For 11 år siden trodde Gerald Groff at han hadde funnet den perfekte deltidsjobben som postbud. Han så det som et nobelt kall med røtter i USAs grunnlov og den historiske Pony Express som brakte post ut til de gamle nybyggerdagene, forklarer den nå 45-årige Groff til New York Times.
Og viktigst av alt: Han kunne være sikker på å ha fri på søndager, hvor han prioriterer å holde Herrens dag hellig og tilbringe tid med venner og familie på en måte som får dem til å «nesten smake himmelen.»
Men det ble ikke slik. Året etter begynte det amerikanske postvesenet, USPS, å levere pakker på søndager som en prøveordning for det store netthandelsfirmaet Amazon. De påfølgende årene begynte søndagslevering også å nå Lancaster County. I 2019 klarte ikke Groff lenger å få jobben til å harmonere med sin tro. Han følte han måtte velge mellom Gud og jobben. Så han sa opp.
Nå har han tatt saken helt til USAs høyesterett for å se om det virkelig kan være slik at en arbeidsgiver ikke trenger å respektere sine ansattes religiøse overbevisninger.
Kongressen har sagt at man skal imøtekomme folk som ønsker å praktisere sin religion
— Hiram Sasser
Unødvendig byrde
Groff vokste opp som mennonitt i en svært religiøs og tradisjonell del av landet. I Lancaster County, Pennsylvania, lever mange et enkelt liv nært Gud, ofte uten elektrisitet, med hestevogner som foretrukket transportmiddel. Amish-folket lever også uten knapper og annen unødvendig dekorasjon på klærne.
I dag tilhører Groff en evangelisk protestantisk menighet. Saken hans er blitt tatt opp av organisasjonen Liberty First Institute, som har base i Texas og stiller advokater til rådighet i saker der de mener religionsfriheten er truet.
Hiram Sasser er en av advokatene som var med da Groffs sak ble presentert i Høyesterett. Han forklarer at saken handler om å utfordre en moderne tolkning av den snart 60 år gamle amerikanske borgerrettighetsloven.
– Loven sier at arbeidsgivere ikke kan blande seg inn i sine ansattes religiøse praksis eller overbevisning, og at de ikke kan nekte å følge denne praksisen så lenge det ikke pålegger virksomheten en unødvendig byrde. Spørsmålet vi tester er hva som faktisk kan sies å være en unødvendig byrde, sier Sasser.
Jeg har prøvd å forklare dem at det er Herrens dag, ikke Herrens morgen
— Gerald Groff
Følte seg truet
Da postvesenet begynte å levere pakker på søndager, var den lokale postmesteren først vennlig nok, ifølge Groffs egen forklaring. Groff sier at han tok mange ekstravakter, dobbeltvakter og helligdagsvakter for å slippe unna søndagene.
Men etter hvert la sjefen mer og mer press på ham. Over en periode på to år ble det åtte muntlige advarsler, en formell disiplinærsak, en skriftlig advarsel og to korte suspensjoner. Groff visste at han var nær å bli forfremmet til en fulltidsjobb der søndagslevering ikke ville være et krav. Men forfremmelsen ville kreve at han i en periode tok noen søndagsvakter.
Etter hvert ble det bare for hardt å stå imot. Han følte at sjefen mobbet ham. Så til slutt sa han opp. Han har ikke selv ønsket å stille opp til intervju, men i et intervju gjort av Liberty First forklarer han hvordan han følte seg presset ut.
– Sjefen var en stor fyr. Vi jobbet i små rom med vegger på tre sider, der han la press på meg og aggressivt kom og spurte om jeg hadde tenkt å jobbe på søndag, fordi han var forpliktet til å spørre og registrere det. På et tidspunkt oppsøkte han meg ved bilen min og sa at toppledelsen ville bruke min sak for å vise andre at de ikke kunne hoppe over søndagene. Jeg levde hver dag i frykt for at det skulle bli den dagen jeg kom på jobb og fikk en oppsigelse, sier Groff.
[ KRLE-faget ramler ut av lovverket ]
---
Tidslinje
- 2012 - Gerald Groff begynner som deltids-postbud i Lancaster County, Pennsylvania.
- 2013 - Det amerikanske postvesenet starter med å levere pakker for Amazon på søndager.
- 2016 - Søndagslevering begynner i Lancaster County. Gerald Groff får først tillatelse til å slippe å jobbe på søndager, men senere på året må han flytte til et annet postkontor.
- 2017 - Posthuset i Holtwood begynner også å levere pakker på søndager og begynner å bruke en rekke disiplinære tiltak for å legge press på Groff.
- 2018 - Etter flere muntlige og skriftlige advarsler blir Groff sendt hjem i to uker for “utilfredsstillende oppmøte”.
- 2019 - Groff sier opp.
- 2021 - En distriktsdomstol i Pennsylvania gir postvesenet medhold i at byrden på Groffs kolleger ligger over bagatelgrensen.
- 2022 - En ankedomstol stadfester dommen.
- 2023 - USAs høyesterett hører Groffs sak.
---
Han har også blitt spurt om han ikke bare kunne ta en annen fridag i uken. Eller gå til kirken først og deretter ut med pakkene.
– Jeg har prøvd å forklare dem at det er Herrens dag, ikke Herrens morgen. Det er meningen at det skal være en hviledag, en hellig dag. En dag som tydeligvis setter Herren først, sier Groff.
Han forteller at det ikke bare handler om å gå i kirken, men om å sette av hele dagen til å ære og prise Gud.
– Det innebærer å gå i kirken, tilbringe tid med familie og venner, delta i trossamfunnet, studere og be. Det er ikke rom for å gå på jobb hvis jeg skal følge min tro, sier det tidligere postbudet.
---
USAs borgerrettighetslov, kapittel VII
Det skal være USAs politikk å sikre likestilling i arbeid uten diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge, religion, kjønn eller nasjonal opprinnelse.
Det skal være ulovlig praksis for en arbeidsgiver å begrense, skille eller klassifisere sine ansatte på en måte som kan nekte en person ansettelsesmuligheter eller påvirke hans eller hennes status som ansatt på grunnlag av hans eller hennes rase, hudfarge, religion, kjønn eller nasjonal opprinnelse.
Enhver arbeidsgiver som mener at overholdelse av dette kapitlet pålegger dem en unødvendig byrde, kan søke om unntak eller anlegge en sivil sak ved USAs distriktsdomstol (...) som kan tillate en passende lettelse.
---
Mener loven er god nok
Advokat Hiram Sasser mener at loven er god nok som den står. Men lokale domstoler har tillatt arbeidsgivere å svekke beskyttelsen av religionsfrihet siden en høyesterettsdom i 1977. Her fikk luftfartsselskapet Trans World Airlines (TWA) medhold i at det var en veldig lav terskel for hva som kunne anses som en «unødvendig byrde» for å la en jødisk ansatt få fri hver lørdag.
– Kongressen har sagt at man skal imøtekomme folk som ønsker å praktisere sin religion. Det er høyesterett som siden 1977 har misforstått loven med denne bagatellgrensen. Vi ber bare om at domstolen går tilbake til å la ordene ‘unødvendig byrde’ bety det de faktisk betyr, sier Sasser.
Han mener at store selskaper som det amerikanske postvesenet har ansatte nok til at de enkelt kan ta hensyn til enkeltansatte.
Groffs sak er bare den siste i en rekke saker der den konservativt dominerte høyesteretten er involvert i saker som tester grensene i USA’s verdipolitiske oppgjør.
Det pågår også en sak der en grafisk designer har nektet å lage nettsider for bryllup for mennesker av samme kjønn. I fjor fikk en fotballtrener medhold etter å ha blitt straffet for å ønske å be på banen etter lagets kamper. Landets høyeste domstol har også gitt medhold til religiøse skoler i delstaten Maine som var blitt ekskludert fra et offentlig støtteprogram og til en katolsk organisasjon i Philadelphia som ikke ville sende barn i fosterhjem hos homofile par.
Etter domstolshøringen 18. april, er advokat Hiram Sasser optimistisk på vegne av Groff. Høyesteretten forventes å komme med sin avgjørelse mot slutten av juni.
