Nyheter

Ukraina er blitt Norges største bistandsland

STATSBUDSJETT 2024: Regjeringen vil bruke nesten 52 milliarder kroner på bistand neste år, men oppfyller ikke stortingsforliket om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

Forslaget til statsbudsjett for 2024 viser at det mangler 3,1 milliarder kroner for å oppnå én prosent til bistand.

– Regjeringen klarer nok en gang å legge fram et budsjett som ikke når målsettingen om én prosent til bistand. Det er overraskende. Regjeringen har definert handlingsrommet til å bruke 38 milliarder ekstra oljepenger, utover det rekordhøye den bruker i år. Innenfor det har man ikke klart å finne de drøye tre milliarder kronene som skulle til, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp (KN).

Nå setter han sin lit til at Stortinget får de manglande milliardene inn i budsjettet.

Ap var pådriver for én-prosenten

51,7 milliarder til bistand er en økning på 7,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett 2023, melder utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) – og vedgår at regjeringen holder tilbake midler, for forslaget «tilsvarer 0,94 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI)».

I et historisk forlik mellom venstresiden og KrF og Venstre i 2016 vedtok flertallet på Stortinget å «avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter». Pådriver for vedtaket var dagens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), den gang leder av Stortingets utenrikskomité.

Vi må si nei til kutt i bistand for å hjelpe de som rammes hardest

—  Dagfinn Høybråten

Lover mer et annet år

I år som i fjor lover regjeringen å komme sterkere tilbake: «Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.»

– Krigen i Ukraina har forverret situasjonen for verdens fattige. Noe som er svært dramatisk. Vi må si nei til kutt i bistand for å hjelpe de som rammes hardest, sier Høybråten i KN.

– Det mangler tre bistandsmilliarder på å nå prosentmålet – hvorfor har ikke Norge råd til dette, Trygve Slagsvold Vedum?

– Det er jo et svært høyt bistandsbudsjett. Så tar vi også grep for en grønn lånefinansieringsordning. Dessuten er bistandsperspektivet solid, svarer Sps finansminister.

– Men åpner dere ikke for en ny tradisjon når det andre år på rad legges frem et bistandsbudsjett under én prosent av BNI?

– Budsjettet har et mye høyere nivå enn da regjeringen overtok i 2021, sier Vedum.

Mindre til utdanning

Dette er hovedsatsingene i budsjettet:

  • 48,4 milliarder til internasjonal bistand, men dette inkluderer ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge som er anslått til 3,8 milliarder kroner i 2024.
  • 3,1 milliarder til klima- og skogprogram.

På en sektor kuttes det hardt: Utdanning.

Posten «utdanning, forskning og offentlige institusjoner» går ned med hele 20 prosent – fra 2,2 i saldert budsjett for 2023 til 1,75 milliarder kroner i budsjettforslaget.

– Det overordnede trenden under denne regjeringen er mindre støtte til verdens skolebarn, denne posten må løftes med en milliard, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

– Det er særlig alvorlig at bistanden til utdanning kuttes med 20 prosent. Dette kommer på toppen av allerede innførte kutt i utdanningsbistand. Veien ut av fattigdom starter første skoledag – og dette vil føre til at færre barn og unge i fattige land får muligheten til skolegang, sier generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen.

Mye mer til Ukraina

Regionbevilgningene økes kraftig, opp fra 6,6 milliarder til 12 milliarder, noe som skyldes en sterk økning i støtten til «Ukraina og naboland» – opp fra nesten 2 til 7,5 milliarder kroner.

Utenriksdepartementet melder at «med Stortingets vedtak våren 2023 om det femårige Nansen-programmet, er Ukraina blitt den største mottaker av norsk bistand».

Den sivile delen av programmet inkluderer støtte til nabolandet Moldova.

Litt mer til Afrika

Utviklingsministeren vil bruke mer penger på det afrikanske kontinentet. Regionbevilgningen foreslås øket fra nesten 2,4 milliarder til vel 2,5 milliarder kroner.

På de øvrige regionene kuttes det, noe som betyr mindre til Midtøsten, Europa og Sentral-Asia, Afghanistan, Asia og Latin-Amerika.

I Afrika prioriteres land der Norge har et langsiktig og bredt utviklingssamarbeid: Kongo, Etiopia, Ghana, Malawi, Mosambik, Niger, Somalia, Sør-Sudan og Tanzania.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter