I Sør-Fron i Gudbrandsdalen driver Eivind Bergseth driver gårdsbruk. De siste dagene har han brukt på å forberede seg mot utværet. På setra har han gravd for at ikke regnet skal oversvømme veiene.
– Hvis Lågen blir for stor blir avlingene lagt under vann, sier han til Vårt Land
Bergseth frykter været vil lage lignende tilstander som i 2011 og 2013. Da var det storflom i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Da kan Gudbrandsdalslågen bli så stor at det får konsekvenser for avlingene.
[ Slik rammer ekstremværet stavkirkene: – Bør generelt være bekymret ]
Forurensede avlinger
Tidligere i sommer har Vårt Land skrevet om en svært tørr forsommer. Nå blir det svart vått. Eivind Bergseth forteller at all regnet som har kommet den siste tida gjør at jorda nå ikke lenger trekker til seg vann.
– Det er i bakkene det blir mest problemer fordi vannet får fart og drar med seg slam som blir liggende i avlinga. Da blir avlinga så forurensa at den ikke er brukbar, sier han.
Avlinga blir så forurensa at den ikke er brukbar
— Eivind Bergseth, bonde i Gudbrandsdalen
Ekstremvær mer vanlig i framtida
Klimascenarioene viser at det vil bli mer og mer ekstremvær, sier Bob van Oort, biolog og forsker ved Cicero senter for forskning.
– Dette må vi tilpasse oss til, sier han.
Van Oort forklarer at store mengder eller intens nedbør kan føre til at den gode matjorda på toppen av jordene blir spylt bort.
Når den beste matjorda forsvinner, blir det vanskeligere å dyrke mat i det som er igjen. Med slik erosjon mister man i tillegg karbonlagring i matjord. Det fører igjen til økt karbonutslipp til atmosfæren.
– Kan ekstremværet få konsekvenser for matproduksjonen?
– Absolutt. Alle disse forholdene med for mye vann, intens nedbør og tørke kan føre til reduserte avlinger og mindre mat. Mye av maten vi produserer i Norge går til dyrefôr, mens en stor del av korn og grønnsaker er importert. Ekstremvær i ulike deler av verden rammer dermed ulike deler av vår matforsyning. I Norge kan det ha konsekvenser både for fôrproduksjon og matproduksjon, sier van Oort.
Han mener det er uheldig at Innlandet har blitt rammet av ekstremværet.
Innlandet har spesielt store matområder
— Bob van Oort, forsker
– Innlandet har spesielt store matområder, og uværet er uheldig fordi det kommer på toppen av tørke og varme som vi hadde tidligere. Vi flere utfordringer fra tidligere i sommer hvor man har så en redusert produksjon, og nå kommer ekstra nedbør på toppen, sier forskeren.
[ Værfast kirkemøte: Kjørte gjennom natta for å rekke hjem til gården før veier kan bli stengt ]
Økonomiske konsekvenser
Bonde Eivind Bergseth forteller at siden regnet i år kom så sent, kommer det nye vekster. Det fører til at det blir to generasjoner i åkeren, hvor den siste muligens ikke rekker å bli moden. Det kan få økonomiske konsekvenser.
– Hvis bønder ikke får avlinger, vil det få økonomiske konsekvenser, sier han.
Bonden har gjort sitt beste for å forberede seg, men er ikke særlig bekymret.
– Jeg har vært med så lenge på dette at jeg må ta det som det kommer, jeg kan ikke gjøre noe med det likevel, avslutter Bergseth.
