Nyheter

Varsler livssynsbråk: Ap lover åpne kirkebygg for ikke-kristne seremonier

LOKALVALG: Rogaland Ap lover velgerne jobbing for ikke-kristne seremonier i kirkebygg. Et Venstre-lag reagerer på at kommunetopper og kirkens folk skal dele kaffeautomat.

NORD-JÆREN: Som lyn fra klar himmel kom den såkalte Klepp-saken i 2021: Spørsmålet om støtte-nei til organisasjoner med tradisjonelt samlivssyn ga opprivende, politisk strid.

Også etter høstens lokalvalg kan det ligge bråk om livssynspolitikk på lur i Rogalands-kommuner.

  • Både fylkespartiet i Rogaland og Stavanger Arbeiderparti lover velgerne grep for å åpne kirkebygg for ikke-kristne seremonier.
  • I Klepp på Jæren vil både Venstre og en rekke enkeltpolitikere ha omkamp om kirke og rådhus i ett.

– Strid om livssynspolitikk er sannsynlig i perioden etter valget. Jeg tror lokalpolitikere mange steder i landet henger etter i å forstå de store tros- og livssynsendringene i befolkningen, sier STL-styreleder Trond Enger.

Vårt Land dro på rundtur på Nord-Jæren i Rogaland – der temaet er langt fra stridsløst.

Ap-topp i Stavanger: Dette kan bli vinn-vinn

Foran valgcontaineren til Stavanger Arbeiderparti står partiets ordfører Kari Nessa Nordtun og nummer to på valglisten, Dag Mossige. For dem handler alt om å vinne velgere for «Kari» – og fire nye år.

Stavanger Arbeiderparti

Men valgprogrammer har også annet på menyen:

«Åpne kirkerom for ikke-kristne arrangementer og seremonier som bryllup og begravelse».

– Vi skal ikke påtvinge ikke-kristne seremonier i kirken. Likevel: Dette kan være vinn-vinn for alle parter, forklarer Mossige.

Vil samtale med kirken – for å få ikke-kristne seremonier

– Hvorfor er det viktig å ha slikt i Aps kommuneprogram?

– Vi har fått innspill om at det ikke er lokaler nok for ikke-kristne seremonier. Kirker er jo finansiert av det offentlige, men står mye ubrukt. Så hvorfor ikke kunne bruke dem til seremonier? Selvsagt må dette jo skje i dialog med kirken.

---

Brytninger om livssyn

  • Trossamfunnsloven trådte i kraft i januar 2021 – og det livssynsåpne samfunnet skal være bærende.
  • I hverdagen vil også lokale folkevalgte ha stort ansvar for støttekroner, nye bygg og rommet livssynsåpenheten får.
  • 11. september er det kommune- og fylkestingsvalg.

---

En slik dialog er Mossige nå åpen for å ha.

– Dette er en sak som kan modnes. Da må jo noen partier gå foran, sier han.

Flere partier i oljebyen går til valg for å få flere livssynsnøytrale rom. Men ingen så «rett-på-sak» som Ap.

Løftet fra Rogaland Ap inn i fylkespolitikken neste fire år er enda tydeligere: Det skal åpnes en «samtale med kirken» for å «åpne kirkebygg for seremonier for andre enn kristne». Norge blir nemlig «stadig mer sekularisert».

L2 arkitekter og KOHT arkitekter vant konkurransen om å tegne det nye samlokaliserte rådshuset og kirken i Klepp

Livssyns-toppen: – Skyver tematikken foran seg

Først lokalvalg. Men i hverdagen etterpå? Da kan det komme brytninger om nye kirkebygg og annen livssynsstrid i norske kommunestyrer.

– Jeg tror politikerne kvier seg litt for å ta stilling til slikt før valg. De har ikke lyst til å bli uvenn hverken med Den norske kirke eller andre trossamfunn. De skyver tematikk foran seg, sier Trond Enger.

Han er styreleder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), men også generalsekretær i Human Etisk Forbund.

– Vi er kommet et stykke i å skille stat og kirke. Men mellom kirke og kommune er koblingene tette. Og kirkens behov er veldig synliggjort, men andres behov overrasker politikerne. Vi ser gang på gang at uventet strid kommer, sier Enger.

Klepp

Klart for nytt Klepp-bråk? Denne gangen en omkamp

I Klepp på Jæren – en halvtimes kjøretur fra Stavanger – forbereder noen en omkamp: De vil snu vedtaket om «Rådhuskirka»: Ombygd rådhus – og kirke – i ett.

Prislapp: 640 millioner. Kirkedelen alene koster omtrent 120 millioner.

– Å stoppe kirkedelen er sak nummer én for oss, sier Venstres ordførerkandidat, Martin Haukali, når Vårt Land treffer han foran Klepp rådhus.

Der kan det komme til å ligge en ny kirke – vegg-i-vegg. Men etter valget kan flertallet bak avgjørelsen – Høyre, Sp og KrF – møte ny strid.

Aps ordførerkandidat er motstander. En rekke enkeltpolitikere også. Og nær 60 prosent av innbyggerne er imot, viste en undersøkelse i Jærbladet før sommeren.

Et rådhus med kirke midt i sentrum vil bli oppfattet som om kommunen er mest for dem som tror.

—  Ordførerkandidat Martin Haukali, Klepp Venstre

Kommune og kirke – greit med samme kaffetrakter?

I programmet lover Klepp Venstre at de ønsker «eit sekulært samfunn med klare skilje mellom stat og religion. Då kan me ikkje bygge Rådhuskyrkja, der ordfører og kyrkjekontor deler kaffetrakter».

– Eksempelet med kaffetrakteren er jo reelt. Når ordførerkontoret, lobby og kirkekontor knyttes sammen, blir det jo deling av kaffetrakter. Det er et bilde alle kan forholde seg til, sier Haukali.

For Venstres toppkandidat handler det om at kommunen skal være sekulær – og livssynsåpen. Andre investeringer – som eksempelvis en ishall – bør prioriteres.

– Et rådhus med kirke midt i sentrum vil bli oppfattet som om kommunen er mest for dem som tror. Andre vil oppleve seg mindre velkomne, sier Haukali.

Klepp

Klepp-saken om støttekroner skapte sår

Omkamp om «Rådhuskirka» kan bli det andre livssyns-oppgjøret i Klepp på få år. For få år siden vedtok kommunestyret å endre tildelingskriteriene for kulturstøtte.

I praksis falt da organisasjoner med et tradisjonelt, konservativt samlivssyn utenfor. For formannskapsmedlem Tore Bore i KrF var det en sak han ikke så komme:

– I Klepp har vi vært gjennom bompengedebatt og sammenslåingsdebatt – på tvers av partigrensene. Likevel har denne saken vært den mest krevende, forteller han Vårt Land når vi treffer ham i NLMs gjenbruksbutikk i sentrum.

Punktum er ikke satt. Statsforvalteren skal nå undersøke om avslagene som er gitt i samsvar med de nye retningslinjene er lovlige.

Kjempet «hver vår kamp»

Mange kristenfolk opplevde «Klepp-saken» som at det nye «anti-diskriminerings-Norge» dukket opp i kommunen.

– Både KrF og andre partier har opplevd å kjempe hver vår kamp for grupper. Det handlet om likestilling og at ikke noen krenkes på den ene siden – og støtte til ungdommer på den andre, sier Bore.

Men i ettertid opplever enkelte organisasjoner at de ikke lenger er like mye regnet med som en del av fellesskapet, tror Bore.

Lokalpolitisk var det overraskelser: Det var en Sp-profil som frontet innstrammingen. Og Høyre i kommunen var i hovedsak for endringen. Bore opplevde Høyre som mer liberalt enn konservativt. Slik ble det også et lags tidsskille i politikken.

Klepp

Ville stramme inn. Det ble med forsøket

Også politikere i fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune har smakt på regelendringer. I fjor vinter ville de sjekke ut om retningslinjer for støtte til livssynsorganisasjoner kunne være diskriminerende. Dagens regelverk ble likevel videreført.

I Stavanger kommune var Aps Dag Mossige på banen også i 2021. Han ville få belyst om støtte til Norsk Luthersk Misjonssamband var i strid med prinsipper for tildeling av støtte. Men kommunedirektøren avslo tematikken.

Dukker spørsmålet opp igjen? Mossige mener uansett det er riktig at politikere av og til trer inn i «trosfrihets-sonen».

– Vi fikk en debatt. Det var sunt. Vi kjenner på et ansvar for at skattebetalernes penger ikke skal gå til noe ekskluderende, sier Mossige.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Erlend Berge

Erlend Berge

Erlend Berge er fotojournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter