– Kritikken er betydelig, både av Stortingets presidentskap og administrasjon, samt stortingsrepresentanter, innledet riksrevisoren da han la fram en lang rekke punkter hvor det rettes «sterk kritikk» for praktiseringen og kontrollen av Stortingets økonomiske støtteordninger.
Han mener feilene som er blitt begått knyttet til flere av ordningene har gått ut over tilliten til Stortinget, som ikke har hatt «orden i eget hus», slik han formulerte det.
Stortingets presidentskap har ikke hatt kontroll på at ordningene er blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte
– Stortingets presidentskap har ikke hatt kontroll på at ordningene er blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte. Stortingets administrasjon har forvaltet regelverk, informasjon og kontroll på en svært mangelfull måte. Og flere av de tidligere stortingsrepresentantene har ikke vært oppmerksomme på hvilket selvstendig ansvar som ligger i benytte seg av ordningene, sa han.
– Konsekvensen er at det har skjedd betydelig feil, konkluderte Schjøtt-Pedersen.
Flere fikk for mye
Riksrevisjonen fikk i fjor vinter i oppdrag av Stortingets presidentskap å undersøke praktisering og etterlevelse av regelverket knyttet til fratredelsesytelse og etterlønn, pendlerboliger og reiseutgifter.
Det har ikke vært mulig å undersøke ordningene før 2009, fordi Stortingets dokumentasjon er for dårlig.
Flere titalls tidligere stortingsrepresentanter har fått til dels store beløp for mye, spesielt i etterlønn. Men det skyldes ikke bare at de selv ikke har fulgt regelverket. Regelverket har vært selvmotsigende og informasjonen dårlig og mangelfull, poengterte riksrevisoren ved flere anledninger.

I en periode som strekker seg over år, sto det i samme lov både at kapitalinntekter skulle føre til avkorting i etterlønn og at slike inntekter ikke skulle gi avkorting.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var selv stortingsrepresentant for Finnmark Ap fra 1985 til 2009. Han har blant annet vært finansminister, stabssjef ved Statsministerens kontor under Jens Stoltenberg og hatt flere sentrale politiske verv.
[ Statsadvokaten: Ikke i strid med reglene å bo på gutterommet ]
Misvisende og feil
– La det være helt klart, de tidligere stortingsrepresentantene skal følge gjeldende lovgivning, men det forutsetter at det faktisk er mulig å gjøre det. Det er sterkt kritikkverdig at Stortinget og administrasjonen ikke har laget et tydelig regelverk, sa han.
Det har også vært kommunisert og praktisert forskjellig gjennom en årrekke om det er tidspunktet opparbeiding av inntekten eller utbetalingstidspunktet som skulle legges til for om de skulle føre til avkorting i etterlønn.
Reglene har vært uklare og nærmest lagt opp til misforståelser
— Riksrevisjonen
Reglene har vært uklare og nærmest lagt opp til misforståelser, mener Riksrevisjonen. Stortingets praktisering har dessuten variert over tid.
– Våre undersøkelser har avdekket betydelige svakheter i informasjonen som er gitt representantene. Når regelverket er uklart, stiller det ekstra krav til informasjon, men den informasjonen som ble gitt, har vært til dels mangelfull, misvisende og feil, sa riksrevisoren.

[ 33 politikere får økt skatt ]
61 har fått for mye
I sitt tilsvar skriver presidentskapet at de skal sørge for å følge opp anbefalingene, og at de allerede har satt i gang med å klargjøre regelverket og forbedre kontrollordninger.
Sju stortingspolitikere har fått mer enn 100.000 kroner for mye i etterlønn siden 2013, ifølge Riksrevisjonen. Til sammen har 61 representanter, som har fått utbetalt for mye eller hvor forholdet er uavklart, ikke informert om alle relevante inntekter eller andre forhold som har betydning for utbetalingen.
– Kan det bli aktuelt å kreve tilbakebetaling?
– Hvis Riksrevisjonens og vår saksbehandling viser at noen har fått utbetalt for mye, vil det bli aktuelt å kreve tilbakebetaling, sier Stortingets direktør Kyrre Grimstad.
51 representanter har fått under 25.000 kroner for mye utbetalt. Utbetalingene til to representanter har blitt avkortet med for høyt beløp, som betyr at de har fått for lite i utbetaling. For åtte representanter er det uklart hvor mye beløpene skulle ha vært avkortet med.