– Det er et utrolig viktig intervju med veldig store konsekvenser, men det oppleves utrygt, stressende og belastende.
Camilla Scharffscher Engeset snakker om asylintervjuer, som er intervjuene Utlendingsdirektoratet (UDI) gjennomfører med asylsøkere. Hun er spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna, og mener dagens system ikke er trygt nok for barn som ber om norsk hjelp.
– Det er vanskelig å sikre en helt trygg opplevelse med tanke på hvor viktig intervjuet er, men det er mulig å redusere mengden utrygghet og stress betydelig. Skal barn fortelle om tingene de har opplevd, er det helt avgjørende å sikre så trygge rammer som mulig.
[ Redd Barna: Dagens system er ikke trygt nok for barna ]
En påkjenning
Asylintervjuet er gjerne den eneste muligheten man har til å fortelle norske myndigheter hvorfor man trenger beskyttelse. Intervjuet, som har fått tilnavnet «the big interview», er dermed et svært viktig møte for dem som søker asyl i Norge.
Etter at en søknad om beskyttelse er levert til UDI, skal det i løpet av 14 dager gjennomføres et asylintervju, ifølge utlendingsforskriften. Men i praksis er ventetiden ofte mye lenger, skriver Statsforvalteren.
Men det er ikke ventetiden Camilla Scharffscher Engeset reagerer på. Hun forteller at barn beskriver intervjuet som en stor påkjenning – før, underveis og i etterkant.
– Det er veldig mye som står på spill, og de beskriver det som en ekstremt viktig eksamen. I tillegg er intervjuet i seg selv belastende ikke bare fordi barna er i en sårbar situasjon og at de må huske tilbake til traumatiserende opplevelser, men fordi de rett og slett frykter konsekvensene av det de sier, sier Redd Barna-rådgiveren.
Skal barn fortelle om tingene de har opplevd, er det helt avgjørende å sikre så trygge rammer som mulig
— Camilla Scharffscher Engeset, Redd Barna
Ber regjeringen ta grep
I et innlegg publisert i Vårt Land tidligere denne uka, skriver Engeset at Norge har «langt igjen for å sikre en prosess som er godt nok tilrettelagt». FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å bli hørt og å uttrykke seg fritt. Men for at dette skal innfris i praksis, må forholdene ligge til rette for det, mener Engeset.
– Vi mener barnekonvensjon ikke innfris godt nok. Det er helt avgjørende for disse barnas rettssikkerhet med tryggere rammere enn det vi har i dag.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at «Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas». Skal de innfri dette, har de en del å gå på, ifølge spesialrådgiveren.
– Det gjøres mye bra barnefaglig arbeid i utlendingsforvaltningen, men det må sikres bedre rammer. Regjeringen må sikre nødvendige ressurser, regelverk og prioriteringer.
Engeset lanserer tre grep: Det må stilles tydelige krav til kompetansen til alle som intervjuer barn. Hun ber også om bedre forberedelser i forkant og bedre oppfølging i etterkant. Hun trekker frem den såkalte barnehusmodellen, som hun mener har hatt positiv effekt på å sikre trygge rammer for avhør i saker der man mistenker vold og overgrep mot barn.
Modellen går ut på at barna skal få et tverrfaglig tilbud på ett sted, i et tilrettelagt og alderstilpasset miljø. På Island har modellen vært brukt for asylintervjuer med enslige mindreårige i flere år, og erfaringene er at barna både føler seg tryggere og forteller friere, ifølge Engeset.
Redd Barna ber regjeringen se til Island og barnehusmodellen.
– Det er ingen ting som tilsier at rammene rundt et asylintervju bør være svakere enn det de er for andre tilrettelagte avhør med barn.
[ Afghanske kvinner får ikkje asyl i Noreg på bakgrunn av kjønn ]
Departementet vil vurdere forslagene
Vårt Land har stilt en rekke spørsmål til justisdepartementet og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). De vil ikke svare på hvorfor rammene rundt andre tilrettelagte avhør med barn er sterkere enn for intervjuer med asylsøkende barn. De vil heller ikke kommentere barnas dyrkjøpte erfaringer med intervjuene.
Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) beskriver Redd Barnas rapport som «et nyttig bidrag», og forteller at departementet «vil vurdere forslagene». Det kan være behov for å innføre ytterligere tiltak for å ivareta barna, bemerker hun. Det er likevel «for tidlig å kommentere forslagene nærmere allerede nå».
Statssekretæren mener samtidig det er gjort mye for å trygge rammene rundt samtaler med barn. «Det er gjennomført en rekke tiltak, rettet både direkte mot barn, men også mot offentlig ansattes kunnskap, ferdigheter, arbeidsmetoder og tilgang på materielle ressurser», skriver Bergmål.
