Nyheter

Minoritet skeptisk til nasjonalt urettsenter

FORSONING: Kommisjon sier samer, kvener og skogfinner møter sterke fordommer og sliter med diskriminering og hets. Forslag om nasjonalt kompetansesenter får blandet mottagelse.

I 2001 fikk Norge Holocaustsenteret, eller HL-senteret. Det ble etablert i kjølvannet av det historiske og moralske oppgjøret med den økonomiske likvidasjonen av jøder i Norge under andre 2. verdenskrig.

Nå foreslår Sannhets- og forsoningskommisjonen at Norge bør få et nytt senter, som ligner. For nordmenns generelle kunnskap om skogfinner, samer og kvener er svært mangelfull.

Derfor må majoritetsbefolkningen få økt innsikt i hvordan historiske traumer som konsekvenser av fornorskingspolitikken har hatt, og fortsatt har.

Derfor, sier kommisjonen, bør Norge få et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett. Dette senteret skal forske, dokumentere, formidle – og drive forsoningsarbeid.

Kan redusere hetsen

Økt kunnskap om urfolket samene og de to nasjonale minoritetene kvener/norskfinner og skogfinner har store gevinster, poengterer kommisjonen:

  • Kan redusere diskrimineringen og hetsen disse gruppene opplever.
  • Kan redusere stereotypier, fordommer og negative holdninger.
  • Vil bøte på opplevelser av usynliggjøring og neglisjering.

For Skogfinneforeningen er det svært viktig å få realisert Norsk Skogfinsk Museum, særlig fordi vi har jobbet så lenge med museet

—  Rune Hernes Bjerke, styreleder Skogfinneforeningen

Ønsker penger til skogfinsk museum

Forslaget om å etablere et nasjonalt senter møtes ulikt. Ingen sier klar-ferdig-bygg da kommisjonens rapport kom sist uke, og først skal behandles av oppdragsgiver, Stortinget.

– Det er selvsagt mulig å ha to tanker i hodet samtidig, både et nasjonalt senter og et eget museum. Men for Skogfinneforeningen er det svært viktig å få realisert Norsk Skogfinsk Museum, særlig fordi vi har jobbet så lenge med museet. Vi håper kommisjonsrapporten vil sørge for at vi får de bevilgningene som trengs for å få reist museet, sier Rune Hernes Bjerke, styreleder i Skogfinneforeningen.

Han peker på at museet skal ha en viktig rolle i både forskning, dokumentering og formidling.

Portrett av Vibeke Kieding Banik ved HL-senteret // Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Bygdøy, Oslo)

Arbeidet i fem år

Kirsti Bergstø (SV) var den som fremmet forslaget om en egen sannhets- og forsoningskommisjon. Det gjorde hun i et såkalt dokument 8-forslag i 2016, sammen med en SV-kollega.

I 2017 sa Stortinget ja til kommisjon, og arbeidet startet i 2018.

– Om det skal opprettes et eget kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, er det for tidlig å kommentere. Kommisjonens rapport ligger nå i Stortinget. Men jeg har stor forståelse og sympati med ideen om at veien til forsoning må gå gjennom økt kunnskap, sier Bergstø, som nå er blitt leder i SV.

Kunnskapsformidling og forskning kan utgjøre kjernen av senterets virksomhet, melder kommisjonen i rapporten som ble lagt fram forrige uke, og peker på senteret som ble etablert i 2001, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Fikk penger til senter og museer

Akkurat som den Stortings-nedsatte Sannhets- og forsoningskommisjonen kan bane veien for et fornorskingningssenter, banet det regjeringsoppnevnte jødeboutvalget veien for Holocaustsenteret.

Mens Bondevik-regjeringen vurderte rammene for erstatningsoppgjøret, gikk jødiske ledere ut med egne ønsker:

Et eget historisk senter som kunne dokumentere både hendelsene under krigen og folkegruppens historie her i landet, samt støtte til egne institusjoner.

Da Bondevik-regjeringen la fram forslaget til oppgjør i 1998, totalt 450 millioner kroner, ble 190 millioner brukt slik:

  • 150 millioner kroner til mosaiske trossamfunn for å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge, blant annet to museer.
  • 40 millioner kroner til et nasjonalt kompetansesenter.

KrF: Spennende og viktig forslag

I partiet som hadde regjeringsmakt i denne perioden, KrF, er stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad – og dagens partiledelse – positive til forlaget om et nytt kompetansesenter, nå for fornorskning og urett.

– Det er et spennende og viktig forslag, sier Ropstad.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er sendt over til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for behandling.

---

Kommisjon

  • Sannhets- og forsoningskommisjonen har arbeidet siden 2018, mandatet var tredelt:
  • En historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner.
  • Virkningene av fornorskningspolitikken skal undersøkes.
  • Foreslå tiltak som bidrar til forsoning.

---

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter