Statsbudsjettet for 2024 ble lagt fram fredag – på den internasjonale dagen for matsvinn. Regjeringen øker bevilgningene til Matsentralene med vel 100.000 kroner neste år:
- 2023: 14.483.881 kroner
- 2024: 14.607.000 kroner
Matsentralen: – Skuffende
– Dette var skuffende, sier Monica Fuhr til Vårt Land
Styrelederen for Matsentralen Norge har vært forsiktig optimist foran neste års statsbudsjett, men innser at de økte kronene fra regjeringen blir spist opp av matsentralenes kostnadsøkninger, blant annet økt husleie.
– I realiteten er dette en nedgang. Vi får ikke drahjelpen som vi hadde håpet på, sier Fuhr, som også er daglig leder i Matsentralen Vestland:
– Jeg tror 2024 blir et tøft år, både for mennesker med økte behov og for de frivillige organisasjonene.
Deler mer mat til flere
På åtte steder i Norge er sentrale i å dele ut overskuddsmat fra butikker og produsenter. Fuhr konstaterer at maten de får inn nå går fortere ut enn tidligere.
Så langt i år har matsentralene delt ut 15 prosent mer mat enn i fjor. Tallet ville vært enda høyere om de hadde klart å få mer mat å dele ut.
Maten som sentralene får inn går videre til nesten 550 frivillige organisasjoner som deler den videre ut som måltider eller til mennesker i matkøer som blir lengre og lengre.
– Det har vært en eksplosiv vekst, sier Fuhr som viser til Fattighuset som nå deler ut færre dager fordi de ikke har nok mat til folk i køene.
---
Matsentralene
- Det finnes i dag åtte matsentraler i Norge.
- 115.000 nordmenn har i dag behov for mathjelp. Det tilsvarer i innbyggertallet i Sarpsborg og Fredrikstad, opplyser Matsentralen Norge i en pressemelding.
- Behovet for mathjelp er 50 prosent høyere enn hva de klarer å dekke.
---
[ Endrer finansiering av private skoler – en halv milliard skal fases ut ]
Organisasjoner: – Humanitær krise
Dagen før statsbudsjettet ble lagt fram gikk tre organisasjoner ut med et felles opprop til regjeringen. Kirkens Bymisjon, Norges Røde Kors og Frelsesarmeen slår alarm, meldte TV2.
– Det er en krisesituasjon når vi ser hvem som står i matkøene. Mer enn 50 prosent av dem er barnefamilier, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen til Vårt Land.
Hun legger merke til at det i statsbudsjettet er lagt inn økning i bostøtte og veiledende satser for sosialhjelp, men blir bekymret når flere økonomer at det er for lavt målt opp mot forventet prisvekst i 2024.
– De som står i matkøene tåler ikke mer. Alarmklokkene ringer, sier Herikstad.
[ Støtten til DNK og andre trossamfunn opprettholdes ]
Etterlyser modige politikere
Et lite lyspunkt ser hun likevel i at politikerne på Stortinget har tatt inn over seg alle som står i matkø:
– Det er bra. Men de må tørre å ta grep. Den største utfordringen for Frelsesarmeen er hvor lenge vi må stå i krisesituasjonen, eller om vi må innse at dette er den nye normalen.
– Må vi ikke innse at dette kan være den nye normalen?
– Det er regjeringens oppgave å stabilisere økonomien. Men de må passe på at ikke de som har minst får den største regninga for dyrtida, sier Elin Herikstad.
Feil kutt i 2023
Da den rød-grønne regjeringa i fjor skulle legge fram budsjett for 2023 foreslo de opprinnelig et kutt for Matsentralene på vel 600.000 kroner.
– Dette budsjettkuttet ble feil, sa Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet og tverrsnudde: De fikk økt budsjettet med to millioner.
Artikkelen er oppdatert med uttalelser fra Frelsesarmeen 5. oktober kl. 13.05
[ Regjeringen oppfyller ikke bistandsmålet på én prosent ]
