Klimapanelet summerer: Endringene slår hardere. Valgene vi gjør, blir bare viktigere

– Dette er den store diskusjonen globalt, sier Vidar Helgesen.

Han leder et utvalg som skal komme med anbefalinger til hvordan Norge kan yte selv og bidra til mer penger til klimafinansiering og klimainvesteringer. Penger fra rike land skal erstatte tap og skade for de som rammes hardest av klimaendringene, og også til utslippskutt og tilpasning til nye klimaforhold i land som har små ressurser og har bidratt lite til verdens utslipp.

Helgesen var klima- og miljøminister (H) i 2015–2018 og er nå direktør for Nobelstiftelsen. Utvalget jobber på oppdrag for Kirkens Nødhjelp og flere andre store humanitære organisasjoner. Helgesen understreker at klimakrisen skaper en usikker verden ikke bare miljømessig, men også økonomisk, og at tapene vi styrer mot i framtida er mye større enn den klimafinansieringen som trengs nå.

– Norge er i en særegen situasjon som har tjent så mye penger det siste året på resultatene av krigen i Ukraina, og med en virksomhet som bidrar til å ødelegge verdens klima, sier Helgesen.

Vil påvirke kloden i tusenvis av år

Mandag lanserte FNs klimapanel synteserapporten som trekker opp linjene fra tre foregående rapporter i det som kalles sjette syklus i panelets historie.

Den globale temperaturen er nå 1,1 grader høyere enn den var i tida 1850–1900. Panelet slår fast at virkningene av oppvarmingen inntreffer ved lavere temperaturer enn tidligere beregnet. Valgene som tas dette tiåret, vil påvirke kloden i tusenvis av år. Framover vil enhver økning i temperatur gi flere og mer intense ekstremhendelser, og også gjøre det vanskeligere å få til en klimarobust utvikling, er noen av hovedpoengene i syntesen.

Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, understreker i en pressemelding at klimakrisen er dypt urettferdig. Miljødirektoratet viser til at hvis CO₂-utslipp som gir en oppvarming på 1,5 grader tilsvarer 20 kakestykker, er 17 av dem allerede «spist». Av disse kakestykkene har Nord-Amerika og Europa spist sju, mens Afrika har forsynt seg med bare ett.

De tre gjenværende kakestykkene, er det mange som har lagt planer for å benytte.

Enorme skader

Malawi er et av landene som rammes hardt av klimaendringene, senest i syklonen Freddy, som har krevd over 400 menneskeliv i landet og feid bort hjem og avlinger som skulle sikre mat det kommende året. Håvard Hovdhaugen er landdirektør for Kirkens Nødhjelp i Malawi. Han har vært i landet i fem år og dette er den fjerde tropiske syklonen i hans tid.

– Denne er kanskje den verste av alle, og gjorde vanvittige skader. Det bøndene her sier, er at naturkatastrofene kommer hyppigere, og de ekstreme værforholdene blir mer usikre og ustabile enn for ti år siden.

I løpet av seks dager kom det regn tilsvarende seks måneders nedbør.

– Da ser vi urettferdigheten som påpekes av FNs klimapanel, når et land som Malawi rammes så ekstremt hardt og bidrar så lite til klimaendringene, sier Hovdhaugen.

FN har anslått at 500.000 malawiere vil trenge bistand i lang tid framover på grunn av syklonen. 360.000 mennesker har mistet hjemmet sitt og bor i midlertidige leirer. Kirkens Nødhjelp går inn med 2,5 millioner kroner fra sitt katastrofefond for å gi folk penger til å kjøpe mat, for å bidra til rent vann og sanitærforhold i leirene, og sikkerhet. Ifølge Hovdhaugen øker kjønnsbasert vold i situasjoner som den syklonen har skapt.

[ Oppretter klimautvalg med eks-statsråd i spissen ]

Langt mindre enn Norges ekstrainntekter

Utvalget som Vidar Helgesen leder, kommer med sine anbefalinger 24. april. Seniorrådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp forteller at utvalget ble satt ned fordi det er nødvendig å tenke nytt for å få vri finansstrømmene i en mer bærekraftig retning.

Ifølge FNs klimapanel må beløpene som rike land bidrar med til klimafinansiering, økes med mellom 3 og 6 ganger beløpet som går til klimafinansiering i dag.

Helgesen mener at mye av pengene kan komme fra privat kapital. Men mens Afrika har 60 prosent av verdens potensial for solenergi, har investeringene gått ned de siste årene. Å investere i fattige land innebærer større risiko for investorene. Nylig kom USA med en støttepakke til grønne investeringer gjennom sin Inflation Reduction Act, som antagelig trekker mer investeringer dit. Kina har lenge gitt subsidier til grønne investeringer.

– Europa kommer til å svare på den amerikanske støttepakken. Det vil gi sterke subsidier til fornybar energi i USA, Europa og Kina, men ikke de landene som har mest sol, sier Helgesen.

Derfor mener han at offentlig kapital trengs for redusere risikoen i fattigere land.

– Hva skal til for at politikere vil prioritere dette?

– Politiske ledere har et ansvar for å tenke ikke bare på øyeblikket, men å se framover og lytte til forskerne, og agere i tråd med det.

Helgesen viser til at et anslag som en tung internasjonal ekspertgruppe har gjort på hva som trengs av offentlige midler for å utløse de nødvendige private investeringene, er 300 milliarder kroner fra den rike verden.

– Det er mindre enn det Norge har fått av ekstrainntekter på et kvartal i fjor, sier Helgesen.

---

Helgesen-utvalget

• Vidar Helgesen leder et utvalg som skal komme med nye ideer og løsninger for bedre klimafinansiering.
• Utvalget er etablert av Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Caritas Norge, Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen.
• Klimafinansiering er en samlebetegnelse for penger som skal gå til å kutte utslipp og tilpasse seg et endret klima.
• Utvalget kommer med sine anbefalinger 24. april.
• Kilde: Vårt Land og panorama.no

---