Nyheter

Amnesty: Kraftig økning i antall henrettelser i fjor

DØDSSTRAFF: Amnesty registrerte i fjor 883 henrettelser i 20 land, en økning på 53 prosent fra året før. Kina er ikke med i statistikken og henrettet trolig flere tusen.

Utviklingen i Iran og Saudi-Arabia er dramatisk og gir særlig grunn til uro, konstaterer Amnesty International i sin årlig rapport om bruk av dødsstraff i verden.

Iran henrettet minst 576 dødsdømte i fjor, en økning på hele 83 prosent fra året før. Rundt halvparten av de henrettede var dømt til døden for drap, og nesten like mange for narkotikarelaterte forbrytelser.

18 iranere ble også henrettet etter å ha blitt funnet skyldig i å ha spottet Gud, og fem av de henrettede var mindreårige da de begikk forbrytelsene de ble dømt til døden før.

– Iranske myndigheter fortsetter å bruke dødsstraff som et redskap for politisk undertrykkelse og henretter uforholdsmessig mange medlemmer av etniske minoriteter som et ledd i den langsiktige diskrimineringen av disse gruppene, slår Amnesty fast i rapporten.

Halshogging

Saudi-Arabia henrettet 196 dødsdømte ved halshogging i fjor, og dette var mer enn tre ganger så mange som året før. Det var også det høyeste antallet henrettelser i landet på over 30 år.

81 dødsdømte ble på en og samme dag i mars i fjor henrettet i kongedømmet. Ifølge statlige medier hadde de fleste av dem «fulgt i fotsporene til Satan» og var funnet skyldig i tilknytning til den ytterliggående islamistgruppa IS, al-Qaida eller houthiopprørerne i Jemen.

– Henrettelsesbølgen i Iran og Saudi-Arabia kan bare beskrives som fullstendig forakt for menneskeliv og internasjonal rett, sier generalsekretær John Peder Egenæs i den norske avdelingen av Amnesty International.

– Saudi-Arabia henrettet svimlende 81 mennesker på én dag. Styresmaktene i Iran brukte dødsstraff i et åpenbart forsøk på å skremme befolkningen til taushet, i lyset av de omfattende protestene som begynte i september, sier han.

Verdens ledende bøddel

Hvor mange som ble henrettet i Kina i året som gikk, går ikke fram av Amnestys rapport. Myndighetene i Beijing nekter å dele slik informasjon med omverdenen, men Amnesty anslår at det i var snakk om flere tusen.

– Kina er verdens ledende bøddel, men fortsetter å hemmeligholde antallet dødsdommer, konstaterer menneskerettsorganisasjonen.

Nord-Korea og Vietnam nekter også å opplyse hvor mange som ble henrettet i fjor, men ifølge Amnesty satt det minst 1200 dødsdømte på ventecelle i Vietnam i fjor. Hvor mange det er i Nord-Korea er ukjent.

De militære kuppmakerne i Myanmar henrettet fire dødsdømte i fjor, to av dem profilerte politikere. Dette var de første henrettelsene i landet på over 40 år.

Egypt, der den tidligere kuppmakeren Abdel Fattah al-Sisi styrer, henrettet 24 dødsdømte. Det ble imidlertid avsagt hele 538 dødsdommer i Egypt i året som gikk.

Gledelig i Afrika

I Afrika sør for Sahara var det bare to land som henrettet dødsdømte i 2022, Somalia som henrettet seks og Sør-Sudan som henrettet fem. I regionen sett under ett falt antallet henrettelser med 67 prosent fra året før.

I USA ble det henrettet 18 dødsdømte i seks delstater i året som gikk, en økning fra året før da elleve ble henrettet, men likevel langt færre enn på slutten av 1990-tallet da opp mot 100 ble henrettet årlig.

I tolv delstater ble det imidlertid avsagt dødsdommer, og dette var en dobling fra året før.

Verken i Sør-Amerika, Mellom-Amerika eller Karibia ble det henrettet dødsdømte i året som gikk, og i Europa og Sentral-Asia var Belarus alene om å gjennomføre en henrettelse i fjor.

Russland og Tadsjikistan har innført et moratorium på henrettelser og ingen av de to landene har heller dødsdømte på ventecelle.

Narkotikalovbrudd

Nesten 40 % av alle henrettelser i verden var i fjor for narkotikarelaterte lovbrudd, og det var mer enn en dobling fra året før.

– Dødsstraff for besittelse, salg eller transport av narkotika er i strid med internasjonal rett som kun åpner for dødsstraff for forbrytelser som innebærer forsettlig drap, slår Amnesty International fast.

– Det er ekstra skremmende at nesten 40 % av alle kjente henrettelser er for narkotikarelaterte lovbrudd. Det viser tydelig at dødsstraff først og fremst er et middel som brukes mot de vanskeligstilte, de som allerede er dyttet ut av samfunnet, sier Egenæs.

Lyspunkter

Selv om tallene er dystre, og de skjulte tallene trolig er enda dystrere, er det også lyspunkter når det gjelder bruken av dødsstraff i verden.

Seks land avskaffet dødsstraff helt eller delvis i året som gikk. Kasakhstan, Papua Ny-Guinea, Sierra Leone og Den sentralafrikanske republikk avskaffet dødsstraff for alle forbrytelser, mens Ekvatorial-Guinea og Zambia avskaffet den i sivil strafferett og beholdt den i militær strafferett.

Liberia og Ghana har satt i gang et lovarbeid for å fjerne dødsstraff fra straffeloven, og det går også riktig vei i andre land, mener Amnesty.

Sri Lankas nyvalgte president Ranil Wickremesinghe har kunngjort at han ikke vil tillate henrettelser i sin regjeringsperiode, og Maldivene har vedtatt stans i henrettelser.

I Malaysia, der domstolene er pålagt å idømme dødsstraff for en rekke forbrytelser, er det nå fremmet et lovforslag om å endre dette.

Følger ikke med

Nesten tre av fire land i verden har avskaffet dødsstraff i lov eller praksis, mens 55 land fortsatt praktiserer dødsstraff.

– Hele 125 land i FNs hovedforsamling stemte i 2022 for en resolusjon som krever at alle land umiddelbart slutter å gjennomføre henrettelser med sikte til å avskaffe dødsstraff, påpeker Egenæs.

De 20 landene som henrettet dødsdømte i fjor, skiller seg ut og følger ganske enkelt ikke med i tiden, mener han.

– Kampen mot dødsstraff er en kamp vi vinner, skritt for skritt. Men henrettelsesbølgene i Iran og Saudi-Arabia, samt de antakeligvis flere tusen henrettelsene i Kina i 2022, minner oss om at vi ikke kan hvile på laurbærene, sier Egenæs.



(©NTB)

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter