– Vi tar høyde for at det kan komme opp mot 45.000 flyktninger i år, på to år snakker vi om cirka 75.000. Tallene er usikre, men vi sørger for god tilførsel av ressurser til dette, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han presenterte revidert nasjonalbudsjett.
Men for å lykkes flyttes i år som i fjor milliardbeløp fra bistandsbudsjettet over til flyktninghjelp her hjemme. Budsjettpartner SV har ennå ikke avgjort om partiet vil kjempe satsinger tilbake.
Vedum og regjeringen flytter 1,5 milliarder bistandskroner fra dagens budsjett og over til såkalt ODA-godkjent bistand: Mottak av flyktninger. I tillegg legges 1,8 ekstra-milliarder inn den delen som skal gå til bistand til flyktninger her hjemme.
– Vi mener det ikke er kutt i bistand. For vi setter nå av den største summen til å hjelpe andre enn noen gang, sier finansministeren til Vårt Land.
Oppfyller én-prosenten
I år skal det brukes totalt 58,5 milliarder kroner til bistand. I proposisjonen skriver Finansdepartementet: «Samlet utgjør bistandsbudsjettet 1,00 pst. av BNI slik det ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2023.»
Støre-regjeringen fikk i fjor høst refs for ikke å innfri 1-prosents målet.
Her er de ekstra milliardene som må til i hjelp utenfor Norge, ifølge regjeringens reviderte nasjonalbudsjett:
- 7,5 milliarder kroner gjennom den sivile delen av Nansen-programmet for Ukraina.
- 5 milliarder kroner i ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger.
- 3,2 milliarder gjennom økte ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge.
Kutter i helse og utdanning
Men den siste posten, 3,2 milliarder, finansieres med friske penger – 1,8 milliarder – og en «omprioritering av annen bistand» på 1,5 milliarder. Det betyr i praksis en serie store og små kutt på flere områder – særlig disse fire:
- Utdanning: Det foreslås å redusere bevilgningen med 152,4 millioner kroner.
- Sivilt samfunn: Bevilgningen med 240 millioner kroner foreslås redusert – og det vil bli mindre rom for ekstrautlysninger.
- Helse: Det foreslås å redusere bevilgningen med 352,3 millioner kroner.
- Ukraina og naboland: Det foreslås å redusere bevilgningen med 730 millioner kroner. Reduksjonen vil ikke gå utover Nansen-programmet for Ukraina, men en del av midlene som ble bevilget høsten 2022.
Vi mener det ikke er kutt i bistand. For vi setter nå av den største summen til å hjelpe andre enn noen gang
— Trygve Slagsvold Vedum (Sp), finansminister
KrF: «Usolidarisk og skuffende»
Finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, mener regjeringen ikke har prioritert de som trenger det mest i sitt reviderte nasjonalbudsjett.
Han mener prosentmålet ikke nås:
– Når flyktningutgifter i Norge holdes utenfor, bruker regjeringen nå kun 0,92 prosent av BNI på bistand.
Strømmestiftelsen og KN er skuffet
Strømmestiftelsen sier i en pressemelding at regjeringen fortsetter å ta penger fra verdens fattigste:
– Vi har råd til å opprettholde bistanden til fattigste landene, bosette ukrainske flyktninger og støtte Ukraina. Bistand til de fattigste er ikke inflasjonsdrivende for norsk økonomi. Verden har lovet å utrydde ekstrem fattigdom, sier generalsekretær Erik Lunde.
Bistand til de fattigste er ikke inflasjonsdrivende for norsk økonomi
— Erik Lunde, Strømmestiftelsen
Som i gårsdagens Vårt Land uttrykte også Kirkens Nødhjelp kritikk mot å bruke bistandspenger på flyktningutgifter i Norge. Men organisasjonen er glad for at regjeringen oppfyller 1-prosents målet av BNI til bistand.
Vedum: Feil å sette grupper opp mot hverandre
Overfor Vårt Land imøtegår Vedum anklagene om at Norge selv blir største mottaker av norsk bistand:
– Dette er retorikk fra ulike interesseorganisasjoner, som jo også er avhengig av bistandsbudsjettet. Da bør man være forsiktig med å sette grupperinger opp mot hverandre. Det handler om å hjelpe ukrainske kvinner og barn, her eller i Ukraina. Begge deler er riktig av oss, sier han.
Men noe er nytt i år: Regjeringen plusser på bistandsbudsjettet med ekstramidler fra statsbudsjettet. Der hentes store summer inn fra Oljefondet. Både dagens og tidligere regjeringer har avvist å bruke ekstra oljepenger til bistandsformål på grunn av fare for hjemlig inflasjon.
– Er det argumentet mot å bruke oljepenger til ekstra bistand nå borte?
– Penger er penger. Vi kjører makromodeller om hvordan bevilgninger påvirker innenlandsk etterspørsel. Og gir vi penger til Ukraina, påvirker det innenlands etterspørsel mindre enn om vi gir penger til andre formål i Norge.
Ennå usikkert om SV vil kjempe mot bistandskuttene
Regjeringens flytting av bistandsmidler til flyktningformål er mindre enn i fjor. Da ble fire milliarder forsøkt omprioritert. Ap/Sp-regjeringen har ikke flertall for budsjettforslaget og innleder samtaler med SV 23. mai.
– I hvor stor grad blir det en jobb for SV å snu bistandskutt og omprioriteringer?
– SV er glad for gjennomslaget i Nansen-programmet for den mekanismen som nå innfrir 1-prosents målet, men vi skal vurdere regjeringens omprioriteringer, sier SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski til Vårt Land.
Med både det reviderte budsjettet og Nansen-programmet viser ifølge Kaski at oljepenger kan brukes til bistandssatsinger utenlands:
– Myten om at det ikke kan gjøres slik, er nå knust. Slike argumenter vil jeg ikke høre igjen.
