Eksfange: – Han som vil bli president så på da jeg ble tvangsmatet

– Han så på meg og lo mens jeg blødde, skrek og ropte. Det kom blod fra nesen min, og jeg kastet opp på ham.

Mansoor Adayfi henter fram minnet fra Guantánamo. Han hevder Ron DeSantis, som den gang var militær juridisk rådgiver i leiren, godtok det Adayfi mener var tortur.

I dag har Ron DeSantis tatt steget over i politikken. Den sterkt konservative republikaneren er guvernør i delstaten Florida og har meldt seg på i kampen om å bli USAs neste president. Han blir vurdert som ekspresident Donald Trumps fremste utfordrer.

Adayfi var nylig i Norge for å delta på et arrangement til støtte for Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange.

Gikk i spissen

Mansoor Adayfi gikk i spissen da mange av de terrorsiktede fangene i den amerikanske leiren på Cuba flere ganger gikk til sultestreik i protest mot måten de ble behandlet på.

Fangene ble da matet med sonde gjennom nesa og ned i magen. FNs menneskerettighetskommisjon har betegnet dette som tortur. USA forsvarer tvangen.

Da fangene ble tvangsmatet i 2006, sto en 28 år gammel militærjurist og så på, hevder Adayfi: Ron DeSantis, nå guvernør i Florida og republikansk presidentkandidat til valget i USA neste år.

Leiren har blitt et symbol på tortur, lovløshet, maktmisbruk, varetekt på ubestemt tid

—  Mansoor Adayfi, fange nummer 441

DeSantis var tilknyttet Guantánamo som en såkalt JAG-offiser. Disse offiserene fungerer som juridiske rådgivere for kommandoen de er tildelt. De skal også ivareta fangenes rettssikkerhet.

– Han så på meg og lo mens jeg blødde, skrek og ropte. Det kom blod fra nesen min, og jeg kastet opp på ham. Han syntes det var avskyelig. Jeg tror han aldri vil glemme meg. For hvis noen kastet opp på deg, ville du glemt ham? Nei, aldri.

Ron DeSantis har bekreftet at han var på Guantánamo som juridisk rådgiver, men svarer ikke på spørsmålene fra journalister når de spør om han var til stede da fangene ble tvangsmatet. Han sår tvil om fanger faktisk husker hvem som var til stede under tvangen. DeSantis svarer heller ikke på den britiske avisa The Independents gjentatte forsøk på å få ham i tale.

[ Varslene i Forsvaret: – De var så slemme mot hverandre ]

Advarer amerikanerne mot DeSantis

Adayfi holder fast på at DeSantis var til stede:

– Ja, jeg møtte ham, snakket med ham noen ganger.

– Du snakket med ham?

– Ja, ja. Jeg må råde amerikanerne til å passe på. Denne mannen må beskyttes mot seg selv.

– Hvorfor?

– Mannen har etter min mening ingen moral, grenser eller etikk.

[ Feltimam: – De tisset på Koranen  ]

---

MANSOOR ADAYFI

• 40 år
• Fra Jemen
• Satt fengslet i fangeleiren på Guantánamo i 14 år, mistenkt for å være en leder i Al Qaida.
• Hadde ingen siktelser mot seg da han ble plassert i Serbia i 2016.

---

Fengslet etter Norgesbesøk

Vårt Land møter Mansoor Mansoor Adayfi på et hotell i Oslo. Han hilser blidt på britiske Jeremy Corbyn, tidligere leder i Labour, nå leder for organisasjonen Peace and Justice Project.

– Jeg prøvde å besøke Guantánamo, men de slapp meg ikke inn, sier Corbyn til fange nummer 441.

Adayfis tur til Norge var den første på 21 år som fri mann. Da han gikk om bord i flyet, var han så glad at han klemte flyvertinnen. Tilbake i Serbia mandag kveld, ble han holdt fengslet på flyplassen i Beograd og truet med å bli utsendt til Jemen, hans hjemland.

Jeg prøvde å besøke Guantánamo, men de slapp meg ikke inn

—  Jeremy Corbyn, tidligere leder i Labour, nå leder for organisasjonen Peace and Justice Project

– Jeg var redd og bekymret, sier han til Vårt Land etter hendelsen.

Etter å ha snakket med sin advokat og sin kontakt i politiet, slapp han ut.

«Guantánamo 2.0»

Mens flere frigitte Guantánamo-fanger har fått dra til sine hjemland, er Mansoor Adayfi en av 150 menn som er plassert i et tredje land. USA forklarer plasseringene med at det ikke er trygt for fangene å dra hjem.

Fanger er plassert i land som Slovakia, Saudi-Arabia, Albania, Kasakhstan, Qatar eller Serbia, der Adayfi er nå. Flere forteller at de er trakassert, overvåket og statsløse.

[ Terrormistenkte fanget uten lov og dom i amerikansk ingenmannsland i 20 år ]

I intervjuet med Vårt Land beskriver Adayfi tiden etter å ha blitt løslatt som «Guantánamo 2.0». Det har vært år med overvåking, isolasjon og ensomhet.

– Selv om vi ble fengslet uten lov og dom, er stigmaet som henger ved oss som terrorister nesten som et fengsel. I seks år etter Guantánamo har jeg slitt for å gjenvinne menneskeheten min, for å få juridisk status.

Nå er livet i Serbia bedre. I mars fikk han sitt jemenittiske pass. Raskt ordnet norsk UD visum til Norge.

[ Les historien om presten som måtte innsette seg selv ]

Tatt til fange 18 år gammel

Adayfi forteller at han var i Afghanistan som assistent for et saudiarabisk forskningsinstitutt i september 2001, 18 år gammel. Bare noen uker etter terrorangrepet i New York 11. september 2001 ble han fanget. To afghanske krigsherrer utleverte ham til amerikanerne – mot dusør. I amerikanske dokumenter, som Wikileaks avdekket, ble jemenitten anklaget for å være en al-Qaida-offiser med ansvar for å «evakuere frontstyrker».

«Den innsatte utgjør HØY risiko» står det i dokumentene. Da han til slutt ble sendt til Serbia, var alle anklager borte.

Hevder: – Amerikanere også ofre

Ikke bare fangene er ofre for det som har forgått ved den amerikanske marinebasen på Cuba, mener Mansoor Adayfi.

– Jeg ser at noen av vaktene og andre ansatte også var ofre, ofre for systemet.

– På hvilken måte?

– Leiren har blitt et symbol på tortur, lovløshet, maktmisbruk, varetekt på ubestemt tid. Guantánamo ble skapt utenfor vår menneskelighet, utenfor rettssystemet. Så det oppmuntrer også andre tyranner rundt om i verden, sier han.

Ron DeSantis har etter min mening ingen moral, grenser eller etikk

—  Mansoor Adayfi, fange nummer 441

– Hva er din verste bekymring for de vel 30 fangene som fortsatt sitter innesperret på Guantánamo?

– Vi kan ikke bare stenge det fysiske stedet. For å stenge Guantánamo må fanger som er holdt uten lov og dom få en anerkjennelse. Det må komme en unnskyldning, oppreisning og økonomisk kompensasjon. Noen må ta ansvaret for det som har skjedd, sier Mansoor Adayfi.

[ 159 organisasjoner ber Biden stenge fangeleiren Guantánamo  ]

---

GUANTÁNAMO

• Interneringsleiren på Guantánamo Bay er en fangeleir i USAs marinebase på Cuba.
• Fangeleiren ble opprettet for å internere fanger som USA tok da de invaderte Afghanistan etter terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001.
• 11. januar 2002 ankom de første fangene leiren.
• 12 er siktet for kriminalitet. 2 er dømt.
• Til sammen har om lag 780 personer fra 48 land vært innesperret i fangeleiren. 1 fra Sverige og 1 fra Danmark. De fleste har vært fra Afghanistan.
• Ni har dødd i fengselet.
• Den yngste fangen var Mohammed El Gharani, 14 år gammel.
• Fengslet koster 540 millioner dollar å drive hvert år – 13,5 millioner for hver innsatt.

Kilder: NTB, SNL, AFP BBC, CCRjustice.org

---

Kan aldri reise hjem igjen

Selv om Mansoor Adayfi er fra Jemen, ser han aldri for seg å kunne vende tilbake dit. Landet er nå herjet av borgerkrig. Da han skrev en Facebook-post om situasjonen i hjemlandet, fikk han en telefon fra faren som ba ham slutte å legge ut slike meldinger. Noen hadde ødelagt hjemmet og truet med å voldta Adayfis søstre.

– Dersom jeg reiser tilbake vil jeg ende i fengsel og bli drept. Det er jeg sikker på.

Nå er han i ferd med å skrive bok igjen. Den første fortalte historien om fangeleiren – Don’t Forget Us Here. Lost and Found at Guantánamo. Nå tar han mastergrad, men målet er en doktorgrad.

Han drømmer også om familie. Tapet var stort da han ikke fikk slippe ut av Serbia for å møte kjæresten i et annet land. Hun giftet seg til slutt med en annen:

– Den verste smerten jeg noen gang har følt var å miste noen jeg elsket.

Vårt Land har på e-post stilt flere spørsmål til USAs ambassade om tvangsmating av fangene og ex-fanger som er plassert i et tredje land, men vi har ikke fått svar.