Alle partier mener eldre bør få velge: Utopisk, sier professor

Tar man NRKs valgomat for Oslo, vil man trolig møte på standpunktet: «Eldre må få sykehjemsplass når de selv ønsker det».

Alle de store partiene er enige: For alle partiene i valgomaten, med unntak av Alliansen, er svaret enten «delvis enig» eller «helt enig».

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti (SV), Høyre og Venstre utgjør partiene som er «delvis enig», mens Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Rødt er «helt enig».

Det reagerer Anne Kari Tolo Heggestad på. Hun er professor ved VID vitenskapelige høgskole og forsker ved UiO, og i 2017 forsket hun på tildeling av sykehjemsplasser i tre kommuner, blant annet Oslo.

Hun sier at drømmen om at eldre selv kan få bestemme når de skal få sykehjemsplass, er utopisk.

– Dette er tom politikk, jeg ser ikke noe realisme i det hele tatt. Så jeg ser på det som tomme valgløfter, om de lover velgerne dette, sier hun.

Penger og sykepleiere

I Oslo finnes flere tilbud for eldre, forklarer Heggestad. I tillegg til sykehjem, hvor de aller sykeste bor, finnes det dagsentre og tilbudet «Omsorg+». Sistnevnte er tilrettelagte leiligheter, med aktiviteter og uten ekstra assistanse fra helsepersonell.

Å fylle opp sykehjemmene med eldre går derimot ikke, ifølge Heggestad. Det er rett og slett ikke nok ressurser til å huse alle som vil det.

– Så mange plasser har vi ikke, sier hun og legger til at alle eldre har en lovfestet rett til å medvirke til egen helsehjelp.

Hun sier at det er en ressursmangel. Det er verken nok sykepleiere eller penger. Om man skulle brukt nok penger på å huse samtlige eldre på sykehjem, må man nedprioritere for eksempel skole.

Den lovfestede retten til å medvirke til egen helsehjelp betyr i prinsippet at de kan motsette seg helsehjelp, dersom de for eksempel ikke ønsker en plass på sykehjem. Men de kan ikke kreve å få en sykehjemsplass, forklarer professoren.

– Når helsetjenester tildeles, må kommunene prioritere hardt. Dersom behovet ikke er stort nok, eller alvorlig nok, eller dersom en tjeneste vil koste for mye i forhold til behovet, vil man som regel ikke få tildelt tjenesten.

Det er derfor kun de sykeste som får plass på sykehjem i Oslo. Dette er som regel eldre med en kognitiv svikt, som demens, og når det er fare for liv og helse hvis de bor hjemme, forklarer hun.

Dette er tom politikk

—  Anne Kari Tolo Heggestad

Behov må trumfe ønsker

Når eldre ikke får sykehjemsplass i Oslo, kan de få råd og veiledning, eller hjelp til å klage fra pasient- og brukerombudet. I Oslo og Viken er det Anna Ryymin som hjelper eldre og pårørende med dette.

Til Vårt Land forteller hun at det å få plass på sykehjem, handler om å ha et behov.

– Dersom du ønsker, men fru Hansen har behov, så må fru Hansen prioriteres. Ønske og behov er to ganske forskjellige ting.

Prioriteringer og ressursmangel er stikkord som Ryymin bruker til å forklare hvorfor behov settes høyere enn ønsker.

– Vi må gjerne si at alle skal få i Norge, men det er et ressursspørsmål. Det er ikke nok helsearbeidere. Vi har kanskje penger, men ikke folkene til å huse alle eldre i sykehjem.

[ Viser kortene i trossamfunnslov: Minst 100 medlemmer for å få støtte ]

KrF: – Et mål

– Jeg ser mer på det som et mål enn som valgflesk. Målet i eldreomsorgen bør være å tilby mennesker det de ønsker, sier andrekandidat for Kristelig Folkeparti i Oslo, Ingvild Halderaker. Partiet står på «helt enig» på valgomaten.

Hun sier at det per nå ikke er mulig å tilby alle plass, men understreker at det for KrF bør være et mål å kunne tilby alle det.

Vårt Land har vært i kontakt med alle de store partiene i Oslo, som bekrefter at de kjenner seg igjen i plasseringen på valgomaten.

Arbeiderpartiet og Høyre: Behov må prioriteres

– Kriteriene som ligger til grunn for tildeling av sykehjemsplass er i hovedsak medisinske, men vi mener også at det er viktig å legge vekt på hva som må til for at den enkelte skal føle seg trygg, sier helse- og eldrebyråd Marthe Scharning Lund (Ap) på spørsmål om hvorfor de stiller seg «delvis enig» på valgomaten.

– Hvis Arbeiderpartiet mener at medisinske behov skal trumfe over et enkelt ønske, burde ikke partiet da være plassert på helt eller delvis uenig?

– Her er det små nyanser mellom svaralternativene. De som har behov skal alltid prioriteres, og ønsket om sykehjemsplass skal telle med i vurderingen. Vårt viktigste poeng er at tilpassede løsninger for den enkelte må tilbys når de trengs. Da er ikke alltid sykehjem svaret.

[ NRK: Helsebyråd varsler fire endringer for helsehusene i Oslo ]

Høyres Hassan Nawaz reagerer på spørsmålsstillingen i Valgomaten, som han kaller «klønete». Nawaz er helsepolitisk talsperson i Oslo Høyres bystyregruppe.

Oslo Høyre kjenner seg igjen med plasseringen i valgomaten, men Nawaz understreker at et ønske i seg selv ikke er nok.

– Vi er tydelige på at hvis du ønsker sykehjemsplass, så skal du få det, så lenge du oppfyller kravene, sier han.

SV: – Et ønske er ikke nok i seg selv

Som Ap og Høyre er også SV kun «delvis enig» i valgomaten. Det er fordi de mener at et ønske ikke er nok, ifølge femte kandidat på SVs Osloliste, Luka Dyrnes.

– Grunnen til at vi setter «delvis» og ikke «helt enig», er at det må være tildelingskriterier som ligger til grunn. Et ønske er ikke nok i seg selv. Det må være en medisinskfaglig vurdering som ligger til grunn for tildeling.

– Om ikke et ønske alene er nok, burde ikke partiet satt seg på helt eller delvis uenig i standpunktet?

– Det vil kunne være tilfeller hvor ektefellen har fått sykehjemsplass og de fortsatt begge har et ønske om å bo sammen. Da bør det ønsket legges til grunn.

[ Les kommentaren til Raymond Johansen: «Generasjonskontrakten trenger underskrifter» ]