Sparepengene krymper - det har ikke skjedd siden finanskrisen

Det skjer mye nå som påvirker folks økonomi, ser Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå (SSB).

For første gang siden finanskrisen var spareraten i 4. kvartal i fjor negativ og helt nede på minus 7,3. Det viste tallene SSB presenterte i mars, som da ble omtalt av Nettavisen.

Spareraten er andelen av disponibel inntekt som husholdningene sparer. Og disponibel inntekt er det husholdningene sitter igjen med når skatt og renter på lån er betalt.

– Prisene har gått opp. Utgiftene har økt mer enn inntektene, dermed falt spareratene. På toppen har det kommet rentehevinger, som også reduserer sparingen, sier Sletten.

Bruker det samme, men det koster mer

De fleste som lager prognoser regnet med at folk ville ha mindre å rutte med, og at forbruket skulle vokse lite. Overraskelsen er ifølge Sletten at forbruksveksten ikke har avtatt raskere. Tallene for varekonsum for mars måned viser at forbruket fortsatt holder seg ganske godt oppe.

– Jeg tror kanskje vi ser at husholdningene bruker litt tid på å tilpasse seg. Det er kanskje ikke så rart – du har lagt deg til noen forbruksvaner, og så øker prisene og renta på lånet. Da må folk stramme litt inn, men det tar tid.

I andre kvartal 2020, under pandemien, var spareraten skyhøy, på 19,2 prosent. Da la husholdningene la seg opp en del penger. Når spareraten nå faller, betyr det at mange bruker av disse oppsparte midlene. I juni kommer nye tall for spareraten i første del av 2023.

Ifølge Sletten er ble spareraten dratt ekstra ned i siste del av 2022 av et spesielt forhold: Veldig mange kjøpte ny el-bil i 2022, før endringene i avgiftene. Dermed ble det spart mindre mot slutten av året. Men også utenom bilkjøpene, falt spareraten.

[ Aps nye topper kan skape ufred - går mot drama om listeplasser ]

Tredoblet rente

Torsdag kunngjorde sentralbanksjef Ida Wolden Bache den høyeste styringsrenta på 15 år: 3,25 prosent. Ønsket er å dempe inflasjonen. Bache varslet at renta kan bli økt mer enn anslått, hvis krona holder seg svakere enn det Norges Bank har lagt til grunn.

Lånerenta i bankene kan komme opp på mellom 5 og 5,5 prosent i løpet av året. Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 sier til NTB at de fleste vil klare å håndtere økningene, men er bekymret for dem som har store lån i forhold til inntekt. Blir lånerenta i banken fem prosent, er dette tre ganger høyere enn under pandemien.

– Det er klart at dette begynner å svi skikkelig for folk, sier Gundersen til NTB.

Forhold utenfor folks kontroll

For de aller fleste kan dette bety at det må bli litt billigere ferie, litt sjeldnere ny mobiltelefon og litt færre nye klær

—  Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå

– Vil de trangere tidene blir langvarig?

– Det jeg tror de fleste har inne i prognosene, er at dette blir litt surt nå i 2023. Men gradvis jobber dette seg gjennom systemet til vi får en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten, og disponibel realinntekt igjen går opp, sier Sletten i SSB.

Han mener at mange har mye å gå på, men at det for noen vil være tøffere å komme gjennom de trangere tiden. I en undersøkelse SSB gjorde i fjor vår, svarte 20 prosent at de ikke vil ikke klare en uforutsett utgift på 20.000 kroner.

Sletten er kritisk til at noen forbrukerøkonomer har uttalt at vi har litt godt av det, og at folk har glemt hvordan man skal spare.

– For de aller fleste kan dette bety at det må bli litt billigere ferie, litt sjeldnere ny mobiltelefon og litt færre nye klær. Det er så sin sak dersom noen finner ut at de vil redusere forbruket litt, for eksempel av miljøhensyn eller fordi de vil prioritere annerledes i livet. Men det som skjer nå, er at folk får mindre penger på grunn av forhold utenfor deres kontroll, sier Sletten.

[ Åste Dokka: «Hvorfor er prestene mer syke, når arbeidsforholdene er blitt bedre?» ]

Overgangen kan bli brå

Høyere priser overalt og svak kronekurs vil gjøre utenlandsreiser mye dyrere enn det nordmenn har vært vant til. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen sa til VG nylig at hans råd er å bli hjemme og heller reise utenlands neste år.

At det tar tid før mange tilpasser forbruket de økonomiske endringene, mener Sletten kan bety at overgangen blir mer brå og plutselig for noen enn den ville vært hvis man begynte å tilpasse forbruket tidligere.

– Vil det at verden står i en energiomstilling og at det pågår en krig i Ukraina kunne gjøre dette mer langvarig?

– Både det grønne skiftet og en endret sikkerhetspolitisk situasjon vil ha betydning for norsk økonomi i flere år framover. Nå er det foreslått at vi skal bruke en større andel av verdiskapingen på forsvar framover, og da må vi bruke mindre på noe annet. Og så er det en politisk beslutning om det skal reduseres på offentlig eller privat forbruk, sier Sletten.