Kjære Samlivspanelet,
Via barnehagen har mitt barn blitt god venn med et annet barn på samme avdeling. Som foreldre har vi også blitt noe kjent med barnets mor. Det vi har lagt merke til er at denne moren og hennes barn ikke er like godt stilt som oss selv eller andre familier som vi ellers har omgang med. Det har vært en liten oppvåkning både for meg og min mann. Vi er ikke rike, men vi har det vi trenger og det vi stort sett ønsker oss i livet. Slik virker det derimot ikke å være for den nye vennen til vårt barn.
Det har vært en liten oppvåkning både for meg og min mann
Vi vil så gjerne hjelpe til om det så bare er for å invitere dette barnet med på fritidsaktiviteter, uavhengig om det koster penger eller ikke. Vi har også tenkt at vi kan betale for dette barnet så hun kan bli med oss på små opplevelser i sommerferien om hun (og moren) føler seg trygg nok på oss.
Det som gjør at vi nøler er at vi er redd for at barnets mor skal føle på et ubehag ved at vi spanderer. Vi ønsker selvfølgelig ikke at hun skal føle på at hun står i gjeld til oss. Vi skulle så gjerne ha likt å få et innspill om hvordan vi kan best gi hjelp uten at det skal føre til noe ubehag for henne.
Vennlig hilsen, foreldrene
Hei foreldrene,
Takk for et interessant innlegg som treffer på et godt tidspunkt da mange opplever økonomisk knapphet. Det er veldig fint å høre at dere ønsker å hjelpe andre, og jeg kan lett sette meg inn i deres bekymring rundt det å påføre andre ubehag knyttet til økonomi. Før jeg belyser noe av den emosjonelle dimensjonen ved brevet deres, tror jeg det er viktig å forsøke å besvare det følgende spørsmålet – hvorfor vil dere hjelpe?
Hvem trenger hjelp?
Som psykolog legger jeg til grunn at det meste av atferd har et eller annet mål. Eksempler på slike mål kan være å opprettholde en relasjon som gjør at vi føler oss verdsatt og trygge, eller det kan være å ivareta våre egne barns beste.
I deres tilfelle undrer jeg på hva dere vil oppnå ved å spandere på dette barnet? Er det fordi dere ønsker å berike livet til dette barnet, eller er det fordi deres eget barn nyter godt av selskapet?
For meg er ikke dette spørsmål som først og fremst handler om moral, men refleksjoner som kan føre til å tydeliggjøre ens egen motivasjon. Å vite hva som motiverer, vil kunne minske ens egen og andres potensielle usikkerhet.
Å bidra er god selvhjelp
Svaret på dette spørsmålet behøver ikke å være enten eller, men kunnskapen det gir, vil komme godt med når dere til slutt vil måtte snakke med moren til dette barnet om hvorfor dere vil spandere. Man kan selvfølgelig unngå temaet, men på et eller annet tidspunkt vil slik unngåelse kunne føre til unødvendig forvikling. Og kanskje gjør det at hun ikke vil ta imot?
Om man heller er ærlig på hvorfor man vil spandere, som for eksempel fordi ens eget barn setter så pris på samværet, vil det kunne være emosjonelt avlastende for denne moren. Hvis dere forteller denne moren at dere først og fremst gjør det for deres egen del, vil det kunne oppleves som at hun ikke står i gjeld til dere. Om hun ønsker å bidra på sin egen måte, så tillat det. Det vil kunne være med på å opprettholde hennes integritet.
Uansett hvordan dere ønsker å håndtere dette, så tror jeg det er viktig med god dialog med denne moren
— Kristoffer Whittaker
Forventningsavklaring
Uansett hvordan dere ønsker å håndtere dette, så tror jeg det er viktig med god dialog med denne moren. Avklar med henne forventninger knyttet til hva dere vil legge ut for, at dere ikke forventer noe tilbake, og at deres hovedmotivasjon er at deres eget barn trives så godt sammen med hennes barn.
Det er selvfølgelig viktig at det sistnevnte er sant. Om det ikke stemmer, så tror jeg det kan bli problematisk for begge barna. Om det derimot stemmer, tror jeg dette kan være starten på et fint vennskap.
Ønsker deres familie alt vel fremover og ikke minst en flott sommerferie når den tid endelig kommer!
Vh,
Kristoffer Whittaker
