MDG reagerer på at oljenæringen drar opp rentene for alle, foreslår avgift

– Vi må få ned presset i økonomien slik at vanlige folk slipper å få enda høyere renter som rammer familieøkonomien sterkt. De som ikke er med på denne dugnaden i dag, er oljenæringen, som går så det suser, sier Lan Marie Berg, finanspolitiker og nestleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Hun viser til at investeringene i norsk økonomi er ventet å øke 20 prosent i løpet av 2023, og at oljenæringen forventes å stå for 70 prosent av denne økningen.

– Det er altså oljenæringen som bidrar til et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi, og drar rentenivået opp. Det betyr at vanlige folk må betale mer, og det mener vi er helt urimelig. Oljeskattepakken som ga oljenæringen store subsidier, har bidratt til den boomen vi nå ser på sokkelen, sier Berg.

Torsdag stemte Stortinget over et forslag fra MDG om at regjeringen innfører «en produksjonsavgift på petroleumsindustrien for å dempe den negative effekten av oljeskattepakken på inflasjon og rentenivået». Forslaget fikk 11 stemmer, og 89 mot.

Det er gode grunner til å være kritisk til oljeskattepakken, men gjort er gjort. Det gjør at resten av økonomien må stramme inn desto mer

—  Ådne Cappelen, forsker i Statistisk sentralbyrå

Mener regjeringen er redd for å støtte de som strever

MDG vil også foreslå 3 milliarder kroner til en garantert minsteinntekt til sosialhjelpsmottakere i forbindelse med statsbudsjettet. Lan Marie Berg mener at en produksjonsavgift gjør dette mer gjennomførbart.

– Regjeringen argumenterer med at de ikke kan gjøre mer for de som sliter mest, for hvis man øker pengebruken, vil det øke presset i norsk økonomi og da må renta opp enda mer, sier Berg.

Inntektene fra avgiften ønsker MDG inn på Oljefondet, slik at den ikke øker prispress og inflasjon.

– En slik avgift vil også hjelpe små- og mellomstore bedrifter som sliter på grunn av økt rente, noe som også gjør det vanskeligere å etablere nye bærekraftige arbeidsplasser, sier Berg.

---

MDGs forslag om produksjonsavgift

• I statsbudsjettet for 2024 mener MDG det vil være naturlig å foreta en innstramming gjennom produksjonsavgift som trekker inn minst 20 milliarder kroner.
• Oljeskattepakken er antatt å tilføre subsidier på nærmere 30 milliarder kroner.

---

Bør heller se på utlysninger og tildelinger

Ådne Cappelen, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), mener at det er vanskelig å dempe virkningen av oljeskattepakken nå.

– Det er gode grunner til å være kritisk til oljeskattepakken, men gjort er gjort. Resten av økonomien må stramme inn desto mer, fordi renta ikke påvirker oljeinvesteringene. Det løpet er en tapt skanse, er min vurdering, sier Cappelen.

Han understreker at deler av investeringene i oljevirksomheten er knyttet til oljeskattepakken som skulle hjelpe næringen gjennom pandemien, men ikke alt. Ordningen gjaldt nye prosjekter som ble levert før utgangen av 2022, men mange av investeringene kommer nå.

Cappelen mener at hvis en avgift skulle påvirke aktiviteten på oljefeltene nå, må den være ekstremt høy.

– Oljesektoren er enormt lønnsom med dagens oljepriser. Rundt 90 dollar fatet er med dagens dollarkurs nesten 1.000 kroner fatet. Med så stor lønnsomhet må man ta voldsomt hardt for at det skal påvirke investeringene, og da er neste problem at du endrer kraftig spillereglene, sier han.

SSB-forskeren viser til at når Stortinget har vedtatt en pakke som skulle stimulere investeringene, og så sier at dette vil ikke Stortinget likevel, svekker det forutsigbarheten for næringen.

Hvis målet er å få ned aktiviteten , er det mest fornuftige å se på hvor mye som lyses ut av nye blokker og hvilke prosjekter som blir tildelt for å holde aktiviteten oppe, mener Cappelen.

– Det er der du kan ta det, før selskapene har investert masse penger.

[ KrF mener Frps båtflyktningsforslag vil ta liv ]

Kan hjelpe de som sliter

Men ifølge Cappelen er det rom å se på tiltak som kan dekke litt opp for de som har det dårlig i en situasjon der norsk økonomi samlet sett går godt.

– Det går godt an å ha ordninger som hjelper de dårligst stilte, uten at det presser opp priser og renter. Det er rom for sånne grep i den økonomiske politikken for 2024. MDGs ønske om 3 milliarder kroner til garantert minsteinntekt til sosialhjelpmottakere, er ikke noe problem i så måte. Det er et hav av muligheter for å dekke inn, både gjennom skattesystem og andre utgifter, sier Cappelen.

Vil virke bedre som klimapolitikk

Professor i samfunnsøkonomi, Steinar Holden, mener en petroleumsavgift vil kunne bidra til å dempe petroleumsinvesteringene og dermed dempe renten, men at effekten trolig vil være svært liten.

Han viser til at Norges Bank i den siste pengepolitiske rapporten peker på at høyere petroleumsinvesteringer bidrar til en høyere rentebane for styringsrenten.

– Høyere petroleumsinvesteringer er en følge av høyere oljepriser og oljeskattepakken, sier Holden, som også er instituttleder ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Men Holden er skeptisk til å innføre en produksjonsavgift som et stabiliseringspolitisk instrument på statsbudsjettet.

– Det kan lede til økt usikkerhet om rammebetingelsene for næringslivet. Derimot kan en produksjonsavgift være et fornuftig klimapolitisk tiltak. En produksjonsavgift vil redusere lønnsomheten i oljeproduksjonen, slik at olje som er dyr å utvinne, ikke lenger er lønnsom. Det vil bidra til lavere tilbud av olje, som er gunstig av klimamessige hensyn, sier Holden.

[ Minnet om svakes kår i Stortingets åpning ]

Mistillitssystem i NAV

Lan Marie Berg mener at viktigere enn tilliten til forutsigbarhet for næringen er at politikerne på Stortinget gjenoppretter tilliten til at de kan skape en positiv utvikling for framtida.

– Vi lever i uforutsigbare tider. Da må vi tørre å ta nye grep som svarer til utfordringene i vår tid.

Forslaget om garantert minsteinntekt er ifølge Berg et eksempel på hvordan utfordringene i en ny tid kan løses.

– Det betyr at mottakerne skal slippe å rapportere på hvilken tannkremtube de kjøper eller bli avkortet på det de kan tjene på siden eller få i gave, og bidra til at folk kan komme ut i arbeid igjen. Mange opplever at systemet mistror dem. Dette er del av en ny velferdsreform vi nå bør begynne å diskutere. Vi har et mistillitssystem i NAV og mange sliter med for lave stønader. Det er ikke det vi tror gir folk evne til å skape seg bedre liv.

Blant MDGs forslag som debatteres torsdag, er å be regjeringen stanse all tildeling av letetillatelser på norsk sokkel, både gjennom nummererte konsesjonsrunder og den såkalte TFO-ordningen.

Oppdatert fredag 6. oktober, kl. 08:24: Artikkelen er oppdatert med resultatet fra voteringen i Stortinget.