I vrimmelen av unge, samiske aksjonister, strever Ande Somby med å holde tårene tilbake.
– Det er utrolig sterkt. Ungdommene våre er så himla sterke, sier Somby.
Han er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og har i mange år jobbet med samerett, urfolksrett og rettsteori.
– Jeg har stilt spørsmål ved om spillereglene er riktige, sier Somby.
Torsdag fortsatte ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund, NSR-Nuorat, aksjonene to år etter Fosen-dommen, sammen med Natur og Ungdom. Aksjonistene satte torsdag opp lavvo utenfor Statkrafts kontorer på Lysaker utenfor Oslo.
– En rar situasjon
Somby var førsteårs jusstudent i Oslo da det forrige gang stod lavvo foran Stortinget, under Alta-aksjonen i 1979. Broren Niillas Somby var med i Samisk aksjonsgruppe og sultestreiket.
– Det var en kjemperar situasjon å være i som fersk jusstudent den gangen. Jeg var ikke med og sulta, men var en av ungdommene som var her.
– Var du urolig for din bror?
– Det var en veldig vanskelig situasjon da. Nå har vi fått en ung generasjon med masse sterke ledere, og hvis den norske staten klarer å møte denne flotte generasjonen som nå er her, og få snudd denne veldig, paradoksale, tragiske situasjonen til noe godt, kan man få noen virkelig gode energier som jeg tror samfunnet hadde trengt nå, sier Somby.
Han er også i slekta etter Mons Somby, som var en av opprørerne under Kautokeino-opprøret i 1852, og som ble halshogd to år senere.
– Det virker som noe har lammet Ap
Men Somby føler seg ikke sikker på at det skjer.
– Jeg synes det er en ulykksalig situasjon som den er nå, med at Sannhets- og forsoningskommisjonen blir ignorert og regjeringen med den praktiske handlingen viser så liten respekt. Situasjonen krever at man snur åpent og ærlig og sier at dette ble feil, la oss begynne på nytt.
Somby mener det var det Odvar Nordli (Ap) gjorde da sultestreiken pågikk. Nordli var statsmininster til 1981. Alta-utbyggingen ble ikke stoppet, men omfanget ble tatt ned, og i kjølvannet kom Samerettsutvalget og Sametinget og en grunnlovsparagraf som slår fast at staten skal «legge til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».
– Den norske staten var mottakelig for argumentene ungdommene da kom med. Det hadde vært en fantastisk måte å møte ungdommene på nå, og Norge som sivilisert stat ville tjent enormt på det hvis man hadde klart å snu på dette, sier Somby.
Han synes det virker som noe har lammet Ap nå.
– Det politiske systemet vår virker ikke å ha den politiske vitaliteten til å kunne foreta kursjusteringen som denne situasjonen trenger.
Samer som velger jus
Anna Ravna er nå student ved universitetet i Oslo. Hun tar et tverrfaglig studium innen informatikk, etikk, jus og andre fag. Ravna kjenner Somby fra Tromsø, der han er kollega med hennes far, som er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
– Jeg er her fordi dette er en ekstremt viktig sak, som jeg føler alle har et ansvar for å engasjere seg i, sier hun.
For henne er Somby et forbilde som har vist henne hva som er viktig å tenke på.
Somby synes det er bra at en god del samer velger jus, samerett, urfolksrett og menneskerettigheter som fag, men også litt tragisk.
– Menneskerettigheter er siste skanse. Vi burde ikke vært der som samer at vi må diskutere rettighetene våre stadig. Når man må ty til rettighetene sine, er man egentlig pressa mot veggen. Vi skulle ha vært i helt andre typer interaksjoner i samfunnet. Det jeg tror det norske samfunnet ville tjent på, og det ville vi ha tjent på.
[ Fosen-aksjonister: – Vi skal ansvarliggjøre alle ]
– Lobbyinteressene trumfer
Somby er forundret over over hvordan regjeringen opptrådt etter at høyesterett for to år siden avgjorde at ekspropriasjon og konsesjon til å bygge vindanleggene på Fosen var ugyldig, fordi dette krenket menneskerettighetene til reindriftssamer på Fosen.
– Jeg vet ikke helt hva vi ser, om Norge har blitt en lobbystat, hvor lobbyinteressene trumfer menneskerettighetene her, og trumfer også maktfordelingen. Høyesterett har som den dømmende makt overprøvd et forvaltningsskjønn som er gjort av Olje- og energidepartementet, og så nekter utøvende makt å bøye seg for det, sier Somby.
Han lurer på det er noen sterkere krefter i føringen som gjør at maktfordelingen ikke virker.
– Det kan være at landet vårt har endra seg, at det ikke lenger er en rettsstat, som er karakterisert av at de rettslige normene gjelder for all, meg, deg, staten, absolutt alle. Plutselig blir det sånn at retten gjelder alle, unntatt regjeringen og Roan og Fosen vind. Når sånne prinsipper krenkes, betyr det at de ikke gjelder lenger.
Somby understreker at et land ikke kan være litt rettsstat.
– Det er flere ting enn det samiske folket som er i spill her. Norge har gjort en viktig innsats på menneskerettsområdet, og mange marginaliserte folk i verden har fått det bedre. Når man ødelegger sitt renommé og sin stemme her, tror jeg det må være noen krefter som har lobba sterkt.
[ Preses Olav Fykse Tveit om Fosen og forsoning: – Tida leger ikke sårene. Det blir egentlig verre ]
