Fredag før helga flyttet mor og far i familien Jakarian inn på et rom bak orgelet i Bremnes kirke, samme dag som de var bedt om å dra fra Norge. Familien består av far Harout (56), mor Tamar (50), datter Natali (24) og sønn Pogos (25).
For sju år siden bosatte de fire seg på øya Bømlo, sør i Hordaland, etter å ha fått opphold i Norge.
Det var Bømlo-nytt som først omtalte saken.
– Fikk ikke svar
Fredag 19. mai var dagen myndighetene satte som siste frist for at far og mor i familien skulle dra fra landet. I stedet gikk de i kirkeasyl. Søndag var de med på gudstjenesten i Bremnes kirke.
– Vi har måttet slutte i jobbene våre, mannen min kan ikke drive restauranten sin, helsehjelp har stoppet opp. Vi hadde hus, vi hadde jobber, vi hadde alt. Plutselig forsvinner det, sier en tydelig preget Tamar til Vårt Land.
Harout er lærerutdannet har jobbet som assistent på Bømlo voksenopplæring og på Bømlo videregående skule. Familien eier også et serveringssted. Tamar arbeider for Nav.
Hun forteller om regninger som hoper seg opp. Huslånet tikker og går, men de har ikke inntekt lenger.
– Vi kom ikke til Norge for å havne i denne situasjonen.
Likevel er det en ting hun er takknemlig for, at begge barna er norske statsborgere, og dermed ikke står i fare for å bli sendt ut av landet.
– Mye av grunnen til at vi kom til Norge var å få barna vekk fra den tøffe situasjonen i Aleppo, sier Tamar.
Tryggere i kirka
Nå varsler familien at de at de vil gå til sak mot staten.
– Vi fikk ikke svar på om de fikk bli til rettssaken startet fra Une eller politiet, derfor tenkte vi det var tryggere å være i kirka, forteller datteren Natali Jakarian.
Vi tenkte: Vi bor i himmelen nå. Dette ser man bare i amerikanske filmer.
— Tamar Jakarian
De har heller ikke hørt noe fra myndighetene etter at familien gikk i kirkeasyl.
– Vi har ikke hørt noe ennå, så vi bare venter. Det er mye, mye venting, sier Natali.
Støttende lokalsamfunn
Både mor og datter sier at lokalsamfunnet på Bømlo har vært svært støttende i prosessen.
– Det har vært helt utrolig, vi har fått så mye støtte, sier Natali.
Hun forteller at de allerede har fått inn over 100.000 kroner til å dekke advokat og rettssak mot staten. Det er også opprettet en innsamlingsaksjon for å hjelpe familien med utgifter knyttet til advokat og saksomkostninger.
– Folk stopper oss på gata for å si at de støtter oss og er med oss, forteller hun.
Tamar sier de har hatt besøk nesten døgnet rundt siden de kom til Bremnes kirke fredag kveld, og en støttekonsert på søndag gjorde sterkt inntrykk:
– Vi tenkte: Vi bor i himmelen nå. Dette ser man bare i amerikanske filmer. Folk bakte kaker og lagde kaffe til for å støtte oss, de tente lys og folk vi aldri hadde møtt før, kom og klemte oss.
[ Måtte droppe organist – spela musikk frå Spotify på 17. mai ]
Mange støttespillere
Kirken fikk spørsmålet om kirkeasyl mandag i forrige uke, forteller sokneprest Asbjørn Gundersen.
– Hvordan skal dere ta vare på familien framover?
– Det er et stort apparat av støttespillere i Bremnes som ivaretar dem fra dag til dag. De som er i støtteapparatet går på besøk, handler, har med middag, tar en prat, og er nettverk i hverdagen. De to voksne barna deres er norske statsborgere, sier soknepresten til Vårt Land.
I april vedtok imidlertid regjeringen at politiet i framtiden skal hente ut kirkeasylanter – om nødvendig med makt. I et høringsnotat skriver regjeringen at praksisen med kirkeasyl undergraver «både den politisk vedtatte reguleringen av utlendingers adgang til Norge og legitimiteten til utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak»
[ Disse kristen-podkastene bør du lytte til ]
– Rett å hjelpe folk
Han peker på at kirkeasyl er en nødssituasjon:
– Vi i Bremnes menighet ser det som rett å hjelpe folk. Familien er etablert og en ressurs som kommunen trenger. Vi er glade i dem.
– Familien Collin fra Sri Lanka satt 8 år i kirkeasyl i Finnsnes – hvordan ser du på det at de kan bli værende i kirken i flere år?
– Det tror jeg ikke er aktuelt, og det er heller ikke det de har bedt om. Dette må vi klare fint. Jeg ser ingen umiddelbare vanskeligheter med dette, sier soknepresten.
Tamar sier hun aldri hadde hørt om konseptet kirkeasyl før noen venner nevnte det som et alternativ for henne og ektemannen.
Selv er de ortodokse kristne, men Tamar føyer raskt til at hun ikke ser noen forskjell på å være i en luthersk, katolsk eller ortodoks kirke.
– Dette er Guds hus. Datteren vår ble konfirmert i Bremnes kirke.
[ Den nye hverdagen for familien Collins etter åtte år i kirkeasyl ]
Tilbakekalte tillatelsen
Allerede sommeren 2021 varslet Utlendingsdirektoratet (UDI) at de ønsket å tilbakekalle foreldrene sin oppholdstillatelse og barnas statsborgerskap, forklarer advokaten deres, Anela Ferati, til Bømlo-nytt.
I tillegg til å utvise familien, ville de bli ilagt forbud mot å reise tilbake til Norge og Schengen.
UDI hevdet at familien hadde fått armensk statsborgerskap i 2013, og at det var Armenia som derfor skulle gi dem asyl. Familien sier de ikke har vært klar over at de hadde armensk statsborgerskap.
De mistenker smugleren for å misbruke de syriske dokumentene til å lage armenske pass som kunne selges videre, ifølge advokatfullmektig Anela Ferati. Hun forteller Vårt Land at de har bedt retten om en midlertidig forføyning for å hindre at Tamar og Harout blir sendt ut av landet før saken deres er behandlet i retten.
Endringslogg: Artikkelen ble oppdatert med intervju med Tamar Jakarian mandag 22. mai 2023 kl. 14.55.
