Bistandskutt kan øke fra 2 til 8 milliarder kroner, ifølge KrF

I innspurten mot revidert nasjonalbudsjett i mai ligger det an til nye drakamper om bistandsbudsjettet. Bakteppet er at regjeringen i statsbudsjettet regnet med at det ville komme 10.000 flyktninger fra Ukraina.

«Nå vet vi at dette anslaget var for lavt», skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i et skriftlig svar til KrFs Dag-Inge Ulstein den 11. april.

Allerede 5. mars hadde nær 6.000 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse. Nå planlegger myndighetene for at det kommer 40.000 flyktninger fra Ukraina. Tvinnereim erkjenner at det betyr økte utgifter over statsbudsjettet. Hun skriver at det er vanlig praksis at utgifter til flyktninger og asylsøkere som kan klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA), dekkes over bistandsbudsjettet.

Regjeringen har holdt tilbake to milliarder kroner fra bistandsbudsjettet. Men KrF frykter at det kan bli langt mer. Regjeringens budsjettpartner SV synes heller ikke noe om at økte utgifter til flyktninger skal tas fra bistanden.

– Det er klart at vi skal ta imot flyktninger fra Ukraina når landet deres er under angrep. Men vi forventer av regjeringen at de ikke kutter i bistand til verdens fattigste for å gjøre det, sier Ingrid Fiskaa, utviklingspolitisk talsperson for SV.

Nærmest et ran av verdens fattigste

Justisdepartementet beregnet i november hva merutgiftene blir ved en økning fra 10.000 til 30.000 flyktninger fra Ukraina. KrF har med utgangspunkt i dette beregnet at hvis antallet blir 40.000, vil merutgiftene være 8,581 milliarder kroner.

I Justisdepartementets tall er det regnet med utgifter til asylmottak, tilskudd til vertskommuner, ytelser til beboere i asylmottak, integreringstilskuddsordning og tilskudd til opplæring i norsk.

KrF frykter at dette betyr at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger opp til å ta 8,5 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet. Beløpet tilsvarer 19 prosent av hele bistandsbudsjettet.

Tvinnereim vil ikke gå god for KrFs regnestykke.

– Regjeringen vil legge fram oppdaterte tall i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, skriver hun i en e-post.

Hun understreker at ansvaret for flyktningtiltak ligger under fire departementer: Justis-, Arbeids- og inkluderings-, Kunnskaps- og Barne- og familiedepartementet. Ifølge OECDs retningslinjer som regjeringen følger, er det visse førsteårsutgifter til flyktninger og asylsyøkere i Norge som kan klassifiseres som bistand (ODA).

– Inndekning av økte utgifter til flyktningtiltak i Norge vil regjeringen komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett, skriver Tvinnereim.

Mener regjeringen burde oppjustert tallene

KrFs Dag-Inge Ulstein sier at han blir fortvilet ved tanken på hvor mange barn som vil miste livsviktig helsehjelp, avgjørende skolegang og må gå sultne hvis regjeringen kutter 8,5 milliarder kroner i bistandsbudsjettet. Han mener at SV får en stor jobb med å prøve å sikre at økte utgifter til flyktninger ikke tas fra bistanden.

SVs Ingrid Fiskaa understreker at det er mange kriser i verden samtidig nå: Matmangel, klimakatastrofer og ekstrem fattigdom.

– Vi må klare å gi hjelpen Ukraina og ukrainske flyktninger trenger, samtidig som vi gjør vårt for å demme opp for de andre pågående krisene, sier Fiskaa i en e-post.

Ulstein viser til at Norge som følge av krigen i Ukraina tjente 1.000 milliarder kroner mer enn ventet på olje og gass i fjor.

– Vi er antakelig det landet i verden som er best rustet til ikke å måtte kutte i humanitær hjelp og langsiktig utviklingshjelp, skriver Ulstein.

[ Regjeringen holder igjen 240 Norad-millioner: – Veldig skuffende ]

Han reagerer på at regjeringen ikke oppjusterte anslagene for flyktninger da statsbudsjettet ble vedtatt rett før jul, fordi den allerede i høst hadde anslag som tydet på 30.000 flyktninger.

– Regjeringen vedtok altså dette mot bedre viten. Dette er snakk om mange milliarder ekstra, sier Ulstein.

Han mener at regjeringen burde legge fram tilleggsproposisjon med disse endringene, slik Solberg-regjeringen gjorde under Syria-krigen i 2015.

Ifølge Tvinnereim planlegger regjeringen ikke noen slik tilleggsproposisjon.

– Slike saker håndteres i størst mulig grad i de ordinære budsjettprosessene, sier hun.

Uoversiktlig situasjon

Tvinnereim skriver i sitt skriftlige svar til Ulstein at hun fram mot revidert nasjonalbudsjett vil bruke sine fullmakter «til å ta de nødvendige grep for å sikre ansvarlig budsjettstyring i en vanskelig og uoversiktlig situasjon».

Statsråden skriver at avtaler som Norad allerede har inngått, vil gå som avtalt. Det gjelder også Norads løpende avtaler med sivilt samfunn. Tvinnereim understreker at det er en økning i budsjettet på 15 prosent, noe som gjør at det fortsatt er rom for å gi støtte til søknader som er spesielt relevante i forhold til politiske føringer og der søknaden er av god kvalitet.

Kjernebidrag til FN og utviklingsbankene blir skjermet, og det gjelder også beløp for å overholde inngåtte avtaler ellers.

Vårt Land presiserer: I en tidligere versjon av denne artikkelen, skrev Vårt Land at regjeringens tilbakeholdelse av to milliarder kroner var basert på anslaget i statsbudsjetttet om 10.000 ukrainske flyktninger. Utenriksdepartementet sier til Vårt Land at tilbakeholdelsen bygger på et høyere anslag. Vi har derfor justert ingressen. Endret 14.04.2023 kl. 16.41.