Norsk ekspert om Wagner-opprøret: – Ser ut som det går mot borgerkrig

– Ja, det ser ut som at det går mot borgerkrig i Russland nå, sier etterretningsekspert Tom Røseth på spørsmål fra Vårt Land.

På få timer skal den beryktede Wagner-gruppen ha forlatt Ukraina og tatt seg halvveis til den russiske hovedstaden Moskva.

Lørdag formiddag kom de første, ubekreftede meldingene om russiske flyangrep mot den private hæren, som før kjempet sammen med russiske regjeringsstyrker i Ukraina.

Wagner-gruppen ledes av den frittalende forretningsmannen Jevgenij Prigozjin og har rundt 25.000 tungt bevæpnede og erfarne leiesoldater, ifølge NTB.

Både i Russland og i Europa holder man nå pusten: Hva skjer nå?

Hvem får Putin med seg?

– Det store spørsmålet er hvem president Vladimir Putin nå får med seg. Hva vil Nasjonalgarden gjøre, spør Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Fram til sent lørdag formiddag kom det få meldinger om at leiesoldatene hadde møtt motstand fra russiske styrker.

Tegnene til passivitet og usikkerhet blant russiske styrker kan skyldes den beskyttende hånden Putin tidligere har holdt over Wagner-gruppen og frykt for å starte en borgerkrig.

Men lørdag morgen holdt president Putin en tale til folket der han stemplet Wagner-gruppen som forrædere og en trussel mot den russiske nasjonen.

– Etter Putins tale er ordren fra Moskva klar. Nasjonalgarden har satt seg i beredska og sikrer Moskva og områder sør for Moskva, sier Røseth.

– Eksistensiell trussel mot den russiske stat

– Vi venter krigshandlinger og borgerkrig hvis ikke Prigozjin skulle fire. Men han har gått for langt til å endre kurs. Nå går han for å endre den politiske dynamikken i Moskva, ser det ut til, utdyper Røseth.

– Det går altså mot borgerkrig nå?

– Ja, det ser ut som det går mot borgerkrig nå. Wagner-gruppen er godt utstyrt, har noen få 10.000-mann med luftvern, og de har støttespillere i deler av det russiske forsvaret, kanskje også i Nasjonalgarden.

Britisk etterretning skriver på Twitter at dette er den største utfordringen mot den russiske staten i nyere tid.

– Det er riktig?

– Ja, og Putins tale er full av alvor. Det er et internt forræderi, som nå er en eksistensiell trussel mot den russiske stat, svarer Røseth.

Derfor gjør de opprør

Kimen til Wagner-opprøret er at den russiske forsvarsministeren har krevd at Wagner-gruppen innordner seg de vanlige styrkene og at soldatene underskriver kontrakter innen 1. juli.

– Det har Jevgenij Prigozjin motsatt seg. Wagner-gruppen vil ikke bli underlagt en forsvarsledelse, som Prigozjin mener er håpløs, sier Røseth.

Konflikten har eskalert: Wagner-gruppen har kjent seg motarbeidet av forsvarsledelsen i Russland og anklaget russiske styrker for å angripe dem, forklarer forskeren.

Selv om Wagner-styrkene har vært et nyttig verktøy for Vladimir Putin i mange år, har presidenten valgt å støtte forsvarsledelsens krav.

– Så har dette kulminert i et opprør mot forsvarsledelsen, men som egentlig er en utfordring mot den russiske staten, sier Røseth.

I krigen i Ukraina, og slaget om Bakhmut spesielt, har Wagner-gruppen vært viktig for Putin. Der har de fått mye æren for de begrensede fremgangene Russland har hatt.

– Dette er et problem Putin selv har skapt. Putin har bygget opp Prigozjin og nå er han blitt et problem.

– Så de marsjerer også mot Putin?

– Ja, de mener Putin nå har valgt feil side og sier de nå er på en «rettferdighetsmarsj», svarer Røseth.

Hvordan er styrkeforholdet?

Den russiske hæren har rundt 300.000 soldater til rådighet mens Wagner-gruppen maks har 30-40.000, anslår etterretningseksperten.

Men brorparten av de russiske soldatene er bundet til å holde fronten i Ukraina med unntak av reserver, påpeker Røseth:

– Wagner-styrkene er godt utstyrt fra fronten og en reell utfordring mot Moskva. Er det noe som kan stoppe dem nå, så er det flystyrker under statlig kontroll, nasjonalgarden og innenriks styrker.

Måler styrke – mange ser nå an hvor vinden blåser

– Har Prigozjin og Wagner mulighet til å vinne?

– Det kommer an på hvor fritt spillerom de får før de møter motstand. Mange aktører kjenner nå på hvem det er som er den sterke her, sier etterretningseksperten.

Hvis de rette aktørene vurderer at Prigozjin har en mulighet, kan han håpe på passivitet og utnytte ubesluttsomhet på russisk side, mener Røseth, som snakket med Vårt Land før meldingene om flyangrep mot Wagner-tropper.

– Spørsmålet er også om noen vil støtte Prigozjin aktivt – og hvem, sier han.

Wagner-sjefen har bygget seg opp en støtteskare blant militærbloggere, som synes han formidler krigen på en mer korrekt måte enn Putin og myndighetene, ifølge etterretningseksperten.

Slik har Prigozjin bygget seg en tillit og rolle, særlig gjennom sosiale medier, som kan utnyttes politisk, mener Røseth. Men han er med sin kriminelle fortid ingen presidentkandidat, ifølge ham.

Glede og bekymring i vestlige hovedsteder

Også i vestlige hovedsteder holder man nå pusten. NRKs tidligere Moskva-korrespondent, Morten Jentoft, hevdet lørdag morgen at etterretningstjenesten har kalt inn ekstra mannskap til hovedkvarteret på Lutvann for å følge med på situasjonen.

– Er det glede eller bekymring i vestlige land nå?

– Begge deler, svarer Tom Røseth.

– Det er en positiv nyhet for Ukraina hvis Russland blir mer opptatt av intern sikkerhet enn å kjempe langs fronten. Tegnene på et svakere Russland er gunstige, men gir også økt usikkerhet, utdyper han.

Russland er en atommakt. Det gir et ekstra alvor når statens eksistens, slik Vladimir Putin selv sier, blir utfordret av et internt oppgjør, påpeker Røseth:

– Hva gjør man med de væpnede styrkene da? Hva slags dynamikk får vi?

Kan gi Ukraina mulighet – men hva kommer ut i andre enden?

– Russland har fryktelige atomvåpen som må sikres enhetlig kontroll under ansvarlige aktører. Vi er ikke der ennå hvor vi stiller spørsmålstegn ved det, men det vanskelig å si, fortsetter Røseth, og legger til:

– Så er spørsmålet hva som kommer ut på i den andre enden. Er det et svakere Russland, som trekker seg fra Ukraina, eller en krigshisser som bli mer effektive og grusomme?

X-faktorene er mange, konstaterer Røseth.

– Men det også en mulighet som Ukraina bør gripe. Det gir spillerom for den ukrainske offensiven, avhengig av hva de russiske styrkene gjør når de ser at det er bråk hjemme i Moskva

Eskalerte forrige uke

Forrige uke kom Prigozjin med sterke anklager om at Russlands militære ledere har ført det russiske folk bak lyset om situasjonen i Ukraina.

Prigozjin hevder at tallet på døde russiske soldater i Ukraina er fire ganger høyere enn det myndighetenes offisielle tall viser.

Fredag hevdet han at et høyt antall med Wagner-soldater var blitt drept i en treningsleir etter et luftangrep fra den russiske hæren.

Prigozjin har lovet å gjengjelde angrepet, som ikke er blitt bekreftet av uavhengige kilder. Russlands forsvarsdepartement nekter for at angrepet har funnet sted

---

Dette er Wagner-gruppen

• Den russiske Wagner-gruppen er et privat, militært selskap med leiesoldater. Gruppen har sin base sørvest i Russland, nær den annekterte Krim-halvøya.
• Det anslås at gruppen består av rundt 25.000 leiesoldater. Disse skal være bedre utstyrt og ha høyere lønn enn de vanlige soldatene i den russiske hær.
• Gruppen har tidligere deltatt i konflikter i land som Syria, Libya, Mali, Den sentralafrikanske republikk, Sudan og Mosambik.
• Leiesoldater fra Wagner-gruppen anklages for krigsforbrytelser i Syria, Libya og Mali.
• Gruppen ble grunnlagt av den tidligere GRU-offiseren Dmitrij Utkin og blir nå styrt og finansiert av oligarken Jevgenij Prigozjin.
• Prigozjin omtales til tider som Putins kokk fordi han tidligere drev et cateringselskap som leverte mat til Kreml.
• EU og Storbritannia har innført sanksjoner mot Wagner-gruppen. Prigozjin er etterlyst av FBI.

Kilde: TT, BBC, NTB, Reuters

---