Ledere i Den norske kirke er forberedt på at rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen inneholder skampletter som rammer kirka. De lover å lese rapporten grundig.
– Jeg vet ikke om jeg er klar over hvor ille det har vært. Jeg håper at dette nå vil bidra til vi i større grad tar inn over oss hvor ødeleggende fornorskingspolitikken har vært, og i vårt perspektiv også for menneskers tro, sier leder for Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Det kan bli en ny berikelse og ny opplevelse av at gudstroen er noe veldig dypt og kan uttrykkes på mange måter, også i vår kirke
— Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
Frynsete tillit
Biskop emeritus i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, har vært medlem av kommisjonen, og er glad for at stortingspresidenten sier at Stortinget tar dette på alvor.
– Så får vi se. Det man gjør i fortsettelsen vil bygge enten tillit eller mistillit. Stortinget må benytte anledningen til å skape den nødvendige tillit, for den er frynsete, sier Kjølaas.
– Det som skjer med dette, vil bety noe for de som utvikler det norske samfunnet, for andre enn disse minoritetene også, og vise hva menneskerettighetene betyr, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit:
– Det kan styrke oss som samfunn, hvis vi gjør dette klokt, sier Raaum.
Kirka har vært medansvarlig
Rapporten beskriver hvordan norsk nasjonsbygging utover på 1800-tallet over lang tid har påført samer, kvener/norskfinner og skogfinner stor skade. Det var en forutsetning at kirken skulle være et ledd i dette, og den fikk egne instrukser for fornorskingstiltak. Den har vært medansvarlig. Kommisjonen skriver at «det hviler et stort ansvar på kirken med sin rolle i fornorskingen til å bidra til forsoning».
Kjølaas mener at kirkas rolle var mer blandet enn i skolen, fordi kirka samtidig også var eneste motstemme mot fornorskingen. Den var også opptatt av at minoriteter skulle bruke og få høre morsmål i kirkelig sammenheng. Samtidig var tanken å få samer, kvener og skogfinner «innlemmet i det kristne fellesskapet og få dem til å ta avstand fra sine egne religiøse uttrykksformer, som var knyttet til deres måte å forstå verden, naturen og mennesket på», ifølge rapporten.
[ Les rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ]
Et smalt syn på åndelighet og tro
Preses Fykse Tveit tror at åndelighet og tro er en viktig del av fornorskingen som har pågått, og at det å ha dette som inngang, kan bidra til å forstå bedre hva dette egentlig handler om.
– Det kan bli en ny berikelse og ny opplevelse av at gudstroen er noe veldig dypt og kan uttrykkes på mange måter, også i vår kirke, sier Fykse Tveit.
Biskop emeritus Kjølaas understreker at det er et ensidig bilde på åndelighet i kirka.
– Den har vært veldig preget av en sterk kontinental tradisjon, sier Kjølaas.
[ Kommisjonsrapport: Kirken drev etterretning mot kvenene ]
Ble kriminalisert
Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver at den samiske befolkningen hadde kjennskap til kristendommen tidlig, og fikk impulser både fra katolsk tro og russisk-ortodoks tro. Ifølge kommisjonen var middelalderens katolisisme med sin sakrale forståelse av verden tolerant overfor samisk religion.
«Det gjaldt for eksempel forståelsen av forholdet mellom levende og døde, det guddommeliges uavgrensede tilstedeværelse og troen på hellige gjenstander og steder. De katolske ritualene spilte en stor rolle i folks hverdagsliv, og velsignelsesformularene i ritualene ble viktige og fungerte uavhengig av de liturgiske handlingene som prestene utførte».
Etter reformasjonen på 1500-tallet ble disse praksisene forbundet med katolsk tradisjon og den folkelige bruken av dem forbudt og sett på som avgudsdyrkelse.
Formidlet misjonærers syn på samene
Kommisjonen peker også på at mye av kunnskapen om samer til myndighetene og allmennheten ble formidlet av kirken, og preget av enkelte misjonærers teologiske syn.
«På 1700-tallet ble samenes tro og religiøsitet ofte karakterisert på en uforsonlig og fordømmende måte, som villfarelser, avgudsdyrkelse, hedenskap, overtro, trolldom og deon- og djeveldyrkelse».
Samisk religionsutøvelse ble kriminalisert i 1609. Joik ble under pietismen betraktet som syndig. Tradisjonelle hellige steder ble ødelagt. Runetrommen ble forbudt.
– Relevant for alle
Raaum mener at oppgjøret med dette gjelder alle.
– Samisk kirkeliv er ikke bare relevant for dem som har samisk språk eller identitet, det er relevant og nødvendig for oss alle. Jeg håper at vi kommer dit også med det kvenske, at det er noe som vil prege kirkelivet generelt. Også fordi dette er en inngang til en del av forståelsen av kristen tro og åndelighet som kirken blir mye fattigere uten, sier hun.
