Nyheter

Frykter at den politiske uroen vil splitte jødiske familier

DET MOSAISKE TROSSAMFUNN: Den politiske uroen i Israel vekker bekymring i den jødiske menigheten i Oslo. Striden kan føre til hat og splittelse som skjærer tvers gjennom familier, og i verste fall borgerkrig, frykter rabbiner Joav Melchior.

– Fetteren min var våken i hele natt og fulgte med på israelske nyheter. Nå er det hundretusenvis av mennesker som demonstrerer. Det som står på spill, er det israelske demokratiet, sier Ervin Kohn.

Vårt Land besøker Det mosaiske trossamfunn i Oslo, hvor Kohn er forstander. Ledelsen i synagogen og to unge jødiske veivisere har nettopp avsluttet et møte med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Temaet var regjeringens arbeid mot antisemittisme, men samtalen kom også inn på den politiske situasjonen i Israel.

I flere måneder har det vært protester mot statsminister Benjamin Netanyahus regjering på grunn av et lovforslag som vil begrense høyesteretts makt i landet. I helga eskalerte protestene, og mandag lammet en landsomfattende storstreik flyplasser og havner i landet.

I anledning at utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkjer Det mosaiske trossamfunnet.

Rabbiner Joav Melchior forteller at protestene mot Israels regjering var tema i prekenen hans på lørdag.

– Vi er bekymret for det som skjer, for det kan eskalere til mer hat og splittelse. Det kan bli borgerkrig, sier han.

Omtrent alle i menigheten har venner, og noen også familie, i Israel. Styreleder Ronen Bahar er født og oppvokst der, barn av to foreldre som flyktet fra Egypt få år etter at den israelske staten ble opprettet i 1948.

– Jeg har to brødre som demonstrerer mot regjeringen, og en som mener at Netanyahu har rett. De kommer ikke til å feire pesach sammen, sier han.

– Det er sjelden vi har en sånn krangel i familien. Spørsmålet om å støtte eller ikke støtte – det går veldig dypt, fortsetter Bahar.

– Det handler om identitet, legger Melchior til.

Huitfeldt: – Bevis på at det er demokrati

Saken debatteres blant jødiske menigheter i Europa: Noen har gått ut mot Netanyahu-regjeringen, mens andre mener at man må unngå å blande seg i Israels interne politikk, forklarer Melchior.

Det mosaiske trossamfunn i Oslo unngår å tone flagg i politiske saker – også denne. Det er et bevisst valg for å gi plass til alle jøder i Oslo i ett og samme trossamfunn.

Den norske regjeringen har derimot tatt tydelig stilling til lovforslaget.

– Demonstrasjonene vi så i går kveld, er et uttrykk for den voldsomme motstanden i Israel mot de pågående rettsreformene. Dersom rettsreformene gjennomføres, vil det svekke det israelske demokratiet, sa Huitfeldt til NTB mandag.

Støre-regjeringen har ført en skarpere politikk overfor Israel enn Erna Solbergs regjering gjorde, blant annet med innføring av krav om merking av varer fra bosettinger, som ble møtt med sterke reaksjoner fra Israels utenriksdepartement. Huitfeldt har også tatt til orde for å vurdere Norges engasjement, med bakgrunn i den israelske regjeringens bosettingspolitikk.

I anledning at utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkjer Det mosaiske trossamfunnet.

Samtidig er hun tydelig på at jøder i Norge ikke skal måtte svare for det den israelske regjeringen gjør.

– Det som foregår i Israel nå, er jo et bevis på at det er et demokrati hvor det finnes ulike oppfatninger. Og det gjenspeiles nok også hos folk med jødisk tro i Norge, sier Huitfeldt til Vårt Land.

---

Protestene i Israel

  • Benjamin Netanyahu (73) ble på nytt statsminister i desember etter det femte valget på fire år. Han har vært regjeringssjef i til sammen 16 år.
  • Netanyahus regjering er den mest ytterliggående og høyrenasjonalistiske i landets historie. Israel er 75 år i mai.
  • Varslede lovendringer har utløst store demonstrasjoner. Hundretusener har protestert i gatene, særlig i helgene, siden januar.
  • Deler av reformen er vedtatt. Etter planen skal nasjonalforsamlingen Knesset gjøre nye vedtak før politikerne tar vårferie ved påsketider.

---

– Kan ikke la være å ha et forhold til Israel

I desember la HL-senteret frem en undersøkelse som viste at konflikten mellom Israel og palestinerne har en negativ innvirkning på nordmenns holdninger til jøder også her hjemme.

De merker det gjerne når Israel er i nyhetene på grunn av sammenstøt på Vestbredden eller operasjoner på Gazastripen, forteller Kohn, Melchior og Bahar.

– Veldig mange i Norge tror at Israel er en ond stat, en stat som dreper sivile med hensikt. Man kan kritisere veldig mye av det Israel gjør, men når man forteller ting som ikke er sant, da har vi et problem, sier Melchior.

Å fortelle at vi ikke har noe med Jerusalem å gjøre, er å benekte historien og vår identitet

—  Joav Melchior, rabbiner

Han mener at norske medier av og til fremstiller Israel nærmest som en ond nasjon.

– De som er opptatt av palestinernes sak, mener gjerne at anklager om antisemittisme sitter litt for løst, at det kommer også når man kritiserer israelsk politikk. Hvor går grensa?

– Vi kjenner til flere som har fått tilbakemeldinger om at de er antisemittiske og hater jøder når de har prøvd å komme med politiske utsagn. Det er problematisk, sier Melchior.

I anledning at utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkjer Det mosaiske trossamfunnet.

Bahar understreker at de i menigheten passer veldig på å ikke stemple folk som antisemitter, også når de mener at enkeltuttalelser går over streken.

– Spørsmålet om hvor streken går, er ikke lett å svare på, men vi kan begynne med å si at det finnes en strek. At det ikke er slik at så lenge man kritiserer staten Israel, så kan man si hva som helst, sier Melchior.

Å sammenligne Israel med nazistene, demonisere et helt folk eller å fortelle en versjon av historien der jøder er helt fremmede i det hellige land, er blant tingene de tre reagerer på.

I anledning at utenriksminister Anniken Huitfeldt besøkjer Det mosaiske trossamfunnet.

– Jøder har en tilknytning til det landet. Å ha en mening om hvilken statsløsning man skal ha, er politikk. Men å fortelle at vi ikke har noe med Jerusalem å gjøre, er å benekte historien og vår identitet, sier Melchior.

– Hvorfor er det egentlig slik at hva folk sier om en stat på et annet kontinent, påvirker jøder i Norge?

– Jødedommen har sin vugge i Israel. Vi er en etnisk-religiøs gruppe som har sitt hjem i Israel, hvor vi er et urfolk. Jerusalem og Sion står sentralt i den jødiske tradisjonen, sier Kohn.

– Halvparten av jødene i verden bor i Israel i dag. Ønsker vi å være en del av den jødiske verden, så kan vi ikke la være å ha et forhold til Israel, sier Melchior.

– Men, vi er ikke en israelsk ambassade i Norge, legger han til.

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter