Nyheter

Biden er klar igjen – nå starter en tøff kamp

PRESIDENTVALG: Joe Biden har startet valgkampen for å bli USAs president – én gang til. Den kristne troen er viktig for ham, men han skyver den ikke foran seg.

CHICAGO: 80 år gamle Joe Biden vil gjerne ha en runde til i Det hvite hus. Han har faktisk flere ganger selv sagt direkte at han gjerne vil, fordi han vil «bli ferdig med jobben». Tirsdag lanserte Biden offisielt sitt kandidatur. Nå er president Biden også blitt kandidat Biden igjen.

Tirsdag er det nøyaktig fire år siden Biden annonserte sitt kandidatur til forrige valg, da han endte opp med å vinne over republikaneren Donald Trump. Det er litt over halvannet år – 558 dager – til neste valg, som godt kan bli en gjentakelse av valget mellom de to.

Blir nominert om han vil

Det er liten grunn til å tro at Biden vil ha seriøse utfordrere i sitt eget parti, ifølge adjunkt i politikk Aubrey Jewett fra University of Central Florida. To kandidater – forfatter Marianne Williamson og vaksineskeptiker Robert Kennedy, Jr. – har meldt seg på. Men hvis Bidens helse holder, gjør kandidaturet det også.

Han vil sannsynligvis vinne nominasjonen

—  Aubrey Jewett, University of Central Florida

– Han vil sannsynligvis vinne nominasjonen. Det er vanligvis slik at en president får støtte fra partiet sitt, med mindre han har vært en total katastrofe. Det kan godt hende at de progressive på venstresiden av partiet aldri har omfavnet ham helt. Sist gang aksepterte de ham motvillig og stemte på ham fordi Trump tross alt var en større trussel. Det kan også skje denne gang, for de fleste av de engasjerte demokratiske velgerne er ganske fornøyde med Biden, sier Jewett.

Helst Trump som motstander

Ifølge meningsmålingene ser Biden ut til å være godt fornøyd dersom republikanerne igjen velger å satse på Trump. Akkurat nå ser det i hvert fall ut til at den sittende presidenten vil ha større sjanse til å slå 76 år gamle Trump enn om motstanderen i selve presidentvalget blir den republikanske guvernøren i Florida, Ron DeSantis. Florida-guvernøren forventes å hoppe inn i kampen hos republikanerne om en måneds tid. Men det kan bli tett.

– Hvis Biden kunne velge selv, ville han sannsynligvis heller kjempet mot Trump enn mot nesten hvilken som helst annen republikaner. Det er en anti-Trump-fløy i det republikanske partiet som ser på ekspresidenten som dødvekt. Men du må være forsiktig med hva du ønsker deg. Du kan ende opp med å få det. De har de jo prøvd før med Trump, sier Jewett.

Pluss: Pandemi. Minus: økonomi.

Nå som Biden formelt har annonsert sitt kandidatur, starter for alvor kampen for å skrape sammen penger til valgkampen. Allerede fredag har han invitert opptil hundre av partiets mest velstående givere til et møte i Washington, slik at han kan minne om sine største prestasjoner og finpusse temaene i valgkampen.

På pluss-siden i Bidens presidenttid er blant annet at Biden har gjort en innsats for klimaet og helsevesenet, ifølge Aubrey Jewett. Spesielt har han fått USA gjennom pandemien og rettet opp økonomien.

Den ømme akilleshælen er imidlertid som alltid økonomien, og om Biden faktisk har fått kontroll på inflasjonen. Men selve valgkampen vil nok i stor grad handle om å presentere et tydelig alternativ til det demokratene ser på som republikansk ekstremisme.

Biden

Slaget står om abort

– Alle disse republikanske forslagene på skoleområdet, LHBT, angrep på sosialpolitikken til store selskaper – og så selvfølgelig abort. Det kommer til å slå hardt. Meldingen vil være at de republikanske abortrestriksjonene fram til nå bare er begynnelsen. Abort har vist seg å være et ganske potent tema i flere valg på delstatsnivå.

Her forventer Jewett at Biden også vil bruke sin egen katolske tro. Ikke i det at presidentvalget handler om religion. Men han har vært pragmatisk i abortspørsmålet og foretrekker å snakke om sin støtte til «kvinners frie valg» fremfor direkte støtte til abort, som han sa til TV-stasjonen NBC i 2009 er «det største dilemmaet for meg når det gjelder å matche min religiøse og kulturelle holdninger med mitt politiske ansvar».

---

JOE BIDEN

  • Fullt navn: Joseph Robinette Biden jr.
  • Ble innsatt 20. januar 2021 som USAs 46. president.
  • Ble født 20. november 1942 i Scranton, Pennsylvania. Har bodd i Wilmington, Delaware det meste av livet. Utdannet jurist fra Syracuse University i New York.
  • Ble i 1972, som bare 30-åring, valgt inn i USAs senat og gjenvalgt seks ganger før han var Barack Obamas visepresident fra 2009–2017.
  • Forsøkte i 1988 og 2008 uten hell å bli demokratenes presidentkandidat.
  • Etter seire i demokratenes primærvalg våren 2020, ble partiets presidentkandidat. Valgte senator Kamala Harris som sin visepresidentkandidat.
  • Er praktiserende katolikk, men har sosialt liberale synspunkter. Ble enkemann i 1972 og har vært gift med lærer Jill Biden siden 1977. Er far til fire barn, hvorav to har han gravlagt.

---

Troen viktig

Biden er ikke, som for eksempel sin demokratiske forgjenger Jimmy Carter, en type som skyver religionen foran seg. Men troen er viktig for ham, ifølge Jewett. Og trolig også for valget.

– Det er noe han lar seg veilede av, og han kommer nok også til å snakke mye om det, for det er viktig. Republikanerne har vært flinke til å få tak i de religiøse velgerne – ikke bare den religiøse høyresiden, men også bredere. De har forsøkt å fremstille demokratene som ikke-religiøse, eller i det minste ikke kristne. Biden kan forsvare seg mot det overfor tvilerne og velgerne i Midtvesten, som er mer komfortable med en troende president, sier Jewett.

Biden

Eldste president USA har hatt

En ting som kan trekke ned for den sittende presidenten er hans alder. Han er allerede den eldste presidenten USA har hatt. Vinner han igjen, vil han være 86 år når den andre perioden er over. Og alderen setter sine spor, mener Aubrey Jewett.

– Alderen hans bekymret noen velgere allerede for fire år siden, og han er tross alt fire år eldre. Det ser ut til at han fysisk holder tritt og kjører en ganske full timeplan. Men mentalt ser det ut til at han har mistet noe. Han er ikke så skarp, slik han har vært. Han snubler over ord og omtaler folk med feil navn. Ok, til en viss grad har han alltid gjort det, så det kan være litt vanskelig å skille alder og personlighet her. Så det viktige må være om lederegenskapene hans er intakte og om han kan stille med et sterkt lag.

Han er ikke så skarp, slik han har vært

—  Aubrey Jewett, University of Central Florida

Hvem blir hans visepresident?

Her vil det også være avgjørende hvem Biden velger som sin visepresidentkandidat. Det er ikke gitt at navnet kommer allerede nå. Men Jewett forventer umiddelbart at visepresident Kamala Harris, som er USAs første kvinnelige, første svarte og asiatisk-amerikanske visepresident, vil få tilbudet igjen. Hvis hun avslår, må Biden på jakt.

– Det var en grunn til at hun ble valgt da. Det er mye symbolikk i det hun representerer. Så hvis hun ikke er med igjen, trenger Biden noen andre som representerer mangfold. Det er ganske avgjørende for demokratene.

Med primærvalget i South Carolina 3. februar neste år, starter Det demokratiske partiet den formelle prosessen med å velge sin presidentkandidat. Selve presidentvalget er tirsdag 5. november 2024.

---

PRESIDENTKANDIDATER

  • Disse har allerede meldt seg som kandidater
  • Republikanere:
  • Donald Trump, tidligere president
  • Nikki Haley, tidligere South Carolina-guvernør og FN-ambassadør
  • Vivek Ramaswamy, forfatter og forretningsmann
  • Asa Hutchinson, advokat, forretningsmann og tidligere guvernør i Arkansas
  • Demokrater:
  • Marianne Williamson, forfatter
  • Robert F. Kennedy jr., miljøaktivist, vaksineskeptiker og nevø av tidligere president John F. Kennedy.

---


Les mer om mer disse temaene:

Minna Skau

Minna Skau

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter