Når sorgen rammer oss ulikt

DØD: Sønnen vår døde i en bilulykke. Mens jeg ble sykemeldt tok mannen min på seg ekstra jobboppgaver for å takle tapet. Jeg ble innadvent. Han ble mer utadvent. Hvordan kan vi dele sorgen som oppleves så forskjellig?

Å SØRGE I UTAKT: Hvordan kan vi dele sorgen som oppleves så forskjellig, spør «Else».(Foto: Illustrasjon: Børge Bredenbekk)

Å sørge i utakt

For fire år siden mistet mannen min og jeg sønnen vår i en bilulykke. Han var 22 år. Det gjør fortsatt vondt hver dag.

Jeg vet at tapet er smertefullt for mannen min og. Men vi har fra første dag håndtert sorgen på forskjellige måter. Jeg ble sykemeldt. Han tok ekstra prosjekter på jobb. Jeg som tidligere var den sosiale av oss, ble innadvendt. Mannen min har utvidet omgangskretsen og blitt aktiv i idrettslaget. Han er jo den jeg aller helst vil dele sorgen med. Og vi er fortsatt glad i hverandre. Men når vi takler dette så ulikt, ender jeg med å føle meg ensom og enda mer sorgtung.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP