Vil lære nordmenn om fornorskningspolitikk og urett mot minoriteter

Torsdag legger Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport etter fem års arbeid.

– Jeg tror vi kan enes om at dette er en historisk sjanse til videre forsoning. Den bør forvaltes med klokskap, sier leder av kommisjonen, Dagfinn Høybråten, under fremleggelsen av rapporten i Stortinget.

Kommisjonen fremmer flere tiltak som kan skape og styrke forsoningen. Det fremste er et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.

«Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og National Centre for Truth and Reconciliation i Canada kan tjene som forbilder for etablering og organisering av kompetansesenteret», skriver kommisjonen.

Peker på Stortinget

Andre tiltak er:

• Mer kunnskap om fornorskningspolitikken må inn i skolen og høyere utdanning.
• Språkopplæring på kvensk og samisk gjennomgående fra barnehage til voksenopplæring.
• Nordisk samarbeid om kultur, språkutdanning og produksjon av læremidler.
• Styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner.
• Nasjonale institusjoner bør etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske og skogfinske institusjoner, og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.
• Utrede et permanent rådgivende organ for regjeringen i saker som angår nasjonale minoriteter, herunder former for medbestemmelse.
• Kartlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områdene utenfor Finnmark i tråd med folkeretten.
• Gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og betydning for samisk kultur.
• Stortinget må følge opp forvaltningen. Kommisjonen vil ha en gjennomgang av hvorfor vedtatt minoritetspolitikk ikke følges opp og etterleves.
• Myndighetene må styrke opplæringen om samer, kvener og skogfinner og deres rettigheter for offentlig ansatte.

De i maktposisjoner har stort ansvar

Om forsoningstiltakene skriver kommisjonen:

«Kommisjonen har foreslått tiltak for videre forsoning, men verken kommisjonen, Stortinget eller regjeringen kan vedta en tilstand av forsoning. Det er en samfunnsprosess som vil ta tid, og som må involvere et bredt spekter av samfunnsområder og aktører. Viljen til forsoning må vises i handling. Her har de som sitter i maktposisjoner, et særlig ansvar, og det venter store utfordringer.»

Jeg håper og ber om forsoning

—  Sara Ellen Anne Eira, leder Samisk kirkeråd

Sendes stortingskomité

Stortingspresident Masud Gharahkhani sier at kommisjonens rapport er en bekreftelse på hvordan Norge har sviktet minoriteter og urfolk:

– Vi skjønte at vi som samfunn har sviktet i den oppgaven, og det var grunnen til at Stortinget ba om denne rapporten. I dag får vi en alvorlig bekreftelse på dette. Vi får også forslag til hvordan vi som samfunn skal reparere skaden og bidra til forsoning.

Gharahkhani forteller at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité nå vil behandle rapporten, før avgjørelser tas av Stortinget i plenum.

«Nasjonalt løft for forsoning og likeverd»

Norske kveners forbund, ved leder Kai Petter Johansen, Kvensk Finsk Riksforbund ved styreleder Bjørnar Seppola og Norsk Finsk Forbund ved forbundsleder Raija Marjatta Nakken sier de ønsker en forbrødring på tvers av minoriteter, og at alle minoriteter må likebehandles.

Skogfinneforeningen ved leder Rune H. Bjerke sier at skogfinnene er den minoriteten som er aller minst kjent i befolkningen, «og som kanskje har mistet aller mest på veien».

– Kommisjonen har skapt store forventninger. Det vi trenger nå er et sterkt nasjonalt løft for forsoning og likeverd.

Leder i Samisk kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira, sier til Vårt Land at det var både tungt å vondt å følge framleggelsen av rapporten. Samtidig er det godt at sannheten kommer fram.

– Jeg håper og ber om at vi må forsones i framtida, sier Eira.

---

Oppdraget

• Oppdraget Stortinget gav Sannhets- og forsoningskommisjonen i 2018 var tredelt:
• Granske fornorskningen og uretten mot samer, kvener og skogfinner.
• Kartlegge konsekvensene av fornorskningen har hatt for enkeltmenneske og grupper.
• Fremme forslag til tiltak som kan bidra til forsoning.

---