Himmelseng og øl i Herrens hus

De er kanskje mest kjent for eksklusiv sjokolade, men i takt med at det blir stadig færre kirkegjengere i Belgia har svært mange gamle kirkebygg fått nye bruksområder. Hoteller, nattklubber, bryggeri og klesbutikker er bare noen av dem.

– Det er smertefullt. Jeg vil ikke legge skjul på det, men på den andre siden er det ingen vei tilbake til fortiden, sier biskop i Antwerpen Johan Bonny til nyhetsbyrået AP.

Del av europeisk trend

På tross av at 80 prosent av belgiere sier de er oppdratt i den kristne tro var det i 2019 bare 55 prosent av landets befolkning som regnet seg som kristne. Og bare ti prosent som jevnlig gikk til gudstjeneste eller deltok i kirkelige handlinger. Resultatet er at Belgia i dag er blant de europeiske landene som omgjør flest kirker til kommersielle bygninger.

Det er smertefullt. Jeg vil ikke legge skjul på det, men på den andre siden er det ingen vei tilbake til fortiden

—  Johan Bonny, biskop i Antwerpen

Trenden er ikke unik for Belgia. Kirker i Italia og Tyskland blir også omgjort til lignende formål.

Mest markant i Europa er den imidlertid i den belgiske delstaten Flandern nord i landet, der byer i tidligere tider i gjennomsnitt hadde seks kirker hver. Da mange av disse ble stående tomme, skapte det en økonomisk utfordring og byrde for flere kommuner. Derfor ble det igangsatt et prosjekt for å finne nye bruksområder for rundt 350 kirker.

[ «En dag kom jeg hjem fra skolen. Og så var ikke mamma der» ]

– I min by har vi et bryggeri i en kirke, et hotell i en kirke, et kultursenter i en kirke og et bibliotek i en kirke, forteller Mechelen-ordfører Bart Somers til AP.

Han leder arbeidet med å gjøre tidligere gudshus om til virksomheter som skaper inntekter, heller enn utgifter.

Det er ikke bare i Belgia, Italia og Tyskland at flere kirker har blitt omgjort til å huse andre formål. De siste ti til 20 årene har tusenvis av kirkebygg blant annet i USA blitt omgjort til leilighetskomplekser – fordi kirkeeierne ikke har klart å betale utgiftene sine.

Et eksempel på dette er St. Vincent De Paul-kirken fra 1800-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet opplevde denne kirken betydelige problemer, da den ikke fikk nødvendige donasjoner på grunn av lavere oppmøte blant medlemmene.

Den samme kirken er nå kjent som Spire Lofts, et fasjonabelt leilighetskompleks i Brooklyn i New York der hver leilighet leies ut for for flere tusen dollar hver måned. Også i England er det vanlig å gjøre om kirker til boliger.

Hotell og klatresenter

Et slikt prosjekt i Mechelen er Martin’s Patershof. Hotellet ble åpnet i 2009 i et nygotisk kloster fra 1863. Ifølge hotellsjef Emilie De Preter kommer mange av gjestene deres dit for å nyte stillheten og atmosfæren som «henger igjen» fra tiden bygningen ble brukt som gudshus.

– I hotellet sover folk i en kirke, har kanskje sex i en kirke. Så kan man jo spørre seg om det etisk sett er det en god idé å ha et hotell i en kirke? Jeg har ikke så mange betenkeligheter, sier prosjektleder Somers.

I Belgias hovedstad Brussel kan besøkende i det som en gang var St. Antonius av Padova-kirken klatre til kirketaket i en innendørs klatrehall.

– De fargede glassrutene gir en varm belysning når solen skinner gjennom dem, så vi kan virkelig føle tilstedeværelsen av restene av kirken, sier Kyril Wittouck til AP.

– Alteret er fortsatt på plass, så vi er omgitt av deler av den gamle kirken, og det minner oss om hvor vi faktisk er, fortsetter han.

I hotellet sover folk i en kirke, har kanskje sex i en kirke. Så kan man jo spørre seg om det etisk sett er det en god idé å ha et hotell i en kirke?

—  Bart Somers, Mechelen-ordfører

Nattklubb: Prest kysser nonne

Belgias gamle kirker blir ikke bare omgjort til hoteller, bryggerier og biblioteker. I Brussel er en gammel anglikansk kirke omgjort til en eksklusiv nattklubb.

På sine hjemmesider beskriver de seg som «nattens tempel», og nattklubbens logo er en prest som kysser en nonne.

Selv om mange belgiske kommuner gjennom det pågående prosjektet har fått snudd utgiftsposter til skatteinntekter, er ikke biskopen i Antwerpen like glad for alt som skjer med Flanderens tidligere kirkebygg.

– Disse rommene er steder for ettertanke. Og er ikke det nøyaktig det kirken egentlig bør ta seg av? spør han.