SV er partiet med stemmene som kan sikre flertall for Ap/Sp-regjeringens forslag til statsbudsjett. I tautrekkinger som nå kommer i forhandlingsrom, har Kaski hovedrollen som SVs forhandlingsleder.
– Budsjettet må ha to oppgaver: Å lykkes med et grønt skifte – og å bedre folks kjøpekraft i dyrtiden, sier hun.
Men på hvilke felt vil SV nå presse regjeringen? Partiets finanstalskvinne er uvanlig sparsom med varslene når Vårt Land treffer henne i Vandrehallen etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har lagt frem budsjettet i Stortinget.
Grønt og rødt press fra alle kanter
Fra grønne konkurrenter og en rød terrier er derimot oppfordringene klare. Forventningene til SV er høye om blant annet bistand, barnetrygd og grønne bilavgifter:
– SV må få styrket ytelser. Barnetrygden er nå blitt mindre verdt, fordi den ikke prisjusteres, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
– I budsjettet står det svart på hvitt at vi ikke når klimamålet i 2030 med regjeringens politikk. Det må SV gjøre noe med, sier Venstres Sveinung Rotevatn.
Harde ord fra SV i salen – diplomatisk etterpå
I stortingssalen etter finanstalen var Kari Elisabeth Kaski derimot krass. Der statsbudsjettet nå møter hverdagen snakket hun om «aleneforsørgeren som må droppe egen middag» for å gi mat til barnet. Og at dagens aksjehandlere ikke rammes særlig av statsbudsjettet for 2024.
Men etterpå var Kaski «diplomatisk» når hun svarer på spørsmål om hvor SV vil sette inn støtet.
– Går SV til ny kamp for å få økt barnetrygden?
– Vi må komme tilbake til hva som blir SVs prioriteringer. Men vi merker jo at den siste SIFO-rapporten om dyrtiden viser at økning i barnetrygden har bedret situasjonen for folk flest med økonomisk press det siste halve året. Vi må ha økte velferdsytelser i tiden fremover.
SV er ikke for å ta imot så få flyktninger som regjeringen legger opp til.
— SV-talskvinne Kari Elisabeth Kaski
Taus om bistand – for få kvoteflyktninger
Flere «budsjett-sesonger» har SV gått til kamp for å redde bistandsbudsjettet fra kutt. I neste års budsjett oppfyller ikke regjeringen målet om 1-prosent av BNI til bistand.
– Hvordan vil SV angripe dette i forhandlingene?
– Vi får komme tilbake til prioriteringene, svarer Kaski.
Det er også svaret når Vårt Land spør om SV virkelig vil godta at Norge bare tar imot 1.000 kvoteflyktninger neste år.
I fjor måtte SV sluke et antall på 2.000 i forhandlingene. Bakteppet var stor tilstrømning av ukrainske flyktninger. Men dette tallet var en nedgang fra de 3.000 året før.
– SV er ikke for å ta imot så få flyktninger som regjeringen legger opp til i årets budsjett, fastslår Kaski.
---
Nøkkelparti til kamp
- Ap/Sp-regjeringen er en mindretallsregjering. Derfor har den i utgangspunktet ikke flertall for statsbudsjett-forslaget.
- SV er Støre-regjeringens foretrukne partner i Stortinget. Partiet har sikret alle budsjettavtaler hittil.
- Hovedlinjene i statsbudsjettet vedtas i finansdebatten. I år er den planlagt avviklet 27. november.
---
Vedum og SV presses fra alle kanter om sosial profil
Både Rødt og Frp på ytterfløyene i norsk politikk, så vel som KrF i sentrum, sto klare for å «arrestere» regjeringen for manglende sosial profil i budsjettforslaget for 2024.
«Alle» retter blikket mot SV og forventer at partiet skal gjøre en sosialpolitisk ryddejobb. For rundt om i Hverdags-Norge sliter folk med høyere renter og priser.
– SV bør gå til kamp mot kutt i barnetrygden og for å øke bistanden, sier Kjell Ingolf Ropstad.
KrFs finanstalsmann kaller det for «oppsiktsvekkende« at regjeringen ikke øker barnetrygden når prisene stiger.
– Mens stadig flere står i brødkø fordi de ikke har råd å kjøpe mat, er regjeringens svar å gi dem en skattelette som tilsvarer rett over to brødskiver i uka, sier Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi.
Rødt: «Blottet for nye tiltak for omfordeling»
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen legger ansvaret på Støre-regjeringen for et «budsjett som er blottet for nye tiltak for omfordeling og som skjermer bankene sitt milliardoverskudd».
Men Martinussen forventer at SV og Kaski «gjør noe med fattigdommen» i forhandlingene.
– Regjeringen legger jo ikke noe på de laveste ytelsene, sier hun.
Regjeringen foreslår å øke ytelsene like mye som den tror prisene vil øke neste år. Rødt-lederen frykter i likhet med Norges Bank at prisene vil øke mer enn regjeringen anslår. I så fall vil de sosiale ytelsene likevel tape seg i verdi med budsjettet som foreslås.
[ Friskoler mister en halv milliard – frykter skoler må legges ned ]
Grønn vantro i Venstre
Venstres Sveinung Rotevatn gikk til grønt angrep på regjeringens i stortingssalen. Anklagen lød:
- Regjeringen senker veibruksavgift så effekten av allerede vedtatt økning i CO₂-avgift nulles ut.
- Og den gjør det dyrere å eie elbil enn fossilbil gjennom avgiftsendringer.
– Regjeringen skriver i budsjettet at klimamålet i 2030 ikke nås hvis den fortsetter med politikken den fører. Det står svart på hvitt, sier Rotevatn til Vårt Land.
– Det må selvfølgelig SV ta ansvar for å endre på. De har en stor oppgave foran seg hvis målet er et grønt budsjett, fortsetter Venstres finanspolitiske talsmann.
Vedum viser til billigere barnehage
At sosiale ytelser bare prisjusteres og barnetrygden forblir uendret møter altså kritikk fra partier med ulik farge. Finansminister Vedum vil ikke være med på at regjeringen ikke tar sosiale grep i budsjettet.
– Nettopp rundt barnetrygden har vi tatt grep det siste året og den er høyere i år enn i fjor, svarer Vedum.
– Men hvorfor sender dere et signal i dyrtiden ved å øke sosiale satser tydeligere?
– Vi har gjort én veldig tydelig prioritering i dette budsjettet: gjennomfører en reform med 1.000 kroner lavere barnehagepris for alle. Det når også dem med spesielt lav inntekt, svarer finansministeren.
