Tredobling i tallet på adopterte som vil ha hjelp

Ifølge VG kommer økningen etter at sakene om ulovlige adopsjoner ble kjent i mediene.

– Det er adopterte som lurer på om deres adopsjonshistorie kan være falsk, som trenger hjelp til å finne ut av om deres adopsjon er ulovlig eller som trenger hjelp til tolk eller bistand til en tilbakereise til opprinnelseslandet, forteller Diana Fynbo i Adopsjon i Endring.

Det kommer også henvendelser fra adoptivforeldre som vil vite hva de kan gjøre for å støtte sitt barn eller trenger råd, ifølge ressurssenteret.

Vil ha kriseteam

Senteret har etterlyst et kriseteam for adopterte.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) betegner det overfor VG som urovekkende at ressurssenteret opplever stor pågang, men ikke har ressursene som trengs. Hun viser samtidig til at 3,5 millioner kroner er satt av til arbeidet med oppfølging og tiltak for adopterte.

– Jeg forventer at Bufdir, som adopsjonsmyndighet med ansvar for etteradopsjon, sørger for å innrette tjenestetilbudet på en slik måte at adopterte som tar kontakt, ivaretas på en god måte, skriver Toppe i epost.

VG har bedt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en kommentar, men direktoratet viser til statsråden.

Eksternt utvalg

Tidligere i år varslet barne- og familieministeren at et eksternt utvalg skal granske utenlandsadopsjoner til Norge.

Utvalget vil gå gjennom historiske adopsjoner fra alle aktuelle land, tilbake i tid og fram til i dag. Statsråd Toppe har anslått at de vil gå tilbake til 80-tallet, og kanskje også 70-tallet. De skal etter planen legge fram sine svar i 2024.

Toppe åpner også for at utvalget kan se på enkeltsaker, dersom det blir nødvendig.

Siden slutten av 1960-tallet er mer enn 20.000 barn adoptert fra utlandet til Norge. Men de siste 10-15 årene har antallet utenlandsadopsjoner falt betydelig.

(©NTB)