– Det viktigste bidraget til jesuittene var livene deres

16. november 1989 er en dato verdt å merke seg i latinamerikansk historie. Og ikke minst i historien til jesuittene. El Salvador hadde stått i en blodig borgerkrig i et tiår som kostet livet til 75.000 mennesker. Ytterligere 7.000 forsvant i løpet av borgerkrigen, som varte i tretten år. Drapene på jesuittprestene ble avgjørende for signeringen av fredsavtalen som avsluttet borgerkrigen i 1992. Denne helgen er historien igjen aktuell, ettersom den spansk-colombianske spillefilmen What Lucia Saw (Llegaron de noche) om drapene vises på Cine Latino, en del av Bergen internasjonale filmfestival.

---

Jesuittordenen

• En orden for mannlige prester innen Den romersk-katolske kirke.
• Ordenen har lagt vekt på å gjøre en innsats for kirken ute i samfunnet.
• I dag har ordenen omtrent 15.000 medlemmer.
• Organisasjonen er direkte underlagt paven i Roma.

Kilde: Store norske leksikon

---

[ United Methodist Church beveger seg mot splittelse. Den kan formaliseres tidligst i 2025. ]

– Det var et enormt bidrag for jesuittene, for kirka og for det sentralamerikanske samfunnet, sier Ismael Melo.

Vårt Land møter ham i Bergen sentrum på et besøk til organisasjonene Norsk Folkehjelp og Raftostiftelsen. Melo er jesuittprest og jobber med menneskerettigheter i Honduras. Studietiden tilbrakte han imidlertid ved Universidad Centroamericana (det sentralamerikanske universitet) i El Salvador.

Bidro til internasjonalt press

Professor Ignacio Ellacuría var prest og rektor ved Universidad Centroamericana, og er en av de mest anerkjente akademikerne i El Salvador, Latin-Amerika og i Spania. Sammen med fem kolleger, var han talsmann for et forhandlet oppgjør mellom regjeringen i El Salvador og geriljaorganisasjonen Farabundo Martí National Liberation Front (FMLN).

Prestene fikk imidlertid aldri se krigen ta slutt. Tidlig morgen 16. november 1989 ble Ignacio Ellacuría og de fem kollegene vekket, tvunget ut til uteområdet ved universitetet og skutt. I tillegg ble vaktmesterens kone og datter drept på universitetsområdet.

Oppfattet som geriljaledere

Handlingene ble utført av Atlácati-bataljonen, en del av det salvadoranske militæret, og tilhørte regjeringen i El Salvador. Hendelsen fikk stor internasjonal oppmerksomhet og bidro til å legge internasjonalt press på USA for å få slutt på borgerkrigen. Jesuittdrapene bidro derfor til å avslutte fredsforhandlingene i 1991.

– Hovedgrunnen til at de ble drept er at de ble oppfattet som geriljaledere fra venstresiden, eller at de var for venstresiden. Det er relevant i El Salvador fordi de fundamentale årsakene til at universitetet kritiserte regjeringen den gangen som senere førte til borgerkrig, fortsatt er til stede den dag i dag, sier Hans Egil Offerdal.

Han er internasjonal rådgiver ved Universitet i Bergen og har selv studert teologi ved Universidad Centroamericana få år etter hendelsen. Han forteller at El Salvador fortsatt kjenner på konsekvensene av jesuittdrapene under borgerkrigen den dag i dag.

– I Latin-Amerika er dette en velkjent historie. Når jeg kom til OCA, av de som var på universitet, så snakket de nesten ikke om noe annet, sier Offerdal.

Borgerkrig

Det har de siste årene vært knyttet stor oppmerksom til saken, da en tidligere oberst ble dømt til 133 år i fengsel for fem av drapene, som første straffeforfulgte for handlinger under borgerkrigen. Han ble også dømt for drapet på en sjette jesuittprest, i tillegg til kokken hans og hennes 16-år gamle datter.

Det var nemlig hverken første eller siste drap på jesuittprester under borgerkrigen i El Salvador. I en tid preget av kald krig opplevde landet store konfrontasjoner mellom venstre- og høyresiden i politikken. Landet ble stående midt mellom de to store verdensideologiene under Den kalde krigen, kapitalismen og kommunismen. Den sterke polariseringen ble forsterket av elitens manglende vilje til å ta tak i de store sosiale forskjellene i landet. Til slutt førte det til full borgerkrig mellom høyreorienterte regjeringer og venstreorienterte geriljaer.

Det var mens krigen raste at jesuittprestene engasjerte seg i å løse konflikten mellom de to sidene.

Mens det skjer konstante brudd på menneskerettigheter kommer minnet etter martyrene alltid til å være viktig

—  Padre Islamel Melo

Avgjørende for fredsavtale

For Padre Melo var drapet på jesuittene et stort tap. Flere av de drepte var hans egne lærere, og andre bodde han med i et fellesskap på universitetet. Han forteller at drapene hadde stor innvirkning i El Salvador og den sentralamerikanske verden, og ble avgjørende for signeringen av fredsavtalen i 1992.

– Jesuittenes største bidrag i fredsarbeidet var livene deres, sier presten.

Videre forteller han at minnet etter jesuittene har vært spesielt til stede på universitetet og bidro til at Universidad Centroamericana har hatt åpne dører til det salvadoriske samfunnet, spesielt til de fattige.

– Minnet etter martyrene er fortsatt aktuelt fordi de ga sitt liv for fred, rettferdighet og menneskerettigheter, sier presten.

[ Returnerer til KrF: Blir Olaug Bollestads rådgiver ]

Offerdal forteller at Universidad Centroamericana i dag fortsatt er en av de sterkeste kritikerne av regjeringen.

– Så sånn sett er historien veldig lik, konstaterer han.

Konstante brudd på menneskerettigheter

Padre Melo mener det fortsatt er viktig å snakke om historien til jesuittprestene. Slik som Offerdal, legger han vekt på at det fortsatt finnes sosial ekskludering og diskriminasjon i Latin-Amerika.

– Så lenge det fortsatt ikke er fred i El Salvador og Sentral-Amerika, og det skjer konstante brudd på menneskerettigheter, kommer minnet etter martyrene alltid til å være viktig, avslutter han.