– Nå kan vi senke skuldrene. Vi er veldig takknemlige over gladnyheten som kom nå i kveld.
Det sier Elsa Aanensen, daglig leder for Moster 2024 AS, som skal arrangere 1000-årsjubileet for innføringen av kristenretten på Moster i 1024.
Arrangørene fikk tildelt én million kroner i statsbudsjettet for 2023, som var halvparten av det de søkte om. I 2020 søkte de om en finansieringsplan hvor de ba staten om ti millioner kroner. Hittil har de fått tildelt fem millioner kroner siden 2019.
– Det var en stor bekymring for oss at vi kun fikk halvparten av det vi håpet på. Det så ut til at jubileet måtte bli mindre enn det vi hadde planlagt for, forteller Aanesen.
Men på en pressekonferanse mandag kveld, kunne barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) meddele at Moster 2024 får tildelt én million kroner ekstra i det reviderte nasjonalbudsjettet, som offentliggjøres 11. mai. I tillegg garanterer hun at de skal få tre millioner i statsbudsjettet for 2024, som gjør at deres forespørsel fra 2020 nå er oppfylt.
Et vendepunkt i norgeshistorien
– 1000-årsjubileet er et veldig viktig nasjonalt jubileum. Det betyr mye for Den norske kirke og kristenfolk, men det er også en nasjonal og historisk markering for da vi gikk fra å være et maktssamfunn til et rettssamfunn, sier Toppe til Vårt Land.
Innføringen av kristenretten på Moster, en øy i Bømlo kommune i Vestland, markerte starten på rettsstaten slik vi kjenner den i dag. Det var Olav Den Hellige som innførte kristenretten, som vil si et regelsett for hvordan å leve et kristent liv.
– Dette er en historisk hendelse som ikke bare er viktig for oss regionalt, men også nasjonalt. Det er viktig for oss å belyse hvor landet vårt kommer fra og hvordan historien vår former oss, sier Aanesen.
Har hatt troen til tross for uforutsigbarhet
For Toppe og regjeringen har det vært viktig å sikre en forutsigbarhet for jubileet.
– Jeg håper dette vil gi arrangørene en trygghet.
I 2021 lovet daværende kulturminister Abid Raja (V) fullfinansiering til Moster 2024, men det har likevel vært usikkert om de ville få de pengene de behøvde.
– Solberg-regjeringen sa at de hadde en ambisjon om finansiering muntlig, men ikke skriftlig. Nå gjør vi det skriftlig og forpliktende ved at det står i revidert nasjonalbudsjett for 2023, sier Toppe.
Aanesen forteller om en usikkerhet om hvorvidt de ville få tilstrekkelig med statlig finansiering, men at de likevel har hatt troen.
– Vi har tenkt at dette er et såpass viktig nasjonalt anliggende, at vi har hatt troen på at finansieringen ville komme. Og heldigvis viste det seg å stemme, men vi har brukt mye tid i forkant på å bekymre oss.
---
Feiring i stort format
- Slaget ved Stiklestad i 1030 anses som en milepæl for innføring av kristendom i Norge.
- Kong Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere erklært som helgen. Hendelsen fikk stor betydning for Norges utvikling.
- I Hurdalserklæringen lover Ap/Sp-regjeringen å gjøre 1000-årsjubileet til en nasjonal markering. Det loves også en plan for å sette i stand gamle steinkirker frem til jubileet.
---
Barn og unge er fremtiden
Barn og unge er i sentrum når 1000-årsjubileet skal feires.
– Det er de unge som skal bære arven videre for oss, og da er det viktig å formidle historien til de som skal ha ansvaret for samfunnet vårt videre. Det er viktig at historien ikke dør ut, forteller Aanesen.
Satsningen på barn og unge er bakgrunnen for at Moster 2024 fikk statlig støtte i utgangspunktet.
– Det er åpenbart at barn og unge er de viktigste å ha med i en samtale om samtiden og framtiden, sier hun.
[ Disse skal lede feiringen av 1000-års kristendom ]