Nyheter

Ukraina-krigen førte til norsk bistandsrekord, men potten til andre land krympet

BISTAND: Norge har aldri gitt mer bistand enn i fjor, og Ukraina fikk mest. En verden preget av krig og flukt gjør at de fattigste landene får mindre hjelp, advarer Norad.

Norge ga i alt 49,6 milliarder kroner i bistand i fjor, tilsvarende 0,86 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), viser tall fra Norad.

Av dette gikk 5,6 milliarder til Ukraina. Ett land har aldri fått så mye norsk bistand i samme år.

Bistanden til Ukraina fordeler seg slik: 2,1 milliarder kroner til energitilgang, 2 milliarder kroner til nødhjelp og 1,5 milliarder kroner til sektorer som støtter gjenoppbygging, opplyser Norad.

I rene kroner økte Norges bistandsbidrag med 9,5 milliarder fra 2021 til 2022. Det tilsvarer 24 prosent, eller 2,4 prosent om man justerer for prisvekst.

Nedgang uten Ukraina og norske flyktningutgifter

-Det er ingen tvil om at vi lever i en tid der krig og konflikt dessverre skaper store og akutte hjelpebehov, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

– Dette kommer på toppen av pandemien, de globale ringvirkningene av Russlands krig mot Ukraina og en priskrise som rammer mange utviklingsland hardt, sier hun.

Støtten til Ukraina og flyktningutgifter i Norge utgjør til sammen 10,3 milliarder – 20,7 prosent – av den norske bistanden.

Regnet utenom dette, minsket faktisk bistanden med 0,5 prosent. Tvinnereim påpeker at fjoråret var eksepsjonelt, og at krigen skapte enorme bistandsbehov i Ukraina.

– Det er helt naturlig og nødvendig at Norge trår til. Samtidig glemmer vi ikke de store behovene i utviklingsland. Det viser også tallene. Det er en nedgang på 0,5 prosent om man trekker fra bistand til Ukraina og flyktningutgifter i Norge, sier Tvinnereim til NTB.

– Det betyr i praksis at vi har greid å opprettholde bistanden til andre deler av verden, på tross av den ekstreme situasjonen vi befinner oss i, legger hun til.

Global utvikling

Justert for kursendringer økte bistanden fra OECDs utviklingskomité med 13,6 prosent. Ser man bort fra hjelpen til Ukraina, var bistandsbidragene 4 prosent mindre, ifølge Norad.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier det er svært alvorlig at en stadig større del av verdens bistandsbudsjett går til humanitær hjelp i konfliktområder og til flyktningutgifter.

Han sier at dette setter press på den langsiktige bistanden til verdens fattigste. Behovet globalt er nå større enn på mange tiår, ifølge Solhjell.

– Pandemien har ført til flere ekstremfattige. Krig og konflikter rammer millioner av sivile, og verdens fattigste er mest utsatte for tørke og ekstremvær, sier Solhjell til NTB.

Norad-direktøren viser til FN-beregninger om at det trengs ytterligere 3000 milliarder dollar i året om utviklingslandenes bærekraftmål skal nås.

– Dette er et tydelig varsku: Hvis det internasjonale samfunnet ikke klarer å mobilisere i større grad, vil det få alvorlige konsekvenser for verdens fattigste, sier han.

Flere kroner til Afrika

7,1 milliarder bistandskroner gikk til Afrika sør for Sahara i fjor, en økning på 600 millioner kroner fra året i forveien. Målt i dollar har imidlertid bidraget krympet fra 761 millioner til 744 millioner. Nedgangen skyldes den svake kronekursen.

Bistanden til landbruk, fiskeri og matsikkerhet økte med 600 millioner til 3,6 milliarder kroner i fjor, og den største økningen på feltet var i Afrika, fra 983 millioner kroner til 1,4 milliarder.

– Jeg er veldig glad for at det er bred politisk enighet om at vi ikke glemmer de store behovene utenfor vårt eget kontinent, sier Tvinnereim. Hun viser videre til bevilgningen av 5 milliarder kroner til utviklingsland som er særlig rammet av Ukraina-krigens ringvirkninger.

Mer til klima – mindre til utdanning

Bistanden til klimatiltak økte markant. 8,9 milliarder kroner ble brukt, mesteparten på tiltak til utslippsreduksjon. I 2021 var det norske bidraget på 6,4 milliarder.

På den annen side har bistanden til utdanning falt betydelig, fra 3,8 milliarder kroner i 2021 til 3,1 milliarder i fjor.

– Det er en svært krevende situasjon globalt med store udekkede behov, og vi må prioritere innsatsen, sier Tvinnereim.

Hun sier videre at regjeringen prioriterer utdanning i krise og konflikt, og viser til støtte til utdanningsfondet Education Cannot Wait, bidrag til skolemat gjennom Verdens matvareprogram (WFP) og støtte til seksualitetsundervisning.

Samtidig er bidraget til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), som har mye av virksomheten sin i Afrika, redusert fra tidligere bistandsbudsjett.



Les mer om mer disse temaene:

NTB

NTB

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter