Nyheter

Myndighetene trodde ikke på at han har konvertert til kristendommen. Nå må han ut av landet

ASYL: Ali Mirvahabi er kristen konvertitt, aktiv i Filadelfiakirka i Drammen og i åpen opposisjon til regimet i hjemlandet Iran. Nå har han fått endelig asylavslag.

Ali Mirvahabi (36) er kristen og har markert seg som en aktiv opposisjonell til regimet i Iran. Nå har Norge avslått hans asylsøknad, med frist om å forlate landet senest 17. mai. VG omtalte saken først.

Mirvahabis advokat Jostein Løken i advokatfirmaet Elden sier til VG at han ikke vil etterkomme pålegget om utreise. I stedet vil de ta saken til retten.

Torsdag forteller Mirvahabi til Vårt Land at Norges nasjonaldag ble en tung dag preget av stress og angst. Samtidig har familien fått mange støttemeldinger fra iranere i Norge.

– Mange mennesker vi ikke engang kjente, uttrykte sin sympati. Det satte vi stor pris på, forteller han.

Sammen med andre medlemmer av det norsk-iranske nettverket solgte de kaffe, popkorn og søtsaker for å dekke kostnadene ved demonstrasjonene som har vært i Oslo. Deretter forlot de hjemmet sitt i frykt for at politiet skulle komme og hente Mirvahabi.

Nå håper familien at oppmerksomhet i mediene kan føre til et annet utfall.

Ali Mirvahabi Namin

Fester ikke lit til konvertering

Mirvahabi og kona er aktiv i Filadelfiakirken i Drammen, hvor de bor. Vårt Land har fått kopi av et brev kirken har sendt til Utlendingsnemnda (Une), hvor administrativ leder Gunhilde Brun-Pedersen bekrefter at de to ukentlig deltar på gudstjenester og legger ned frivillig arbeid i forbindelse med utdeling av matkasser og kirkekaffe.

De har oppgitt i asylintervjuet at de konverterte til kristendommen før de forlot Iran, og at særlig Mirvahabi fikk problemer på grunn av dette.

– Jeg har vært en kristen aktivist i mer enn åtte år, forteller Mirvahabi til Vårt Land.

Mirvahabi sier at han også har mottatt trusler for å spre den kristne tro til iranere på internett, og at han har distribuert bibler i Iran. Han hevder også at han har blitt arrestert og torturert flere ganger.

– Den norske regjeringen mener at det ikke vil være noe problem for meg å reise tilbake til Iran. Det er ganske merkelig, da folk som har gjort langt mindre enn meg, har vært i fengslene der i årevis, mener Mirvahabi.

Une har imidlertid ikke funnet Mirvahabis forklaring troverdig, og finner «etter en totalvurdering det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at du har konvertert til kristendommen», ifølge avslagsbrevet, som Vårt Land har sett.

Nemnda mener at Mirvahabis kristne aktivitet «ikke er av slik art og omfang at det i tilstrekkelig grad sannsynliggjør at du vil være forfulgt ved en eventuell retur til Iran.»

Det går også frem av avslagsbrevet at nemndleder har avgjort saken alene, «fordi den ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål».

Preses: De som konverterer, er ekstra utsatt

– Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig å statuere et eksempel overfor denne gruppa nå, når situasjonen er som den er i Iran. Tvert imot er det en tid for å støtte opposisjonelle fra Iran, enten det er politisk eller religiøs forfølgelse de er utsatt for, sier preses Olav Fykse Tveit til Vårt Land.

Fykse Tveit har god kjennskap til hvor utsatt kristne er i Iran fra tiden i Kirkenes Verdensråd. Da besøkte han også kirker der. I ettertid har regimet strammet kraftig til.

Kirkemøtet 2022. Den norske kirke.

Han viser også til PSTs Trusselvurdering for 2023, hvor det går frem at eksiliranere i Norge overvåkes. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er flyktninger som driver opposisjonsaktivitet mot regimet, særlig utsatt.

– Det er ikke rom for politisk opposisjon i Iran. Og det å velge en annen religion, oppfattes fort som en politisk handling. Derfor er de som konverterer til kristendommen ekstra utsatt, sier han.

Fykse Tveit kaller avgjørelsen «underlig og skuffende».

– Jeg synes det er rart at Une er så skråsikker på at dette vil gå bra når både Noas og Amnesty mener at det er farlig for ham å dra tilbake. Jeg skjønner ikke hvorfor Norge skal ta den sjansen og det ansvaret. Én som blir forfulgt eller drept fordi vi sender ham tilbake, er én for mye.

– Hva kan hans lokale menighet gjøre for å støtte ham nå?

– Det er viktig at han får menneskelig og åndelig støtte, forbønn og omsorg. Hvis han blir værende som papirløs, så er det en veldig vanskelig situasjon, selv om han er i Norge.

Kritisk til regimet

Mirvahabi har deltatt i flere demonstrasjoner og markeringer mot det konservative, islamistiske presteregimet i Iran det siste halvåret. Han har protestert utenfor den iranske ambassaden og vært synlig både i sosiale medier og i nyhetsmedia.

– Når de gir dødsdommer og lange fengselsstraffer for å skrive et slagord eller synge en sang, hvilken straff tror du jeg ville fått for å organisere demonstrasjoner og sammenkomster med hensikt å styrte terrorregimet? spør Mirvahabi.

GATETEATER: Ali Mirvahabi deltar i gateteater under en demonstrasjon mot regimet i Oslo. Siden i høst har mange iranske kvinner demonstrert ved å nekte å bære hijab i offentligheten.

Han reagerer sterkt på at Utlendingsnemnda mener han kan reise tilbake til Iran uten å risikere forfølgelse. Det siste halve året skal rundt 20.000 demonstranter ha blitt arrestert og over 500 drept av politiet i kjølvannet av store demonstrasjoner mot regimet internt i Iran. Over 70 av de drepte er barn, ifølge tall fra iranske menneskerettsgrupper.

På sine nettsider skriver Amnesty International at mange av demonstrantene i Iran har blitt henrettet – noen offentlig og andre bak lukkede dører. Nylig rapporterte Human Rights Watch en voldsom økning i antall henrettelser – minst 60 mennesker skal ha blitt henrettet så langt i mai, blant dem en opposisjonell svensk-iraner.

Religiøse minoriteter, politiske motstandere av regimet og kvinner er særlig utsatt for forfølgelse i Iran, ifølge menneskerettsorganisasjonene.

– Ambassaden kartlegger oss

– Det er helt absurd at han har fått utkastelsespapirer med frist 17. mai. Det er den dagen vi skal feire vårt demokrati og selvstendighet, sier Sherry Hakimnejad til Vårt Land.

Sherry Hamimnejad

Hun har startet en underskriftskampanje mot Unes vedtak i Mirvahabis sak, som hun kaller «helt hårreisende». Selv har hun tidligere vært forsiktig med å kritisere regimet, fordi hun ville ha muligheten til å reise på besøk til familie i landet. Bestemoren, som er 91 år, bor fortsatt i Iran.

Etter at protestene brøt ut i Iran i høst, tok Hakimnejad et valg om å delta åpent i demonstrasjoner mot regimet.

– På et personlig nivå så er det veldig tøft, men jeg tenker at jeg har et større ansvar. Så er det en kostnad, og det er å aldri reise tilbake så lenge situasjonen er som den er, sier hun.

For Hakimnejad virker det som at Une ikke er oppdatert på alvoret i det som skjer i Iran, og heller ikke på hvordan iransk etterretning opererer i utlandet.

– Hver gang det er demonstrasjoner i Norge, sender ambassaden sine folk. De utgir for å være demonstranter, og de filmer oss. Så kartlegger de hvem som deltok. Dette vet alle iranere som velger å demonstrere, sier hun.

---

Protestene i Iran

  • Etter at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt 16. september i fjor, brøt det ut store demonstrasjoner i Iran.
  • Amini ble arrestert fordi hun angivelig bar hijaben på feil måte. I etterkant har mange iranske kvinner demonstrert ved å nekte å bære hijab i offentligheten.
  • Regimet har slått hardt ned på demonstrasjonene. Rundt 20.000 demonstranter er arrestert og over 500 drept. Over 70 av de drepte er barn, ifølge tall fra iranske menneskerettighetsgrupper.
  • Mange demonstranter og opposisjonelle er dømt til døden, blant annet for å ha «fornærmet profeten» eller for «korrupsjon på jorden».

Kilde: Center for Human Rights in Iran og Human Rights Watch

---

– Ekstremt arrogant

Enhetsleder Terje Østraat sier til VG at Une har gjort en helhetlig vurdering som inkluderer både Namins tro og politiske aktivitet.

Det går frem av avslagsbrevet at Une ikke ser at det er en reell fare for at Mirvahabi vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling hvis han reiser til hjemlandet.

Une skriver videre at de «mener klagerens aktivitet fremstår som beskjeden, og at det ikke er grunn til å tro at han er i iranske myndigheters søkelys».

Jeg synes det er ekstremt arrogant. Det kommer rapporter hele tiden om at folk blir hengt, sier Hakimnejad.

Mange eksiliranere som har demonstrert mot regimet, har valgt å bære maske for å skjule sin identitet. Men ikke Mirvahabi. Tvert imot har han hatt svært synlige roller i gateteater, demonstrasjoner og på sosiale medier.

– Den iranske ambassaden i Norge har allerede pekt ham ut. En som Ali, som har vært så aktiv, er veldig eksponert. Han kommer til å bli pågrepet med en gang han lander i Iran, mener Hakimnejad.

Ali Mirvahabi Namin
Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter