Dette er verdisakene som splitter Arbeiderpartiet

Etter en tid der personkamp og politikkstrid har slitt på Arbeiderpartiet, har jakt på forsoning preget landsmøtet denne uka. Lørdag ble alle resolusjoner banket gjennom uten motstand.

Men bak arbeidet for enighet skjuler det seg spenninger om en rekke verdispørsmål i den brede Ap-koalisjonen. Det viste forslag og debatt under landsmøtet.

I utkanten av medieoppslag har talere i sene kveldsstunder eksempelvis gått tydelig ut for annen flyktningpolitikk – og ny ruspolitikk.

Og selv om Ap kompromisset seg bort fra strid om arbeidslinja, kan sosial iver kollidere med budsjetthensyn for regjeringen.

Vårt Land har i landsmøtehelgen sjekket vedtak, Aps forslagskasse i forkant og hatt øre til debatter der stemmer «nedenfra» har meldt fra.

På en rekke felt er det verdipolitisk sprik – og splid med regjeringspartner Sp. Vårt Land gir her en oversikt.

Verdikamp om arbeidslinja kan bli til budsjett-strid

Debatt om arbeidslinja har dominert opptakten til Ap-landsmøtet. Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å arbeide har blitt kritisert for å straffe syke.

Ap vedtok til slutt å gi «minsteytelsene og andre ordninger for de som har minst» et ekstra løft. Men partiet forsvarer arbeidslinja og presiserer sin variant: «Gi folk mulighet til arbeid» – «stille krav og … stille opp».

Men budsjettet for 2024 ventes å bli stramt. Spenninger i Ap kan på ny nå overflaten hvis det lovede løftet blir en nedtur.

Tok oppgjør i Vårt Land: – Ap har beveget seg

Oslo-byråd Rina Mariann Hansen «kickstartet» Ap-debatten om arbeidslinja og nivået på de laveste ytelsene i Vårt Land i januar. Der kalte hun arbeidslinja for et «fryktelig begrep». På landsmøtets siste dag føler Hansen at hun fikk gjennomslag for en ny linje.

– Ja. Måten Ap omtaler arbeidslinja nå, har flyttet seg i retningen jeg ønske, sier hun til Vårt Land.

For Oslo-toppen er spørsmålet ikke bare materielt. Det handler også om «verdier, ideologi og retning».

Engasjement for sosialpolitikk har vokst i mange deler av landet, mener Hansen.

Interne politikk-oppgjør kan smelle på ny

Her er Vårt Lands oversikt over andre saker der Ap bærer med seg mulige oppgjør:

Ruspolitikk: en irettesettelse av Sp?

Ap-landsmøtet ga nådestøtet til Solberg-regjeringens rusreform i 2021 med sitt nei til å avkriminalisere mindre mengder narkotika for alle.

I år fremmet flere AUF-fylker forslag om omkamp. De ble avvist, men debatten avslørte utålmodighet.

Samtidig sa Ap-landsmøtet nei til at politiet kan ransake folk kun ved mistanke om bruk eller besittelse av brukerdoser.

Det kan leses som en irettesettelse av regjeringspartner Senterpartiet. Mens Riksadvokaten har fastslått at praksisen er ulovlig, men ønsker Sp å sikre politiet slik fullmakt.

Ap uttaler nå at «alle virkemidler i arbeidet med rus skal være i tråd med menneskerettighetene, være forholdsmessige og i tråd med påtalemyndighetens gjeldende vurderinger».

Bistand: Vil regjeringen nå én prosent selv?

Støre-regjeringen nådde ikke den symbolske 1-prosenten av BNI (brutto nasjonalinntekt) til bistand i forrige budsjett. Milliarder ble dessuten sluset til mottak av ukrainske flyktninger i Norge.

AUF kjempet i forslag og innlegg for at prosentmålet skal nås i alle regjeringens egne budsjettforslag. Men landsmøtet vedtok bare at målet «skal ligge fast» og gir indirekte handlingsrom til regjeringen.

– En seier, sier likevel AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem til Vårt Land.

– Som også gjelder når egen regjering presenterer budsjetter?

– Ja, jeg mener det. Når prosenten ligger fast, må man følge dette. Det er en marsjordre, svarer hun.

Flyktninger og papirløse: Uro i tunge lag

Nedskalering av antall kvoteflyktninger til 2.000 i 2023-budsjettet skaper uro i flere Ap-leire. Også at papirløse migranter ikke er sikret kommunal helsehjelp uroer partilagene i Trondheim, Vestland og AUF.

Fra talerstolen var enkeltdelegater misfornøyde med dagens lave kvotetall. Selv om Helsedepartementet jobber med gjennomgang av papirløses situasjon, lever spenninger om flyktningpolitikk i Ap.

Ny havstrid: protester ute og inne

En ny, betent konfliktlinje seiler opp innad i Ap: Fløyer strides om hvor sterkt Norge skal jakte frem sjeldne mineraler fra havbunnen.

Utenfor landsmøtet på Youngstorget protesterte naturvernere. Inne i salen ivret talere fra nordlige fylker for å starte – mens AUF stilte krav om pause i regjeringens mineralsatsing.

Kompromisset: Vedtak om å «utforske» en «bærekraftig» utvinning – med «føre-var-prinsipper» på slep. Enigheten er foreløpig godtatt av AUF, men stridigheter kan være på vent.

Vassdragsvern: Trøndelag vil bryte Stoltenberg-linje

Krefter i Ap vil bryte med Jens Stoltenbergs ord i 2002 om at tiden for store vannkraftutbygginger er over.

– Vi må utfordre listen over varig vernede vassdrag, sa eksempelvis Trine Reitan fra Trøndelag.

Energiuttalelsen fra landsmøtet nøyer seg med oppgradering og utvidelser av eksisterende kraftanlegg. Men i næringsvennlige kretser hersker utålmodighet.

Palestinsk stat: Press om å anerkjenne

Ap-topper har holdt igjen om anerkjennelse av en palestinsk stat. Men pådrivere i AUF mener partiet nærmere seg dette med helgens vedtak:

Ap er «rede til å anerkjenne Palestina som stat på et tidspunkt hvor en anerkjennelse kan skape fremgang i fredsprosessen». Fra utsiden presses venstresiden i Ap om full anerkjennelse.

Kjernekraft: Ap med dør på gløtt

Flere partier toner nå ned frykt for radioaktivt avfall og åpner for å utrede kjernekraft i Norge. I Aps sal grep «hardlinere» ordet og tre fylkeslag ville i forkant utrede atomkraft.

Landsmøtets kompromiss forener spenninger: Ap skal «åpne for» ny kunnskap om «for eksempel kjernekraft».

---

Aps landsmøte

• Lørdag ble Aps tre dager lange landsmøte avsluttet.
• Dagen før ble Jonas Gahr Støre gjenvalgt som leder.
• Jan Christian Vestre og Tonje Brenna ble klappet inn som nye nestledere og Kjersti Stenseng gjenvalgt som partisekretær.

---