NESODDEN: – I løpet av årene har jeg opplevd å bli tagget i tweeter fra USA av folk som har opplevd skoleskytinger, eller fra andre plasser i verden. Det er et privilegium å ha skrevet noe noen har funnet trøst i. Og det var trøst, sier Helle Hoås Gannestad.
Sommeren 2011 var Gannestad som ungdommer flest. Hun var akkurat blitt ferdig med videregående, og forberedte seg på å flytte til Oslo for å studere. Men nordmøringen var også over gjennomsnittet engasjert, og var både aktiv i AUF og journalist i lokalavisa. Hun hadde vært på flere sommerleirer på Utøya, men sommerjobben og flytting til hovedstaden gjorde at hun ikke reiste på AUFs leir det året.
– På den tida hadde jeg tatt et valg om å ikke gå videre med politikk, men å satse fullt på fotojournalistikk, sier hun.
[ 12 år gammel ble Tomine et besøksbarn ]
Med Oprah og Dr. Phil i sidesynet
I dag er Gannestad selvstendig næringsdrivende og har flere år bak seg i Miljøpartiet de grønne (MDG). Bylivet i en liten leilighet på Torshov i Oslo har hun lagt bak seg til fordel for et enklere liv i en 22 kvadratmeters hytte uten innlagt vann på Nesodden. Her har de plass til både kjøkkenhage, dam og utekjøkken.
22. juli i 2011 satt Gannestad hjemme i Sunndalen på Nordmøre og fulgte med på Twitter da de første meldingene om bombing i Regjeringskvartalet tikket inn.
– Jeg husker jeg satt på dataen min og leste nettaviser mens jeg så på Oprah og Dr. Phil på TV-en i sidesynet. Etter hvert kom de første bildene fra Regjeringskvartalet. Og da tenkte jeg at «nå skjer det noe som skal endre ting for alltid», fortsetter hun.
– Jeg sendte meldinger til folk i AUF og som var på Utøya. Da fikk jeg tilbake at «vi er jo på Utøya, det må jo være verdens tryggeste plass». Det ble jeg litt beroliget av, helt til jeg begynte å se meldinger på Twitter og Facebook om skyting, sier Gannestad.
Vennene på Utøya sluttet å svare på meldingene hennes. Da kjente Gannestad på at hun var langt unna.
Jo lengre liste, jo større hull
På den tiden var det Facebook som dominerte på sosiale medier. Twitter var ikke like utbredt. Sammen med noen venner lagde hun en facebookgruppe der de samla inn navn på overlevende, og prøvde å skape en oversikt over hvem som var trygge og hvem som ikke var det.
Den ble hun sittende med gjennom hele natta.
– Jeg satt på datamaskina i over tolv timer, fra bomben gikk av til langt på natt. Jeg tror ikke foreldrene mine forsto omfanget av alt jeg fikk med meg og hvordan det påvirket meg. For jeg var jo ikke der. Jo lengre lista på overlevende ble, dess større ble hullene fra folk som man ikke visste om var skadde eller døde. Og dette var flere som jeg hadde en relasjon til, eller visste hvem var, sier Gannestad.
– I og med at jeg bodde i Sunndalen, skulle flytte til Oslo og var opptatt av samfunnsdebatt, så var Twitter et sted jeg brukte mye tid på sammenlignet med andre på min alder, fortsetter hun.
Hun la derfor ut en rekke poster, eller tweets som det heter på Twitter, utover natta. På en av dem sto «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk så mye kjærlighet vi kan skape sammen». Den har i ettertid blitt omtalt som «kjærlighetssitatet».
Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen
— Kjærlighetssitatet - Helle Hoås Gannestad
– Jeg vet ikke hvor bevisst jeg var om hva terror er, og hva andre skreiv som jeg kan ha følt meg inspirert av – og jeg skrev jo mange ting den kvelden – men jeg tror nok det var en spissformulering av en følelse mange hadde, sier hun.
Dagen etterpå ble sitatet plukket opp og sitert av tidligere stortingsrepresentant Stine Renate Håheim til det amerikanske nyhetsselskapet CNN, og senere statsminister Jens Stoltenberg.
Med det begynte mediene å kontakte Gannestad hyppig for intervjuer og kommentarer.
---
Terrorangrepene 22. juli
- Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep.
- Angrepene besto av en bombe i regjeringskvartalet og masseskyting på en AUF-leir på Utøya.
- Til sammen 77 personer ble drept i angrepene.
- Gjerningsmannen var motivert av høyreekstreme tankesett.
Kilde: SSB
---
Skeptisk til egen bransje
Tiden etter var Gannestad å se både i norske og internasjonale medier. Hun gikk fra å være den bak kamera som stilte spørsmål, til å bli den som sto foran og som måtte svare på dem.
Det fikk konsekvenser.
– Jeg var selvsagt ikke klar over hva den oppmerksomheten gjorde med meg i den tida det skjedde og i tida etterpå, forteller hun.
Hun ble tidlig kritisk til hvordan journalistikken opererer.
– Mediene ville ha tilgang på det verste traumet i livet til oss som var rammet enten direkte eller indirekte. Å forklare om igjen og om igjen om den dagen, ble en øvelse hvor jeg til slutt undertrykte hva jeg følte. Mange som stilte opp i mediene gikk på en smell. Jeg håper mediene har lært mer om hvordan de skal intervjue og forholde seg til personer som forteller om ekstreme hendelser som 22. juli.
Jeg var selvsagt ikke klar over hva den oppmerksomheten gjorde med meg
— Helle Hoås Gannestad
Rollen Helle Hoås Gannestad fikk ga henne følelsen av å ikke kunne styre retningen i livet sitt fordi det ble viktig å snakke «håpets sak».
Men selv om Gannestad forlot AUF, forlot hun ikke politikken. Bak seg har hun flere erfaringer som prosjektleder i flere TV-programmer i tillegg til flere stillinger i MDG.
Feil debatter
– Har tweeten vært med på å påvirke der du er i dag?
– Det blir vel naivt å si noe annet. Men jeg er likevel trukket mot de store samfunnsdebattene. Jeg hadde tenkt å bruke engasjementet gjennom journalistikken, men så ble det ikke helt slik. At jeg gikk til MDG var også som følge av at jeg hadde en stor og sterk overbevisning om at klima og miljøspørsmålene er de viktigste i vår tid.
Det siste året har Gannestad imidlertid sluttet å arbeide i MDG og blitt selvstendig næringsdrivende.
– Jeg har hatt et år ute av politikken og lever litt mer i samfunnet igjen, ute av den politiske bobla, sier hun.
Gannestad mener at vi har hatt litt feil debatter, og at de går for fort.
– Vi har den samme debatten om og om igjen uten å komme noe videre. Nå ser vi hvordan folk har dårligere råd og har råd til færre essensielle ting. I tillegg kommer klimakrisen. Jeg kan ikke forstå at det ikke setter i gang et større jordskjelv, fortsetter Gannestad.
Sto på utsiden
Hun synes det er vanskelig å finne trøsten og samholdet vi hadde etter 22. juli.
– Bare se på pride-terroren i fjor. Du skulle trodd vi hadde utvikla en større kollektiv empati og forståelse av hvor viktig det er å stå sammen. Men vi er generelt mer splitta, sier hun.
– Har du klart å leve etter budskapet i tweeten?
– Ja det vil jeg si. Men jeg er også et menneske. Fordi hvis du ser på summen av alle avisintervjuene mine, så er ikke jeg så ensidig som jeg framstilles som. Men det var heller ikke et bilde jeg skapte. Den makta lå utenfor meg selv. Jeg hadde ikke noen kommunikasjonsrådgiver, men sto på utsida av det.
Juli er for mange 22. juli-berørte en vanskelig måned. Selv opplever Gannestad måneden som ekstra utfordrende. Men i år er noe annerledes.
– I år er kanskje første gang jeg er kjenner på at juli har vært fin, sier hun.