdannede kantorer. I stedet for å bruke Norsk koralbok, kan de nå bruke Sálbmagirjji šuokŋagirji og komme mye nærmere den samiske syngemåten. Spilleboka er utgitt på Verbum forlag.

Kristian Paulsen har selv vokst opp med den samiske salmesangen i læstadiansk miljø, som var samisk, norsk og kvensk.

– Man kan sikkert si at 90 prosent av samene ikke snakker samisk. Dermed har de ikke sin tros språk på sin bestemors mål eller oldemors mål, men på norsk. Selv om jeg veldig gjerne synger på samisk, er det vanskelig for meg å følge med i salmen, og be den salmen selv. Men jeg synger på den måten som forsamlingen synger melodiene på.

Sara Ellen Anne Eira, leder for Samisk kirkeråd, under lanseringen av Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok. Den ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte.

Johan Máhtte Skum er ansatt i Samisk kirkeråd og har vært sekretær og prosjektleder. Han er selv fra Kautokeino. Der var Inger Seierstad organist i 60 år. Hun kom fra Oslo-området, men gikk ifølge Skum inn i oppgaven med et åpent sinn og tok det samiske tonespråket virkelig på alvor.

– Det har fungert bra når Inger har spilt. Jeg husker fra oppveksten at de gangene det var en vikar, var det tydelig forskjell, sier Skum.

Nybrottsarbeid

Fagkomiteen ser på prosjektet som nybrottsarbeid og har lagt opp til at spilleboka kan fungere som referanseverk på norsk, svensk og finsk side av Sápmi. Komiteen har lagt stor vekt på å presisere hva den kan si med sikkerhet, og hva som er antagelser eller mer usikkert.

– Disse tonene ble skrevet ned i en tid da det var om å gjøre å etablere en norsk monokultur. Men samer, kvener og skogfinner fantes over hele landet da også, og kulturene har gjensidig påvirket hverandre. Mye fra denne tiden er markert som norske folketoner, og kanskje er det sant at de hører hjemme innen riksgrensene. I vårt kildearbeid har vi i stor grad valgt å markere kun med «folketone» og sted, sier Paulsen.

Den store frykten er at vi ikke har gått langt nok. Kanskje skulle vi gått enda mer radikalt til verks

—  Kristian Paulsen, leder for fagkomiteen

Da 15 salmer på nordsamisk skulle inn i Norsk salmebok i 2013, ønsket nordsamer at «Čale Jesus»/«Skriv deg Jesus» skulle tas med slik den synges på samisk måte. Salmebok-komiteen mente melodien måtte være den som synges ellers i landet.

– Vi er vant til at unntatt i Kautokeino og Karasjok går det sjelden til fordel for det samiske. Det skal mye til, og det må vi gjøre noe med.

Paulsen synes det er et paradoks at andre sangtradisjoner enn de som kom fra Sentral-Europa da Norge var i union med Danmark, ikke løftes mer fram.

– Norge har vært kolonisert selv. Men fortsatt står kolonimaktenes melodier sterkt. Hvorfor er det så lite av kulturen i landene rundt, som ikke har vært kolonimakter, og så forsvinnende lite finske toner i salmeboka? spør Paulsen.

Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte. Sara Ellen Anne Eira (midt i bildet), leder for Samisk kirkeråd, og Kristina Labba (ved siden av), generalsekretær i Samisk kirkeråd, var blant de som var til stede.

Maria-joiker

Komitélederen nevner at samiske menigheter og samisk kristentro er kjent tilbake til 1200-tallet, og at det før reformasjonen fantes Maria-joiker. De finnes ikke lenger.

– Historien om at kristendommen kom til det samiske folket på 1700-tallet, med undertrykkelse og fordrivelse av hedenskapen, er bare ikke sann, sier Paulsen.

Skum understreker at i samisk tradisjon har ikke bare Maria, men Anna vært viktig. I Lukasevangeliet i Bibelen blir hun beskrevet som profet, datter av Fanuel av Asjers stamme, og høyt oppe i årene da Jesus ble født.

– Hun ble regnet som Jesu áhkku, bestemor. Det sier noe om hvor viktig slektskap er i samisk tradisjon. I mange hologrammer som man bruker i belteknapper har Maria-symbolet også en «a» i. Anna har vært viktig i samisk tradisjon, sier Skum.

Hans Ragnar Mathisen, kunstner og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, har laget tresnittene i boka. Han kommenterer bildene i Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok da den ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte.

---

Samisk salmesang

I forordet til spilleboka lister komiteen opp åtte særtrekk:

  1. Det samiske språket gir karakter, identitet og personlighet til fellessangen. Frasering og uttrykk gir salmemelodier fra europeisk tradisjon eget preg.
  2. Stemmebruken er mer lukket og preget av bryst- og halsklang, og kan beskrives som mer nasal enn i klassisk sang. Det er også vanlig å «hente» toner i dypt register, som i joik.
  3. Antesipasjoner, at den neste meloditonen tas litt før slaget og som en ekstra tone før hovedtonen.
  4. Det er vanlig å synge glissando mellom tonene. Glissando og antesipasjoner oppstår og blir mer framtredende når salmene synges i sakte tempo.
  5. Forsiringer i form av små triller, forslagstoner, dreietoner og gjennomgangstoner. Ornamenteringen er annerledes blant samer i innlandet enn ved kysten.
  6. Mikrotoner forekommer i enkelte melodier. I flere eldre notesatser har komponisten gjort rom for mikrotone på samme sted i melodien der det synges i dag.
  7. Ved lange strofer og ved strofeslutt puster man slik det er naturlig for pusten. Dette kan sammenlignes med joiketradisjonen og gregorianske og keltiske sangtradisjoner.
  8. Egenskapen til en syngende forsamling med å bevege seg likt i unisone strofer, men med både en fortropp og en hale av enkeltstemmer som sonderer tempoet opp eller ned.

---

Levde sitt eget liv uten orgel

Den første salmeboken på nordsamisk kom i 1870. 153 år etter kommer noteboken.

Ifølge Paulsen og Skum er det mye takket være de læstadianske forsamlingene at den samiske syngemåten har overlevd. Der ble salmene sunget uten orgel.

– Dermed har det blitt en egen sangtradisjon av gamle tyske melodier som vi sang i Norge på den tida, sier Paulsen.

Han forklarer at mikrotonaliteten handler om at menneskestemmen og orgelet er vesensforskjellige. Mens orgelet er basert på halvtoner, kan menneskestemmen gli sømløst mellom.

– Når menneskestemmen får synge uten instrumenter, oppstår det egne skalatyper og naturtoner kommer fram. De kan lande dypere eller høyere og strekker visse intervaller som orgelet ikke kan gjenskape.

Ifølge Paulsen kan det ses i eldgamle notesatser i Danmark og Tyskland at komponistene gjorde rom for disse mikrotonene og behandlet akkorden rundt dem.

– I denne boka skriver vi ned mikrotonene der de er, og ber organisten la være å spille på det stedet, sier Paulsen.

Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte.
Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok ble lansert i Tromsø domkirke søndag 8. oktober 2023. Melodiboka skal gjøre kantorer og organister i stand til å spille til den samiske syngemåten, og bidra til at samisk salmesang ikke blir borte.

En begynnelse

Skum og Paulsen ler når de får spørsmål om hvor mye ressurser prosjektet har hatt.

– Det har vært kun én ansatt i i prosjektet, som heller ikke har hatt full stilling. Menneskelige ressurser har vært komiteen, og så har vi hatt mange referansepersoner. Spilleboka har vært ute på to store høringsrunder hvor organister og andre har svart grundig, sier Paulsen,

Ifølge ham har prosjektet møtt stor velvilje fra Den norske kirkes side, og han har ikke hørt et pip om at dette skal stå på økonomien.

– Før var det mye motvilje mot det samiske. Den motviljen eksisterer nesten ikke sentralt i kirka lenger. Det er mye godvilje og lite kunnskap, sier Paulsen.

Han ser på spilleboka som en begynnelse og håper arbeidet blir tatt videre.

– Den store frykten er at vi ikke har gått langt nok. Kanskje skulle vi gått enda mer radikalt til verks. Men denne boka vil være forløsende, tror jeg, sier Paulsen.

---

Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok

Prosjektet er eid og finansiert av Den norske kirke ved Samisk kirkeråd. Spilleboka er utgitt på Verbum forlag. Sametinget og Norsk Kulturråd har bidratt med pengestøtte.

Fagkomiteen:

  • Kristian Paulsen (leder), kantor i Ullsfjord menighet, Tromsø kirkelige fellesråd
  • Bjørn Andor Drage, professor i orgel ved Universitetet i Tromsø
  • Petra Bjørkhaug, førstedomkantor i Nidarosdomen
  • Håvard Skaadel, kantor med doktorgrad i hymnologi, har forsket og publisert artikler om samiske og kvenske salmer
  • Ivar Jarle Eliassen, kulturrådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme, har jobbet med Norsk salmebok 2013 og Norsk koralbok 2015
  • Johan Máhtte Skum, rådgiver i Samisk kirkeråd
  • Thröstur Eiriksson, professor Norges Musikkhøgskole, var med det første året.

---

Leder for Samisk kirkeråd Sara Ellen Anne Eira sammen med lokale kirkemusikere som har bidratt og tar i bruk Sálbmagirjji šuokŋagirji – Nordsamisk spillebok. Fra venstre: Sárá Ellen Anne Eira, Linde Mothes, Ken-Gøran Mikkelsen, Annemarie Kjeldsø, Peter Vang, Liv Rundberg, Ole Johan Monsen, Daniel Tobias Johansen Langhoff, Johan Máhtte Skum og Kristian Paulsen.
Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter