«Kvinne. 23 år. Velger te istedenfor kaffe. Grusvei og stier heller enn asfalt. Middag med gode venner heller enn kvelder på byen. Trening heller enn seriemaraton. Bøker istedenfor filmer. Liker frokost bedre enn kveldsmat. Korte reiser bedre enn lange. Lakris heller enn sjokolade. Om du deler noen av mine preferanser, eller vil forsøke å overbevise meg om å endre mening, er jeg åpen for å møtes. Fast forhold heller enn tilfeldig sex».
Omtrent sånn lyder Tinder-profilen min. Jeg kan ikke få sagt hvor motstridende følelser jeg har rundt å bli med på dette kjøret. Jeg synes hele greia er idiotisk. Jeg vil jo ha en mann, barn og familie. Men jeg hater bruk og kast-mentaliteten som ligger til grunn for disse datingappene; det føles som et kjøttmarked. Tar vi som samfunn skade av at dette er blitt måten samliv startes på?
Frustrert hilsen fra Line
[ «Jeg er en gift kvinne på snart 50. Vi har et rimelig bra ekteskap, men mannen min er veldig sjalu» ]
Kjære Line,
For det første: Så modig du er! Du våger deg ut på noe som du har mange motforestillinger imot, i håp om at dette kan gi deg noe som du virkelig ønsker deg. En stadig større andel av etablerte par møttes gjennom apper som Tinder. Det er dermed all grunn til å tro at det kan være verdt innsatsen. Samtidig kan jeg forstå at formatet har noen sider du er skeptisk til. Hva gjør det med oss når neste kandidat kun er et sveip unna?
Å velge …
Datingappen Tinder fungerer slik at man får opp ulike profiler som du kan «like» ved å sveipe til høyre, og avvise ved å sveipe til venstre. Dersom begge parter liker hverandre, får man en match og kan innlede en samtale. I gratis versjonen av appen er antall sveip begrenset til 100 per dag.
Rundt halvparten av brukere betaler for dyrere medlemskap hvorav flertallet oppgir ubegrenset antall sveip som avgjørende. Gjennomsnittsbrukeren sveiper så mye som 140 ganger om dagen. Hva gjør dette med noen som er på jakt etter å finne sin make?
Nå har jeg ingen tro på at det er slik at man skal lete etter den ene riktige.
Jo flere valg, jo mer usikkerhet
Det er slitsomt å velge. Og jo flere valgmuligheter vi har, jo lavere er sannsynligheten for at vi blir fornøyd med det vi lander på. Når folk skal velge mellom to alternativer, hvor det ene er klart bedre enn det andre, velger de stort sett riktig. Men så snart man introduserer tre, fire eller flere alternativer blir det mer krevende for de fleste å gjenkjenne riktig løsning.
Nå har jeg ingen tro på at det er slik at man skal lete etter den ene riktige. «Den rette» handler mye om hva du selv investerer i et forhold. Selv om de fleste av oss nok innser at den perfekte partner ikke eksisterer, skaper Tinder en arena hvor valgmulighetene er lett tilgjengelig. Det kan gjøre det vanskelig å slå seg til ro, og å bruke tid med å bli kjent med den man har møtt.
For hva om jeg finner noen som passer enda bedre for meg hvis jeg sveiper en gang til? Kanskje kan den digitale speidinga over skuldra på den du snakker med, komme i veien for å se hva som står rett foran deg.
Hva om jeg finner noen som passer enda bedre for meg hvis jeg sveiper en gang til?
… og å vrake
Når man møtes gjennom felles kjente, er det flere sosiale normer som spiller inn: Hvis jeg behandler henne dårlig, får kollegaen hennes høre det, og da får jeg dårlig rykte og så videre. Disse rammene gir en viss grad av trygghet, men for mange er det befriende å få skape en relasjon upåvirket av hvordan andre kjenner deg. Samtidig gjør den digitale distansen at man kanskje sier eller gjør ting man ellers ikke ville tillatt seg, og tidvis kan det virke til at vi lar våre mindre fine sider få slippe ut i for stor grad når internett gir rom for det.
Men mennesker har alltid vært mennesker, og jeg tror ikke nødvendigvis vi har blitt en dårligere art bare fordi vi har fått et større lerret. Menn som sender dick-pics nå gjorde sannsynligvis noe tilsvarende tåpelig før i tiden, men da uten kamera. Å bli valgt bort eller «vraket» er heller ingen ny oppfinnelse, det bare foregår i et større omfang på Tinder. Hvordan kan man bevare seg selv i alt dette?
Husk å ha en port i gjerdet
Å få følelser overfor noen, gjør at man blir mer sårbar. Fordi det gjør vondt å bli avvist, kan man ende med å sette opp en slags mur for å beskytte seg selv mot andres påvirkning. Dette kan gjøre at man tåler bedre den risikoen det innebærer å jakte på kjærlighet. Ulempen er imidlertid at det gjør det vanskeligere å skape emosjonelle bånd med andre, som jo er det egentlige målet.
Denne redselen for avvisning, gjør at utseende og fasade får mer fokus enn fortjent, fordi man så gjerne vil gjøre et godt inntrykk. Også dette spenner ben på prosjektet; nemlig å finne noen som liker deg som du er, ikke bare den utgaven du viser på første date.
Kort oppsummert beveger du inn i et terreng som kan by på både skuffelser, avvisning og positive opplevelser. Jeg ønsker deg lykke til på ferden. Vær ærlig på hva du er ute etter. Våg å bruke tid på å bli kjent. Og kanskje kan du gjøre Tinder til et hyggeligere sted med følgende leveregel: Behandle andre slik du vil at andre skal behandle deg.
Vennlig hilsen
Hanna Punsvik Eielsen