Her har KrF draget på unge – «gullkortet» er ekstra kontantstøtte

HÅ: For i Hå kommune er ikke KrF-velgere som ellers i landet: Blant unge mellom 18 og 29 er KrF nest største parti, viste en lokal måling på tampen av fjoråret.

– Går regjeringen for kutt i kontantstøtten, skal vi fylle hullet, lover KrFs toppkandidater Andreas Bjorland og Renate Skretting.

Partiet har hatt ordføreren siste åtte år – klarer ordførerkandidat Bjorland å kapre posten i høst?

På gallup i vår var KrF kommunens største parti – med høye 25,9 prosent. Kampen om makt i Hå dunker rett inn i et av de nervøse temaene for KrF på landsplan før lokalvalget: Om partiet makter å berge sine 11 ordførere.

KrF favner bredt lever litt som i «Bondevik-tiden»

Da må lokale KrF-lag ha vind i ryggen. I jordbrukskommunen Hå helt sør på Jæren har velgerne gitt partiet nettopp det.

Hjemme i stuen hans en kjølig og våt augustmorgen forklarer Bjorland og listetopp-kollega Skretting om hvorfor de tror KrF flyr høyt i Hå.

– Vi har bredere KrF-politikk, oppleves relevante og klarer å være «folkeparti». Det er ikke bare kristne i kommunen som stemmer KrF, sier Bjorland.

– Slik et stort KrF på riksplan var i Bondevik-tiden?

– Ja, men også fordi vi evner å bygge lag. Og har mange unge – kvinner og menn – i alle livets faser på valglisten. Vi gjør oss ikke bare til et parti for en liten gruppe, forklarer de to.

Flesker til med kontant-løfter. Slik er menyen

Men særlig én sak løfter partiet: Kommunal kontantstøtte til toåringer. I Hå fikk KrF gjennomslag for helt spesiell ordning etter at forrige rødgrønne regjering kuttet ned på støtten.

Familier som benytter den utvidede kontantstøtten, får 5.791 kroner ekstra til toåringen i måneden. Før valget i høst flesker KrF lokalt enda mer til:

• Kommunen skal dekke inn det kuttet Ap/Sp-regjeringen nå har varslet i kontantstøtten.
• Dessuten la søskenmoderasjon gjelde på tvers av barnehage og SFO.

– Det er dyrtid og mange familier har høye lån, forklarer Bjorland om det siste punktet.

«På Jæren har folk gjerne mange barn»

– Stemmer unge på KrF i Hå får de altså økonomisk fordel av det?

– Det er heller slik at mange småbarnsfamilier kjenner på at rentene stiger og at alt blir dyrere. Det er naturlig å velgere tenker på økonomien sin når man går til valg, svarer ordførerkandidaten.

Andrekandidat og firebarnsmor Renate Skretting mener ordningen også treffer et behov mange har for valgfrihet der de bor sør på Jæren:

– Det handler om å få tiden til å gå opp. På Jæren har folk gjerne mange barn. Da kan det være greit å ha mulighet for enkelte dager man ikke er i arbeid, sier hun.

KrF er ikke alene: Kristne verdier står sterkt hos mange

Til nå har ikke den kommunale kontantstøtten vært truet av flertallet i kommunestyret. Andre partier har respektert at saken er viktig for KrF.

Støtten demmer også opp for behovet for dyre, nye barnehageplasser. Dessuten står tanken om familiens plass i samfunnet sterkt gjennom generasjoner, forklarer Skretting.

– KrFs verdier deles også av mange som ikke går i kirke og bedehus. Om et tema som andakt i skolen kan man fra ikke-kristne fort høre «at man har jo ikke vondt av den slags», sier Bjorland.

Vi har bredere KrF-politikk, oppleves relevante og klarer å være «folkeparti»

—  Ordførerkandidat Andreas Bjorland, Hå KrF

KrF-laget går blant annet til valg på at «barn skal få tilbud om skolegudstjenester». Det lover også at både barnehager og skoler «skal ha forankring i kristen kulturarv og verdiar».

– Skolen kan vel ikke gjøres mer kristen hos dere enn i nasjonale rammeplaner?

– Nei, men programmet minner velgerne på at vi vil trygge dem. Og at verdier er viktige for oss, svarer Bjorland.

---

Kjemper om kjede

• Hå er Rogalands største jordbrukskommune og har tett under 20.000 innbyggere. Nærbø, Vigrestad og Varhaug er de største tettstedene.
• Ved forrige kommunevalg fikk KrF 20,7 prosent av stemmene, bare slått av Hå-lista (26,2 prosent). KrF fikk ordføreren – med støtte fra Høyre og Sp.
• I Rogaland har KrF også ordføreren i Sokndal og i Kvitsøy kommuner. For KrF sentralt er disse og fire i Agder viktige å sikre.

---

Et strøk der det gule partiet har krefter

Blir Bjorland ordfører, overtar han posten etter KrFs Jonas Skrettingland. Han har vært kommunens ordfører i to perioder. Skrettingland har profilert KrF som et bredt styringsparti.

Lokalt er Hå også et kraftsentrum for KrF: Flere av fylkets politikerprofiler i senere år er derfra. Også dagens KrFU-leder, Hadle Rasmus Bjuland er fra Hå.

I kommunens store tettsted, Nærbø, ligger også kristne Tryggheim skoler med totalt over 800 elever i ungdomsskole og videregående. Derfra finner også unge krefter veien inn i KrF.

Høyre på opptur. Og noen er kritiske. Overlever gullsaken?

Men velgere finner også veien til et Høyre i vekst. Mest sannsynlig er det dette partiet som ypper til konkurranse om ordførerposten. Usikkerhetsmomentet: Stemmene som ved hvert valg går til Hå-lista. Denne «upolitiske» bygdelisten var størst for fire år siden.

Fortsatt kommunal, ekstra kontantstøtte? Og kanskje enda en mer utvidet variant? Slaget om KrFs lokale «gullsak» står når kommunen banker igjennom nytt budsjett senere i høst.

Noen går til kamp: SV lover sine lokale velgere å fjerne kommunal kontantstøtte og heller bedre søskenmoderasjonen i barnehagen og SFO.

[ Livssyn er taper i storby-valgkamp ]

For et annet sentrumsparti går det en grense

Også dagens varaordfører Svein Høyland i Senterpartiet er betenkt over KrFs løfter. Spesielt det å utvide støtten enda mer når regjeringen kutter den.

– Det går en grense, sier Sps toppkandidat.

Høyland og mange i Sp synes det er bra at kontantstøtten gir familier valgfrihet.

– Men står det mellom penger direkte til folk eller penger til barnehager, bør vi tenke: Hvor får pengene best nytte, spør han.

Varaordførerens parti: Få kontant-evaluering på bordet

Derfor ønsker Høyland en snarlig evaluering av den kommunale kontantstøtten etter valget. Både kartlegging av hva den koster – og hvordan den i praksis demper presset på barnehageplasser.

– Har den god effekt, blir det enklere å støtte den. Men vi må også finne ut hvem som bruker støtten. Er det eksempelvis innvandrere som absolutt heller burde hatt barna sine i barnehage, spør han.

Som rektor i nabokommunen Egersund, møter han eksempler på at barn møter skolegangen dårlig rustet i norsk.

– Dermed er det ikke sagt at støtten bør stemmes ned. Men ordningen må drøftes, sier han.