– Regjeringen ønsker å forebygge nye tilfeller av kirkeasyl, det skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding om engangsløsningen for kirkeasylanter.
Regjeringen skriver at politiet kan ta i bruk makt for å fjerne asylanter fra kirkene, men at dette skal unngås «så langt det lar seg gjøre». Departementet skriver at de fortsatt vil prioritere dialog, informasjon og samarbeid med kirken for å få til frivillige løsninger og unngå bruk av makt.
– Det vil fremover ikke lenger være særskilte retningslinjer for fremtidig uttransport av personer som har tatt opphold i kirker. Det betyr at om det skulle oppstå nye tilfeller av kirkeasyl, skal sakene løses i tråd med politiets vanlige rutiner, skriver departementet.
Kirkeasyl er ikke en formell ordning regulert i lov eller forskrift, men det har vært praksis ikke å hente ut kirkeasylanter med makt, selv om det har skjedd.
I mai 2010 ble en afghansk mann hentet ut av kirkeasyl i Fjellhamar kirke i Lørenskog. En familie ble også hentet ut av Birgittaklosteret i Trondheim i august 2010, og en iransk kvinne ble hentet ut av Filadelfia Kristiansands lokaler i 2014. I 2017 ble en jente og moren hentet ut etter å ha vært fem måneder i kirkeasyl i Spjelkavik, og i 2018 tok politiet ut en afghansk familie i en bygning som tilhørte menigheten Nytt Liv Sunnhordland i Fitjar.
[ Den nye hverdagen etter åtte år i kirkeasyl ]
Frykter for respekten for hellige rom
Den nye, tydelige linjen fra regjeringen faller ikke i god jord hos norske kirkeledere.
– Vi er bekymret for at dette bidrar til å svekke respekten for hellige rom og religiøse uttrykk i samfunnet, skriver preses Olav Fykse Tveit i Den norske kirke, Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn og Erhard Hermansen generalsekretær i Norges kristne råd i en felles pressemelding.
De skriver at de har en annen forståelse av asylinstituttet enn departementets, og at deres forståelse grunner i en tusenårig tradisjon for at mennesker i en desperat livssituasjon søker til et hellig rom for beskyttelse
Kirkelederne deler Justis- og beredskapsdepartementet ønske om at kirkeasyl ikke er skal være nødvendig. De ønsker å avvikle eventuelle tilfeller så raskt som mulig, i dialog med myndighetene. Samtidig sier de at de kommer til å ta vare på de som trenger hjelp.
– Trossamfunnene vil alltid ta vare på mennesker i nød, og hjelpe dem til en realitetsorientering og til å møte rettmessige pålegg fra myndighetene, skriver de.
[ Kristne aktører fraråder myndighetene å innskrenke muligheten for kirkeasyl ]
– Strider mot rettsoppfatningen
I høringsnotatet til vedtaket lister Justis- og beredskapsdepartementet opp flere innvendinger mot kirkeasyl, som Vårt Land tidligere har omtalt.
I høringsnotatet står det at kirkeasyl, som «en generell, fast ordning», der det gis opphold etter en viss tid, «vil undergrave både den politisk vedtatte reguleringen av utlendingers adgang til Norge og legitimiteten til utlendingsforvaltningens vurderinger og vedtak».
Det reagerer kirkelederne på.
– Vår forståelse av asylinstituttet er en annen. Kirkeasyl dreier seg ikke om å unndra seg lov og rett, men oppstår når noen søker tilflukt i et trygt rom for hvile, ettertanke og realitetsorientering.
De kristne aktørene har også tidligere gått ut mot den nye praksisen fra regjeringen.
– En praksisendring vil stride mot den allmenne rettsoppfatningen i store deler av befolkningen. I tillegg vil det sette det lokale politiet i en unødvendig krevende situasjon, sa Jan Christian Kielland er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet til Vårt Land tidligere i april.
