For noen år tilbake fikk jeg og mannen min barn. Nå som de har blitt litt større har vi er blitt enige om å være restriktive med barnas bruk av skjerm. De har ikke tilgang til nettbrett hjemme, og ser kun på barne-TV i helgene.
Jeg vet det brukes nettbrett i barnehagen, men vi må bare ha tillit til at det gjøres med veiledning fra de voksne. Noe vi heller ikke er engstelige for.
Vi har derimot venner med barn som er jevnaldrende med våre. Det de forteller om skjermbruk skremmer meg. Mitt inntrykk er at de bruker skjerm til å pasifisere egne barn, enten det er på biltur eller tidlig om morgenen i helgen. Hverken mannen min eller jeg har lyst til å komme i konflikt med dem, så vi gir lite uttrykk for hva vi tenker.
Selv om vi føler oss ganske trygge på våre valg, blir vi også noen ganger usikre. Er vi for restriktive? Burde vi åpne mer opp for skjermbruk?
Hilsen skjermrestriktive foreldre
Kjære Skjermrestriktive foreldre
Jeg forstår godt deres restriktive holdning til barnas bruk av skjerm. Selv tar jeg utgangspunkt i at foreldre flest tar de valgene de selv mener er best for sine barn. Det betyr ikke at alle gjør de riktige valgene, men at de fleste forsøker å gjøre nettopp det. Hva som er de beste valgene, er ikke alltid så opplagt. I en stresset hverdag er det ikke bestandig lett å gjøre det som er best for barna, selv om man har som intensjon å gjøre nettopp det.
Forskning sier
I dagens samfunn, hvor det finnes en haug av influensere på sosiale medier som er selvutnevnte eksperter på barns utvikling, kan det være utfordrende for foreldre å skille gode råd fra dårlige. Derfor kan det være fint med en kort gjennomgang av hva forskningen sier om skjermtid for barn.
Kanskje denne informasjonen vil være med på å trygge dere angående de valgene dere har gjort på deres barns vegne.
Skjerm-pandemi
Barns skjermtid har økt mye de siste årene, og da spesielt under covid-pandemien. Dette er ikke et fenomen begrenset kun til Norge, men er noe som har forekommet over hele verden. Noe av det som har fremkommet i nyere forskning, er at jo yngre barna er, desto mer skade kan overdreven skjermtitting gjøre.
En overdreven bruk av skjerm har blitt knyttet til sosiale vansker, som det å håndtere egne følelser, og akademiske utfordringer relatert til lesing og matematikk hos skolebarn.
Er skjermtid, skjermtid?
Det er en forskjell mellom programmer som har en læringsverdi og programmer som oppfordrer til passiv skjermbruk. Det sistnevnte er det som har vist seg å være verst for barns utvikling.
Småbarn sitter sjelden stille av seg selv. TV-titting som fører til stillesitting går imot det det barn gjør naturlig, nemlig å være i aktivitet.
Enhver person som har sett barn i fri lek har vært vitne til at barn lærer ved å delta aktivt i lek, enten det er å leke familie eller om det er å løpe etter en ball på plenen.
Sosiale medier gir avhengighet
Skjermer i dag er ikke bare mottakere for TV-programmer, men brukes også til sosiale medier og gaming. Sosiale medier som TikTok og spill som Roblox er lagd for å fange brukerens oppmerksomhet og få dem til å bruke så mye tid som mulig på den aktuelle appen.
Utviklerne av slike plattformer har tatt i bruk psykologiske mekanismer som sørger for at brukeren (både barn og voksne!) vender tilbake etter mer, gang på gang.
I tillegg er ofte disse appene plattformer for reklame. Reklame på slike plattformer tilpasser seg brukerens preferanser for å kynisk levere målrettede oppfordringer til kjøp. Disse skruppelløse aktørene vet godt hvilken påvirkningskraft barn kan ha på sine pengesterke foreldre.
Å ta informerte valg
Selv om jeg nå har tegnet opp et blekt bilde når det gjelder skjermbruk, mener jeg det ikke er overdrevet. Forskningen er tydelig på at barn under to år ikke har noe utbytte av skjermbruk og at man generelt burde være restriktive med tanke på alle barns bruk av skjerm. Vi lever i en tid hvor det gjennomføres et sosialt eksperiment med barn og deres foreldre. Det blir hele tiden flere skjermer i norske hjem og innholdet skapes av et mangfold av aktører med økonomiske og politiske insentiver. Som foreldre burde vi være vaktsomme og følge med på hva våre barn konsumerer av innhold.
Jeg mener dere kan være trygge på at deres restriktive holdning til skjermbruk både er et godt valg med tanke på hva vi allerede vet og i tråd med et føre var prinsipp når det gjelder det vi ennå ikke vet. Om andre foreldre velger annerledes, får det være opp til dem. For mange vil det i en travel hverdag kunne være en hyggestund å bruke en liten halvtime i sofakroken sammen med poden og med Fantus på skjermen. Som med det meste i livet, det finnes sjelden regler uten unntak!
Lykke til videre med barneoppdragelsen!
Med vennlig hilsen,
Kristoffer