Planla store støttekutt i det stille – overrumplet organisasjonene

I klasserommet sitter ti kvinner og noterer flittig. Alle møter opp hos organisasjonen Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Oslo for å lære ett helt nytt språk.

– Jeg må lære meg norsk for å kunne stå på egne ben i Norge, forteller Momna, som kom fra Pakistan i fjor.

KIAs språkopplæring er et tilbud til innvandrerkvinner i Oslo, og gir også opplæring i kultur, samfunn og arbeidsliv. Kvinner i vanskelige livssituasjoner blir prioritert.

Lobbet mot politiske partier

En kveldstime i november 2017 ble det klart:

Kristent Interkulturelt Arbeid ble vippet inn på statsbudsjettet for 2018. «KIAs språkopplæringsprogram (8 millioner)», lyder posten i budsjettavtalen som ble inngått mellom Solberg-regjeringen – Høyre og Fremskrittspartiet – og budsjettvennene Venstre og KrF.

KIAs lobbyarbeid var vellykket.

I årene 2011–2021 kom 100 nye mottakere av øremerkede tilskudd inn på statsbudsjettet, viser kartlegginger. Mange i sene kveldstimer da vanskelige budsjettfloker skulle løses.

Solberg-regjeringen styrte i årene 2013–2021.

Sjokkvarsel i oktober

KIA var i paradis i fem år med øremerket statsstøtte til norskopplæringsprogrammet. Sjokkvarselet kom i Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) statsbudsjett for 2023, presentert i oktober i fjor:

«Midlene (...) videreføres ikke som navngitte enkelttilskudd i budsjettet for 2023. Organisasjonene kan søke om støtte gjennom allerede eksisterende ordninger.»

Dermed mistet Kristent Interkulturelt Arbeid, med et pennestrøk, åtte millioner kroner.

– Vi fikk ikke noe varsel om hva som ventet oss, fikk ingen tid til omstilling, forteller regionleder Rune Fiskerstrand i KIA Øst.

– Vi måtte permittere ansatte i starten. Nå må vi si opp medarbeidere, forteller han.

Vi fikk ikke noe varsel om hva som ventet oss, fikk ingen tid til omstilling

—  Rune Fiskerstrand, KIA Øst

Finansministeren sendte signal

Finansdepartementet hadde sendt ut signal, til de andre departementene, om utfasing av statsstøtte til øremerkede mottakere.

I et rundskriv departementet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sendte i mars i fjor lyder kravet:

Bruken av såkalte enkeltstående tilskudd må ned.

Enkeltstående tilskudd er tilskudd som er øremerket til mottakeren uten å være utlyst fra en tilskuddsordning. Mottakeren blir i stedet navngitt i statsbudsjettet.

Krav: Færre må få øremerkede kroner

Vårt Land har gått opp budsjettløypa bak avgjørelsene om å kaste ut en lang rekke frivillige og ideelle organisasjoner fra statsbudsjettet.

En kartlegging fra Finansdepartementet i februar i fjor avdekket at omfanget av enkeltstående tilskudd: 891 tilskudd fikk totalt 12,8 milliarder kroner.

I en tilsvarende kartlegging fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i 2012 fant man 791 slike tilskudd.

I april i fjor la DFØ fram en veiledning om bruk av enkeltstående tilskudd: Terskelen for bruk av slike tilskudd må heves. Og dersom det ikke blir færre, vil direktoratet gjøre regelverket «for hvordan unntaksbestemmelsen skal kunne brukes», tydeligere.

[ Sangevangelistene: – Vi skulle nok vært født hundre år før ]

Vil ha søknadspotter

Da Støre-regjeringen la fram 2023-statsbudsjettet i oktober i fjor, var beskjeden klar:

«Tilskuddsmidler skal normalt lyses ut og fordeles på grunnlag av åpne søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier», presiserte Finansdepartementet i Gul bok for 2023.

Hvorfor står å lese i en rapport Direktoratet for forvaltning og økonomistyring leverte i oktober i fjor, samtidig som 2023-statsbudsjettet ble lagt fram. DFØ er underlagt Finansdepartementet.

---

Statsstøttekutt

• I statsbudsjettet for 2023 ble 100 øremerkede, eller enkeltstående tilskudd, kuttet.
• Ideelle og frivillige organisasjoner ble henvist til søkbare støtteordninger, der mange ikke var etablert.
• En lang rekke organisasjoner har fått en svært usikker økonomi.

---

Vil gi til «de beste søknadene»

I rapporten lister fagdirektoratet opp innvendinger og problematiserer bruken av enkeltstående tilskudd – og forklarer hvordan tilskuddsmilliardene bør deles ut:

• Kampen om statsbudsjettmilliardene hardner til, departementene må prioritere tøffere.
• Søknadsbaserte støtteordninger er best, da gis statsstøtten til «de beste søknadene».
• Med enkeltstående tilskudd blir det ikke konkurranse om kronene, det er ikke sikkert man får valuta for pengene.
• Vanskelig å finne ut hvorfor øremerkede mottakere er valgt ut.
• Inviterer til lobbyvirksomhet, de som har de beste politiske kontaktene får plass på statsbudsjettet.

Budsjettet Støre-regjeringen la fram i oktober viser at departementene fulgte veiledningen fra økonomivoktere i DFØ:

Antallet enkeltstående tilskudd er kuttet med vel 100 mottakere, melder Gul bok.

[ Bli med til Israel: Det var en gang et lovet land ]

Mange søkte, få fikk

Da Kristent Interkulturelt Arbeid mistet åtte øremerkede millioner til norskopplæring, kunne de søke om nye midler hos Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Da søknadsfristen gikk ut i februar, hadde 123 organisasjoner sendt inn 171 søknader.

Totalt ble det søkt om 130,4 millioner kroner. Men potten til Imdi var på kun 37,6 millioner.

KIA fikk 2,2 millioner til tre andre prosjekt. Men null til språkopplæring av kvinner. De åtte millionene utgjorde en bærebjelke i KIAs inntekter, som i 2021 var på 30 millioner kroner.

– Dette betyr oppsigelser. Nå har vi kun råd til to kursholdere, men bare i 80-prosentstillinger. Fire andre medarbeidere blir sagt opp, sier fungerende generalsekretær Siri Mathiesen.

Dette betyr at norsklærer Gulnar Imam beholder jobben, men må gå ned i stilling.

Brått og brutalt kutt

Siri Mathiesen opplever at Støre-regjeringens store omlegging av tilskudd har én hilsen til mange frivillige og ideelle organisasjoner:

«Vi trenger ikke alle dere.»

KIA-sjefen forteller at de mister millionstøtten til norskprogrammet fordi «myndighetene vil gjøre dette selv, i kommunal regi».

– Trodde KIA at bare man var kommet på statsbudsjettet, ja, så ville organisasjonen forbli der?

– Nei. Vi trodde ikke det, sier hun og forteller at historien har vist ideell sektor at de rødgrønne har en helt annen tilnærming enn de borgerlige partiene.

– Men vi var ikke forberedt på at kuttet ville komme så brått og brutalt. Alle ideelle og frivillige organisasjoner må akseptere å leve med endringer og omstillinger. Men nå kuttes tilskudd uten at konsekvensene er vurdert, sier Mathiesen.

De kunne varslet oss

—  Siri Mathiesen, KIA

Rammer sårbare kvinner

– Hvordan kunne regjeringen løst dette, og samtidig gjennomført endringen av tilskuddene?

– De kunne varslet oss og sagt at nå blir kommende år det siste året med øremerkede tilskudd, eller de kunne hatt en overgangsordning der vi fikk beholde 50 prosent av tilskuddet kommende år. Da hadde vi fått tid til å omstille oss.

– Hva skjer med de kvinnene som ikke får norskopplæring i regi av KIA?

– Mange vil ikke få hjelp til å komme seg ut av fattigdommen, bli gode rollemodeller for barna sine eller få seg en jobb, spår Mathiesen.

[ Nye lesertall: Vårt Land dobbelt så stor som Dagen ]

Frykter jubileumsåret kan bli trist

– Neste år er KIA 50 år, hvordan blir det?

– Klarer vi ikke å få på plass ny pengestøtte, kan KIA ende opp med bare å tilby noen små språkkafeer det året vi jubilerer, forteller fungerende generalsekretær Siri Mathiesen.

Hun fester sin lit til Stortinget. Regjeringen forhandler nå med SV om revidert nasjonalbudsjett.

– Det må komme penger i revidert til ideelle organisasjoner.